DEBATT: Boldbooks-gründer Kristin Over-Rein mener forslaget til Boklov er basert på gamle strukturer.
Kulturdepartementet har i disse dager et forslag til Boklov på høring. Boklovens hovedformål er “å sikre at det skapes en mangfoldig norsk litteratur”.
Da jeg leste høringsnotatet ble jeg et øyeblikk positivt overrasket, fordi det står innledningsvis:
“Departementet foreslår en boklov som setter leserne og forfatterne i sentrum. Forfatterne skaper litteraturen, og arbeidsvilkårene for forfatterne avgjør om de kan skrive og til en viss grad hva de kan skrive.”
Det er jeg veldig enig i. Så jeg var spent på å lese videre hvilke litteraturpolitiske grep som foreslås for å skape dette mangfoldet av forfatterstemmer og gi forfatterne gode arbeidsvilkår.
Høringsnotatet belyser også at de tradisjonelle mellomleddene har mistet sin betydning:
“Mens det er åpenbart hvorfor leserne og forfatterne er i sentrum i litteraturpolitikken, er det ikke gitt at «mellomleddene» forlag og bokhandel skal ha en så sentral posisjon.”
Likevel måtte jeg skuffet konstatere at forslaget til boklov likevel viser seg å fokusere nettopp på mellomleddene forlag og bokhandel – og ikke på forfattere og leserne. Var det ikke de som skulle settes i sentrum?
Svarene på dette mangfold av forfatterstemmer som ønskes i litteraturpolitikken, er stort sett de samme gamle.
Fastpris på bøker trekkes fram som avgjørende for å få dette til. Det er ganske rart, all den tid at det faktisk ikke finnes dokumentasjon på at fastpris fører til at det skapes et mangfold av bøker (ref. Menon Economics, som skrev en utredning om bokbransjen i fjor).
Argumentet som brukes for fastpris som litteraturpolitisk tiltak (og dermed unntak fra konkurranseloven), er at det gir forfatterne forutsigbarhet. Det gir jo ingen mening, fordi forfatternes royalty er egentlig en provisjonslønn. De får betalt per solgte bok. Ikke en engangssum som gjenspeiler jobben som er gjort, som er vanlig innen teater og film. Det er ingenting forutsigbart med bokforfatternes økonomi. Er det forutsigbarhet forfatterne vil ha, eller er det en anstendig betaling for verdien de har skapt?
Da er vi over på Normalkontraktene, altså forlagsavtalen som forfatteren får ved en bokutgivelse. Det er også et punkt i lovutkastet.
Høringsnotatet sier at Normalkontraktene skal sikre forfatterne likhet og trygghet. Avtalen skal riktignok gi forfatterne en minstebetaling i form av en garantisum, men denne garantisummen er jo basert på størrelsen på førsteopplaget, og den har ikke forfatteren noen påvirkning på. Et førsteopplag på 500 bøker gir forfatteren rundt 10 000 kroner i utbetaling. Det er ikke mye økonomisk trygghet i det. Og man må vel leve under en stein for å tro at alle forfatterne får like avtaler i praksis?
Kulturdepartementet trekker fram at forfatternes arbeidsvilkår er viktig og viser til åndsverksloven som “gir opphaver rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett”. Bokloven kunne vært en gyllen anledning til å sikre at forfatteren får anstendig betalt for jobben som gjøres. Likevel vil ikke departementet mene noe om forfatterøkonomien, siden forfatterne er representert ved organisasjoner i forhandlinger om normalkontrakten, og “anser at eksisterende fremforhandlede normalkontrakter gir uttrykk for et vederlag som er rimelig”.
I lovutkastet foreslås det å regulere inntektsfordelingen mellom forlag og bokhandel gjennom en mulig avanseregulering med en minimums og maksimums forhandlerrabatt. Men dette gir jo ikke noe ekstra til forfatterne, som skal stå i sentrum for Bokloven. Spørsmålet er om det heller burde til en regulering av inntektsfordelingen mellom forfatter og forlag.
For å kunne leve av å skrive bøker er selvpublisering en stadig mer attraktiv løsning, noe som også nevnes i høringsnotatet: “Mens forlagenes posisjon tidligere i stor grad handlet om å tilby et produksjons- og distribusjonsapparat, er det i dag fullt mulig for en forfatter å både produsere og distribuere bøker på egen hånd. Selvpubliseringen har blitt profesjonalisert, og utgivelsene får mer oppmerksomhet.”
Likevel er hele lovforslaget basert på den tradisjonelle kjeden forfatter–forlag–bokhandel– leser, og tar ikke innover seg at forfatter– leser i mange tilfeller er de to eneste aktørene. Interessant er det også de samme to aktørene som Bokloven vil sette i sentrum, men det finnes ingen tiltak som gjenspeiler dette. Tvert imot forutsettes forfattere som gir ut selv og selger direkte til leserne sine å måtte innordne seg en obligatorisk boklov.
BoldBooks sitt høringssvar til forslag om Boklov kan leses på regjeringen.no.
KRISTIN OVER-REIN
gründer og daglig leder av BoldBooks AS
