DEBATT: Den norske bokloven vil bidra til å sikre en fungerende struktur for produksjon og distribusjon av fag- og lærebøker i Norge, skriver Arnstein Bjørke.
Gjennom dette er den med på å styrke kunnskapsutviklingen vår. Ved å inkludere fag- og lærebøker i loven samtidig som det åpnes for salg av pakker med ulike formater av samme tittel i fastprisperioden, sørger regjeringen for at lovens viktigste målgrupper blir hørt.
I arbeidet som ledet opp til den nye loven hentet regjeringen inn innspill fra en rekke aktører. Det ble presisert at de to viktigste målgruppene i loven er leserne og forfatterne. Begge disse gruppene ga svært tydelig prioriteringer i sine høringssvar til regjeringen. Studentene, forskerne og fagbokforfatterne mente det var nødvendig at fag- og lærebøker er en del av den norske bokloven.
Det samme mente også Språkrådet, Kulturrådet, Forfatterforeningen, Direktoratet for høyere utdanning og kunnskap, Forskerforbundet, Samskipnadsrådet, studentsamskipnadene, Universitets- og høyskolerådet, lærested, kommuner og fylkeskommuner og flere forlag.
Forleggerforeningen, på sin side, påstår at fastpris vil gi et dårligere tilbud til studentene. Vi mener dette er en dårlig begrunnet påstand.
Når bokloven nå er offentliggjort, er Norsk studentorganisasjon (NSO) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) svært fornøyde med at fag- og lærebøker er inkludert i loven. I Khrono omtaler Arne Vestbø i NFFO inkluderingen av fag- og lærebøker som «et veldig viktig virkemiddel, særlig for å sikre norsk fagspråk». Maika Godal Dam i NSO uttaler at loven bidrar til at studenter over hele landet får tilgang til pensum. Hun trekker også fram campusbokhandelens rolle i dette arbeidet.
Studentene ønsker faglitteraturen sin tilgjengelig i både analoge og digitale format. Men må de velge, foretrekker de å lese bøker på papir. Det er slik de mener de lærer best. Bokloven tar høyde for dette ved å åpne for samlepakker med nye digitale og trykte bøker. Den legger med dette til rette for at vi tar vare på en fungerende struktur for produksjon og distribusjon av fag- og lærebøker, samtidig som vi har mulighet til å drive innovasjon og utvikling av digitale løsninger.
Det er ikke et hovedmål for bokloven at studenter skal tilbys å abonnere på komplette strømmeløsninger med norske læremidler hvor all litteraturen de trenger er inkludert. Dette har heller ikke studentene etterspurt eller lagt vekt på i høringen.
Studentene er tydelige på at de ønsker bokhandlere på campus. De vil ha muligheten til å velge hvordan de skal skaffe seg pensum. De vil kjøpe i bokhandel, på nett, brukt av medstudenter eller låne på bibliotek. De vil ha både digitalt og papir. Når vi nå får en boklov som inkluderer fag- og lærebøker, har vi muligheten til å gi dem dette. Dette krever godt samarbeid i bransjen, og at også det digitale innholdet gjøres tilgjengelig for salg, sammen med papirbøkene.
Akademika støtter den nye loven og mener det er positivt at studentenes og fagbokforfatternes interesser er tatt vare på. Vi ser fram til å fortsette å tilgjengeliggjøre faglitteratur til studenter og alle som har behov for påfyll av kunnskap.
ARNSTEIN BJØRKE
Daglig leder i Akademika AS
