Hva vil bokloven bety for indier/selvpublisister?

Trond Vernegg (foto: Kristin Linnea Backe)

Trond Vernegg deler noen foreløpige betraktninger.

Kultur- og likestillingsdepartementet fremla 18. august departementets forslag til boklov. Med forslaget fulgte et høringsnotat på 52 sider. Flere spør om bokloven vil ha betydning for den stadig økende forfatter- og utgivergruppen indier/selvpublisister. Betraktningene nedenfor må leses i lys av at de gjelder et lovforslag, ikke en vedtatt lov. Videre legger lovforslaget opp til at Kultur- og likestillingsdepartementet skal gi forskrifter knyttet til en rekke av lovens paragrafer. Loven vil regulere de overordnede prinsipper for det norske bokmarkedet, mens detaljer overlates til forskrifter. Disse detaljene kan være viktige nok.

Det meste av den organiserte bokomsetningen i Norge reguleres i dag av Bokavtalen mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Bokavtalen er viktig for bok-Norge, men binder bare de to nevnte foreningenes medlemmer. Bokloven er viktig fordi den er bindende for alle – i hvert fall de aller fleste – aktører, også indier og selvpublisister. Loven vil erstatte forskrift om unntak fra konkurranseloven, en forskrift med unntak som det etablerte bok-Norge nyter godt av. Lovforslaget legger naturlig nok opp til større likebehandling av aktørene.

Boklovens formål er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur og å sikre god tilgjengelighet til litteraturen for alle i Norge. Loven skal ivareta forfatter- og leserinteresser og legge til rette for et mangfold av aktører. Jeg leser høringsnotatet slik at departementet er vel kjent med de pågående endringene i litteratur-Norge og anerkjenner at fremveksten av indier/selvpublisister er en del av denne utviklingen.

Det fører i denne omgang for langt å gå inn på alle lovens enkeltparagrafer, og jeg begrenser meg derfor her til dem jeg synes er viktigst for indieforfatterne/-utgiverne. Jeg vil dog bemerke at mitt inntrykk er at indiene i altfor stor grad identifiserer seg som forfattere og glemmer at de også er utgivere – «forlag» – med alt det fører med seg. Av arbeid, rettigheter. Og plikter.¨

Vi finner den første «anerkjennelsen» av indier/selvpublisister allerede i lovforslagets §2, der det en leverandør  defineres som «privatperson eller  virksomhet som utgir bøker med ISBN-nummer». En forhandler – typisk en bokhandel – defineres som «virksomhet som selger bøker til sluttkunde i eksemplarsalg, fysisk eller digitalt.

Betydningen av definisjonene av «leverandør» og  «forhandler» ser vi i lovens §6 «Plikt til å skaffe og levere papirbøker og e-bøker». I paragrafen bestemmes at en forhandler som har omsetning av papirbøker som kjernevirksomhet skal skaffe papirbøker som en leverandør lagerfører. På samme måte skal en leverandør etter bestilling fra en forhandler levere slike. Den foreslåtte teksten sier intet om betingelser, for eksempel rabatter og andre leveringsbetingelser fra leverandør til forhandler – rabatten ligger vel idag i vanligvis området +-50 prosent.  Enkelte ønsker seg nok en langt mer detaljert lovregulering, men jeg minner om det jeg skrev tidligere: Det er de overordnede prinsipper som lovfestes. Detaljene kommer kanskje i forskrifts form, men det er alltid grunn til å spørre hvor langt regelgiver ønsker å detaljregulere en bransje i stadig endring. Det viktigste; slik jeg leser lovutkastet, er at indier/selvpublisister vil nyte godt av og være forpliktet av skaffe- og leveringsplikten.

Etter bokavtalen mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen gjelder det en fastprisperiode som medlemmene er bundet av. Kort fortalt innebærer dette at prisen på boken ikke kan nedsettes i utgivelsesåret og før 30. april året etter. En rekke land har fastprisperioder for bøker – blant annet Tyskland og Frankrike – for en mye lengre periode enn i Norge, for eksempel 18 eller 24 måneder. I lovforslaget legges det frem to alternativer, en fastprisperiode på henholdsvis tolv eller atten måneder. Det er også spørsmål om når fastprisperioden skal begynne, fra utgivelsesdatoen eller slutten av utgivelsesåret, og om fastprisperioden skal gjelde verket eller om hvert format (papirbok, e-bok, lydbok) skal ha egne fastprisperioder. Høringsrunden – fristen for å si noe er 18. november i år – og den videre lovbehandling vil vise hva resultatet blir.

Litteraturabonnementene betyr mye for norsk litteratur fordi de viser litteraturens bredde i bokhandlene. I det organiserte eller tradisjonelle bokmarkedet – jeg bruker det uttrykket for bokomsetningen som omfattes av Bokavtalen – kjøper forhandlerne (bokhandlene) førsteeksemplarer av et stort antall utgivelser – bøker innkjøpt i Kulturrådets innkjøpsordninger – til spesiell rabattert pris. Lovutkastets §8 sier at leverandører – altså også indier/selvpublisister – kan samarbeide om å tilby forhandler forskjellige typer litteraturabonnement. Jeg har ikke sett eksempler på at indier/selvpublisister har gjort dette, men nå ser det ut til at muligheten kan bli lovfestet. Det åpner for at indier/selvpublisister kan gå sammen og tilby litteraturabonnementer. Det er positivt.

Alle som har vært i nærheten av bokomsetning vet at frakt og leveringsbetingelsene betyr mye. Her sier ikke departementet mer i lovutkastet enn at det ber om forskriftshjemmel i §10 for «felles standardbetingelser for betaling, frakt og levering ved bokomsetning». Hva departementet tenker om dette, får vi altså ikke vite nå.

Et viktig stridstema blant aktørene i bransjen er om det for papirbøker skal lovfestes en maksimalsats og en minimumssats for innkjøpsrabatt fra leverandør til forhandler. Svaret på dette får vi neppe før et godt stykke ut i lovbehandlingen.

I sum synes jeg indier/selvpublisister og andre med tilknytning til slike utgivelser har all grunn til å være fornøyd med lovforslaget kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen legger frem. Inkludering: Skaffe- og leveringsplikt, fastpris, åpning for litteraturabonnementer. Lovforslaget og høringsutkastet inkluderer og åpner på en helt ny måte for indier/selvpublisister som aktører i bok-Norge. Det viktigste; slik jeg leser lovutkastet, er at indier/selvpublisister vil nyte godt av og være forpliktet av skaffe- og leveringsplikten. Departementets anerkjennelse av denne utgivelsesformen er også i seg selv viktig. Det bør departementet og dets utredere få ros for.

Og som alltid, vi kan alle gi våre innspill i høringen.

TROND VERNEGG

 

Les også:

Tage Pettersen: – Leserne er ikke blitt hørt

Tuva Ørbeck Sørheim: De store forlagene legger premissene

Anne Schiøtz: Bokloven må først og fremst komme leserne til gode

Åse Ryvarden: Myter og fakta om strømming

Per Nordanger: Allmennbokforleggeri på liv og død

Anne Schiøltz: – Forskjellsbehandler ikke forlagene

Torstein Tvedt Solberg – Boklov på oppløpssiden

Arnstein Bjørke: Bokloven handler ikke først og fremst om forlag og bokhandel

Kommentar: Kostbart lastverk

Arnstein Bjørke: Bokloven styrker kunnskapsutviklingen

Tage Pettersen: Bokloven er feil medisin

Alexander Even Henriksen: – Bokloven ødelegger det største vekstområdet

Heidi Austlid: – Bokloven bør endres

Anne Schiøtz: – Oppsiktsvekkende og bekymringsfullt

Kommentar: Fastpris med skjøteledning

Ina Marie Finnerud, Arne Vestbø: Studenter og forfattere sier ja til fastpris

Ingvild K. Brodal, Heidi Austlid: Fastpris vil gi dårligere tilbud til studentene

Stortingsproposisjonen: Slik blir Bokloven – BOK365.no

Eystein Hanssen: – Forbauset over boklov-lekkasjer

Edmund Austigard: – Fastprisen og ikke-diskriminering i lydfeltet er det viktigste

Lars Mausethagen: Husk pensumboken. Husk fastpris.

Kristin Over-Rein: Setter ikke forfatteren i sentrum

Heidi Marie Kriznik, Eystein Hanssen: – Det er et styrt valg av litteratur

Widar Løw Trondsen: – Ny boklov hindrer ikke utnyttelse av forfattere

Eystein Hanssen: – Boklov vil gi sårt tiltrengt opprydning

John Thomasgaard: – Flott at 12,5-prosenten fjernes

Vidar Lund: Etterlyser leser-perspektivet

Arne Magnus: – Vi må ikke bli navlebeskuende

Heidi Austlid, Arnstein Bjørke: Kampen om campus

Alexander Løken: – Bøker er ikke metervare

Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet

Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen

Marie Lexow: – En ren kartellavtale

Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven

Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen

Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet

Arne Svingen: – Ønsker leseombud

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies