Myter og fakta om strømming

(foto: iStock)

DEBATT: Mangfold og bredde i det norske bokmarkedet er ikke avhengig av strømming av bøker, skriver Aschehoug-direktør Åse Ryvarden.

Strømmetjenestene og strømming av lydbøker til de norske lytterne har vært debattert i forbindelse med den nye bokloven. Kraftfulle påstander har kommet, særlig fra aktører med store internasjonale, kommersielle eiere bak seg. Deres hensikt synes å være følgende: Å skape et vrengebilde av virkeligheten.

Nordmenn elsker å lytte til lydbøker, og vi har en rekke tjenester som tilbyr abonnement. Publikum elsker først og fremst krim og underholdningslitteratur, og barnebøker er også blitt stadig mer populære. Hvordan skal vi sørge for at flest mulig lyttere får et best mulig tilbud og at vi har en god og rettferdig konkurranse i dette markedet? Det er på tide å knuse noen myter og peke på fakta.

1. Mangfold og bredde i det norske bokmarkedet er ikke avhengig av strømming av bøker. Strømming er en digital distribusjonsform av et sekundærformat, det vil si av bøker som alt er utgitt originalt i et annet format. Det norske litterære systemet med boklov, innkjøpsordninger, ulike støtteordninger, og et mangfold av forfattere, forlag og bokhandlere sikrer nyskaping, utgivelsesbredde og spredning av litteraturen. Vi trenger ikke, og kan ikke belage oss på, strømmetjenestene, for å ivareta bredden i norsk litteratur.

2. Forlagseide strømmetjenester bidrar ikke til å begrense tilbudet til publikum. Samtlige strømmetjenester har store kataloger med titler fra mange ulike forlag. Også Aschehoug ønsker å ha distribusjonsavtaler med alle de ulike tjenestene og har inngått slike. Det gjelder også Storytel. Vi ser at våre forfattere blir lyttet til i stort monn i denne tjenesten og at dette gir både forlaget og våre forfattere betydelige inntekter. Bestselgerlistene det blir vist til gir ikke et fullstendig bilde av faktisk lytting og på tross at vi ikke er eier av Storytel er Aschehougs markedsandel i tjenesten voksende. I bokloven er det lagt opp til eksemplarsalg av lydbøker fra alle forlag. Dette vil føre til et fullstendig tilbud i alle strømmetjenester.

3. Fabel velger ikke bort andre forlag – og eierforlagene har ikke prioritet.  Aschehoug har en sterk posisjon innenfor krim- og underholdningslitteraturen, og barne- og ungdomslitteraturen og har en høy markedsandel i disse sjangerne. Når nettopp denne litteraturen er mest populær blant lytterne i strømmetjenestene, er det naturlig at vi også har en sterk posisjon både i Fabel og i andre tjenester. Det er altså porteføljen, og ikke eierskapet, som er årsaken til at våre bøker topper listene over de lydbøkene det lyttes mest til. Utvalget i Fabel er dessuten stort, og Aschehoug tapte faktisk markedsandeler i Fabel i fjor. Dette skyldtes at Fabel tok inn et høyt antall nye titler fra ulike forlag, for nettopp å kunne gi leserne et stort og bredt tilbud. Det er tjenestens profil og kundenes preferanser som styrer hva Fabel tar inn. Så nei, det stemmer ikke at de velger bort andre forlag.

4. Strømming er et kommersielt sekundærmarked for noen få sjangere som gjør det svært bra. Vi kan ikke basere en bokøkonomi på at en forfatter skal lykkes i dette formatet, som på tross av sin store popularitet, også har sine klare begrensninger. Det er mange typer utgivelser, alt fra strikkebøker til tunge fagbøker, som ikke egner seg for lydformatet. Strømmeøkonomien et viktig for de populære sjangerne, mens for resten av litteraturen har den liten eller ingen betydning. Det gjelder dessverre også for den store bredden av skjønnlitterære forfattere som sjelden får høye lyttertall. Disse realitetene må vi ta med oss når vi diskuterer både innrettingen av den markedsplassen strømmemarkedet er, men også med hensyn til hvordan vi skal legge til rette for videreutvikling av både forretningsmodeller og differensiering av tjenestene.

Vi er i den situasjonen at av de fem etablerte tjenestene i Norge er hele tre eid av internasjonale aktører, nemlig Storytel, Nextory og BookBeat. Den siste eid av Bonnier. Fabel og Ebok Premium er norskeide. Det er verdt å merke seg at det danske mediekonsernet Politiken, som er hovedeier i Kagge, også er eier av en strømmetjeneste. Hvem vet når den dukker opp i Norge?

Konkurransen mellom tjenestene er med på å gi lytterne et godt tilbud, med store og brede kataloger. Jo større forskjeller det er mellom tjenestene, jo bedre er tilbudet til lytterne. Forskjellene vil være med på å skape tjenester med ulike profiler. Det er avgjørende at tjenester med ambisjoner om å tilby godt norsk innhold til lytterne og bærekraftige betingelser til de norske forfatterne og forlagene kan konkurrere med innhold som konkurransefortrinn. Om bare ressurser til markedsføring fra dype, internasjonale lommer avgjør konkurransen, blir det de rikeste utlendingene som får vinne frem. Da er veien kort til monopolsituasjonen vi ser i musikkmarkedet. Det er ingen tjent med.

Åse Ryvarden, Aschehoug

 

0 Shares