DEBATT: Anne Schiøtz svarer Spartacus-forlegger Per Nordanger.
Hovedformålet med virkemidlene i bokloven, må først og fremst være å gi leserne best mulig tilgang til en stor bredde av litteratur – ikke å beskytte bokhandel eller forlag. Det klarer ikke Nordanger å vise hvordan avanseregulering skal gjøre.
Les Per Nordangers innlegg: Allmennbokforleggeri på liv og død
For å innføre et så inngripende tiltak som avanseregulering, bør det foreligge en grundig utredning som dokumenterer behovet for tiltaket, hvordan det vil kunne bidra til å nå lovens formål, og hvilke positive og negative konsekvenser det vil kunne ha. En lik utredning mener vi ikke foreligger i dag. Menon-rapporten er et innspill til dette. At Nordanger fortsetter å slenge frem påståstander uten noen som helst form for dokumentasjon, hjelper imidlertid lite.
Kan ikke innføre reguleringer i lov på bakgrunn av udokumenterte påstander
Ja, Menon-rapporten er utarbeidet på bestilling fra Bokhandlerforeningen, på samme måte som Marginundersøkelsen er utført på bestilling fra Forleggerforeningen. Bokhandlerforeningen ser gjerne at departementet gjennomfører en upartisk utredning av bokhandelens innkjøpsbetingelser for å undersøke påstandene som har kommet fra forlagene. Dette har vi også oppfordret til flere ganger – uten at det har blitt fulgt opp. Hovedpoenget må imidlertid være at man ikke kan innføre reguleringer i lov på bakgrunn av antagelser og udokumenterte påstander – som Nordanger for øvrig har rikelig av.
Avanseregulering vil ikke virke etter formålet
Formålet med å innføre avanseregulering i loven, er å sikre et mangfold av aktører på utgiversiden, og sørge for at enkelte forlag ikke blir presset til å gi høye rabatter fordi de har begrenset forhandlingsmakt overfor bokhandlene. I Menonrapporten er det beskrevet to kriterier som må være oppfylt for å nå dette målet, nemlig: 1) At mindre forlag som ikke er del av de integrerte konsernene i dag faktisk må gi store rabatter som følge av de integrerte og store bokhandlenes praksis, og 2) At regelverket som skisseres i § 12 faktisk vil bidra til at mindre og frittstående forlag får økt sin lønnsomhet gjennom å kunne gi lavere innkjøpsrabatter. Rapporten viser at ingen av kriteriene er oppfylt. Det er vanskelig å forstå hvordan dette ikke er svært relevant i «en opplyst debatt» om avanseregulering i bokloven.
Prinsippet om ikke-diskriminering fungerer
Når det kommer til det Nordanger beskriver som naturlig seleksjon (forskjellsbehandling av forlagene), kan det virke som et overbevisende argument. Men dette er – igjen – utelukkende påstander fra Nordanger uten noe som helst belegg. Det finnes ingen dokumentasjon på at dette er et problem i dag. Loven har dessuten en egen paragraf som skal sikre at forlag og bokhandel ikke skal kunne gi hverandre særlige gunstige vilkår på bakgrunn av eierskap (§11 Forbud mot forskjellsbehandling).
I debatten om diskriminering i strømmemarkedet, har flere forlag (inklusive Samlaget og Kagge) pekt på hvor godt ikke-diskrimineringsprinsippet fungerer for papirbøker, og argumentert for at det samme bør gjelde for strømmemarkedet. Det har da eksplisitt vært understreket at det i dag ikke er et problem at bokhandelkjedene favoriserer titler på bakgrunn av eierskap.
Får vi en boklov som skal beskytte forlagsøkonomien på bekostning av bokhandelen, må bokhandelen legge ned lite lønnsomme filialer (det er mange!) og satse mer på andre varer enn bøker. Det vil frata Norge den gode bokhandlerdekningen vi har i dag, redusere tilgangen på bøker og gi forlagene dårligere mulighet til å selge bøker gjennom bokhandelen. På sikt vil dette verken komme forlag eller bokhandel til gode – og i alle fall ikke leseren.
Anne Schiøtz, direktør Bokhandlerforeningen
