– Er åpen for rabatt-tak

Boklov-prosessen er i full gang, og BOK365 vil ha fingeren på pulsen og løfte frem de viktige spørsmålene og debattene her i vår artikkelserie Åpen høring. I forrige boklov, som ble vedtatt i 2013 av Stoltenberg II-regjeringen for deretter å bli skrotet etter regjeringsskiftet samme høst, var tak på rabatten fra forlag til bokhandel en av ingrediensene – men ikke uten sverdslag. Også i denne runden ligger et eventuelt tak på rabatter og ytelser an til å bli en av de vanskeligere nøttene å knekke.

Med tak og gulv

Nå kommer det rabattak-støtte fra uventet hold:

– Jeg støtter personlig en boklov med gulv og tak. Det vil bygge opp under formålet med en boklov: å stimulere til større bredde, sier Norli-sjef John Thomasgaard.

Men støtten til noe slikt er ikke uforbeholden:

– Hvis det skal være et tak må dette taket også være gulvet, da kan det gi en mening. Det vil stimulere til større bredde og lavere volum av den enkelte tittel. Den vil likestille store og små på alle sider av bordet. Det vil også spare hele bransjen for tid og krefter til forhandling av pris og volum.

– Det vil i prinsippet si en fast rabattsats?

– Hvis gulv settes lik taket: ja, sier Thomasgaard. – Det er også tenkbart med et lite avvik mellom gulv og tak, kanskje en korridor et par prosentpoeng, for å fange opp markedsstøtte og volum.

– Vil flytte makt

Thomasgaard legger ikke skjul på at han opp gjennom årene har vært betenkt med tanke på ulike rabattak-løsninger:

– Jeg har hatt en som man kan risikere at dette svekker dynamikken og bokens konkurranseevne mot andre produkter og tjenester.

– Det vil flytte makt og marginer fra forhandler til forlag, og er ikke dokumentert å være noe det er behov for eller grunn til. Det er heller ikke sagt at det er formålet, sier John Thomasgaard.

Belønner ikke volum

En konsekvens er imidlertid Thomasgaard tydelig på:

– Et rabattak vil ha en relativt høy pris i form av mindre kostnadseffektiv distribusjon. Enkeltvolumene vil kunne bli mindre, i og med at man mister noen drivere: man får ikke økt rabatt hvis man gjør større samlede uttak. Slik sett vil kanskje kunne føles som en pyrrhosseier for enkelte forlag. Samtidig vil dette bidra til å gjøre uttakene riktigere, slik at det blir mer fokus på bredde enn på volum. Det hjelper ikke at det tas ut store volumer, hvis bøkene ender hos oss. I tillegg vil vi kunne få en gevinst i form av mindre returer og makulering av bøker. Så ut fra bredde- og miljøaspektet vil være gode argumenter for et rabattak – vel å merke med et gulv, sier Thomasgaard.

– Useriøs sammenligning

Den siste tiden har John Thomasgaard vært i en verbal håndbak med Per Nordanger, forlagssjef i Spartacus. Sistnevnte uttalte at hvis avtalt rabattnivå på allmennbøker [red anm: Skjønnlitteratur og sakprosa – altså bokgruppene 3 og 4] lå særlig under 55 prosent, ville han spise slipset sitt. Thomasgaard mener Spartacus-sjefen bør finne frem slips, kniv og gaffel. Han mener å ha dokumentert at nivået er under 53 prosent, men Nordanger mener Norli-sjefen opererer med andre utvalg, definisjoner og tall.

– Når vi legger frem faktiske tall som er så sammenlignbare som de kan bli, blir vi mistenkeliggjort, kontrer Thomasgaard, som mener det er Spartacus-sjefen som er selektiv i argumentasjonen. Han er enig med Nordanger i at rabattglidningen kan ha vært 10–15 prosent, men etterlyser totalbildet:

– Per Nordanger sammenligner forholdene for 25 år siden med nå, velger ut rabatter og utelater andre rammebetingelser. Det er useriøst. Om de vil tilbake til 1998 er det mye mer enn rabatten som bør reguleres, sier Thomasgaard, som fremhever at rabattene har flatet ut de siste årene.

Hvem henter overskuddene?

– Det er de fem største forlagene som står for nesten hele overskuddet, og de henter ikke nødvendigvis overskuddene sine i allmennbokmarkedet, men på andre områder. Denne type kryss-subsidiering har man ikke mulighet til å gjøre i mellomstore og mindre forlag, uttalte Per Nordanger til BOK365.

Norli-sjefen er ikke enig i denne fremstillingen:

– Dette er feil. Det er mange eksempler på mindre forlag som har minst like gode og ofte bedre resultatmarginer enn de store, selv uten akademisk, sier Thomasgaard, og legger til: – Her har man bestemt seg på forhånd, det skal flyttes marginer fra bokhandel til forlag.

Krever en annen modell

I intervjuet med BOK365 etterlyser Per Nordanger at bokhandelkjedene følger opp sin verbale lovprising av utenlandske forbilder som Waterstones også i handling. Han trekker blant annet frem Tronsmo, som et eksempel på en bokhandel som både ivaretar kvalitet, bredde og inntjening.

Norli-sjefen avfeier kritikken mot kjedene, og mener vi har mye å være stolte av her hjemme.

– Vi har ti-gangeren i antall bokhandler her, hvis vi sammenligner landenes innbyggertall. I Norge ville Waterstones da hatt fem bokhandler. Og butikkene våre i de største byene er slett ikke så ulike de Waterstones har, sier John Thomasgaard. Han understreker at han er glad for at vi har nisjebokhandlere også i Norge, men legger til: – Det kreves en annen modell i vårt tynt befolkede land, og der er vi skikkelig gode. Vi sørger for et tilbud av bøker i hele landet. I Norli har vi enkeltbokhandlere som har en inntjening langt over det Nordanger beskriver. Disse pengene bruker vi blant annet til å opprettholde bokhandel i Vadsø, på Evje, Flisa og mange andre steder, slik at Per har flere steder å selge sine bøker.

– Ta med revisor og kom

Per Nordanger står fast ved at gjennomsnittsrabatten for bokgruppene 3-4 neppe er særlig under 55 prosent, og uttaler at «hvis noen kan dokumentere at dette ikke stemmer, skal han vurdere å skaffe seg et slips for anledningen.» John Thomasgaard kommenterer dette slik:

– Jeg synes det er på tide at den som kommer med påstander legger frem dokumentasjon. Det er en snedig taktikk å slenge frem påstander, be motparten forsvare seg og avvise det som blir lagt frem. Det er bare å ta med revisor og komme, så skal vi vise fakta.

Les også:

Tage Pettersen: – Leserne er ikke blitt hørt

Tuva Ørbeck Sørheim: De store forlagene legger premissene

Anne Schiøtz: Bokloven må først og fremst komme leserne til gode

Åse Ryvarden: Myter og fakta om strømming

Per Nordanger: Allmennbokforleggeri på liv og død

Anne Schiøltz: – Forskjellsbehandler ikke forlagene

Torstein Tvedt Solberg – Boklov på oppløpssiden

Arnstein Bjørke: Bokloven handler ikke først og fremst om forlag og bokhandel

Kommentar: Kostbart lastverk

Arnstein Bjørke: Bokloven styrker kunnskapsutviklingen

Tage Pettersen: Bokloven er feil medisin

Alexander Even Henriksen: – Bokloven ødelegger det største vekstområdet

Heidi Austlid: – Bokloven bør endres

Anne Schiøtz: – Oppsiktsvekkende og bekymringsfullt

Kommentar: Fastpris med skjøteledning

Ina Marie Finnerud, Arne Vestbø: Studenter og forfattere sier ja til fastpris

Ingvild K. Brodal, Heidi Austlid: Fastpris vil gi dårligere tilbud til studentene

Stortingsproposisjonen: Slik blir Bokloven – BOK365.no

Eystein Hanssen: – Forbauset over boklov-lekkasjer

Edmund Austigard: – Fastprisen og ikke-diskriminering i lydfeltet er det viktigste

Lars Mausethagen: Husk pensumboken. Husk fastpris.

Kristin Over-Rein: Setter ikke forfatteren i sentrum

Trond Vernegg: Hva vil bokloven bety for indier/selvpublisister?

Heidi Marie Kriznik, Eystein Hanssen: – Det er et styrt valg av litteratur

Widar Løw Trondsen: – Ny boklov hindrer ikke utnyttelse av forfattere

Eystein Hanssen: – Boklov vil gi sårt tiltrengt opprydning

Ingeborg Volan: – Ikke ideelt å fjerne 12,5-prosenten

Marie Lexow: – Det blir dyrere for forbrukeren

John Thomasgaard: – Flott at 12,5-prosenten fjernes

Vidar Lund: Etterlyser leser-perspektivet

Håkon Harket: – Lager ikke boklov for å lønne jurister

Arne Magnus: – Vi må ikke bli navlebeskuende

Heidi Austlid, Arnstein Bjørke: Kampen om campus

… men ingen elsker 12,5-prosenten

Arne Vestbø: – Vil ha opphaver-paragraf

Alexander Løken: – Bøker er ikke metervare

Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet

Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen

Marie Lexow: – En ren kartellavtale

Helén Foss: – Skyter seg selv i foten

Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven

Heidi Marie Kriznik: – Bør lytte til forfatternes ønsker

Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen

Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet

Arne Svingen: – Ønsker leseombud

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies