BOKLOVEN: Forlegger Marie Lexow mener en fjerning av 12,5-prosenten vil føre til dyrere bøker, mens Bonnier-forlegger Alexander Henriksen er bekymret for strømmingens skjebne.
Forrige uke lå høringsutkastet til ny boklov klar. Og debatten er allerede i gang om dens innhold.
– Jeg er blant dem som mener at sluttkunderabatten på 12,5 prosent på nye bøker ikke bør fjernes, sier Marie Lexow, forlegger for Memo forlag.
Hun mener at ved å fjerne prosenten reduserer den siste lille rest av priskonkurranse:
– I praksis vil det innebære at nye bøker blir 12,5 prosent dyrere i samme sekund som bokloven innføres. Når man samtidig går for en lengre fastprisperiode enn i dag, lager man en boklov som alt i alt gjør det dyrere for forbrukerne. Det vil føre til at folk kjøper færre nye bøker, ikke flere. Det er utopisk å tro noe annet, sier hun.
– Hva slags straffereaksjon?
Lexow mener en rullende fastprisperiode på 18 måneder er altfor lang:
– Jeg mener at 12 måneder må være mer enn nok. At alle norske forlag må sette fastpris, er i seg selv et inngripende påbud, og det er forbrukerne – leserne – som taper på at det tar lang tid før bøker vil bli satt ned på salg, sier Lexow, og legger til:
– Jeg lurer også på hva departementet tenker om hva slags straffereaksjon som skal innføres, dersom noen aktører i bransjen ikke overholder fastprisperioden?
– Se til Tyskland!
– Dette handler om relevans! Bøker er ferskvare, og jo lengre bøkene holdes unna strømming, jo mindre relevante blir titlene når de til slutt kommer i strømmetjenestene. Konsekvensen er at strømmingens konkurranseevne blir svekket i kampen om folks tid og oppmerksomhet. Dermed får det også konsekvenser for bokøkonomien, sier Alexander Henriksen, adm. direktør i Bonnier.
– Tenk om aktører som Netflix og Spotify påla seg halvannet års karantene før innholdet kunne komme i strømmetjenestene, så kunne folk i mellomtiden kjøpe dyre versjoner av innholdet til stykkpris. Det er det vi er i ferd med å gjøre med oss selv – vi raserer relevansen til strømmede bøker, sier Henriksen.
Han mener bokbransjen er for navlebeskuende:
– Det er trist at veldig mange i bransjen ikke ser den store kampen om tid og oppmerksomhet mot de store underholdningsmaskinene, men er mer opptatt av at det skal fungere innad i andedammen mellom forlag, forfattere og bokhandlere. Jeg frykter at vi skaper et godt system innad, med forutsigbarhet for forfattere og det hele, men bommer totalt på det vi egentlig lever av – publikum.
Henriksen forteller han ikke er imot fastpris, og viser til et av verdens største bokland:
– Ta Tyskland som et eksempel: de har 18 måneders fastpris, men det er ingen regulering av strømmede lydbøker. Strømming er helt utenfor fastprissystemet. Og hvert forlag står selvfølgelig fritt til å slippe lydboken senere enn bokutgivelsen, om de ønsker det. Det er en grunn til at de har gjort det slik. Vi er i ferd med å sage av den nye grenen som vi skal sitte på.
Bekymret for demokratiseringen
– Relevans er et helt sentralt ord. Bøker er ferskvare, og vi kan ikke gjøre litteratur og strømming mindre relevant med en for lang fastprisperiode, sier Henriksen. Bonnier-toppen ville heller videreført dagens bokavtale, som han i det store og hele synes fungerer bra.
– Det som bekymrer meg med fastpris, er at det er et sjikt av folket som kjøper bøker til fullpris, og så er det ganske mange flere som får ta del i tittelen når den blir utgitt til en rimeligere pris. Jeg bekymrer meg litt for manglende demokratisering av litteraturen, hvis vi holder for lenge på en fastpris, altså en høyere pris. Er dette med lang fastpris faktisk med på å sikre god tilgjengelighet for alle i Norge?
