– Ønsker leseombud

Forfatter Arne Svingen er brennende opptatt av leselyst og leseformidling, særlig blant barn og unge – såpass opptatt av dette at han ble innvilget eget møte med Aslak Sira Myhre om den kommende bokloven. Selv om han også er involvert i NBU (Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere), understreker han at han i vår samtale snakker på egne vegne.

«Bok-motstand»

Hva ønsker han så av en kommende boklov?

– Jeg er opptatt av at man kommer opp med noe som er holdbart også i morgen og dagene etter – ikke bare noe med papirbok-fokus, konstruert for i dag og i går. For å fange yngre er for eksempel illustrerte digitalutgivelser svært sentralt, ellers risikerer vi å miste dem som lesere. Hvis du har hatt et forhold til bøker som barn, kan du godt være borte fra dem i ungdommen – hvor man typisk kan møte på en «bok-motstand», for så å bli en voksen bokleser. Men hvis du aldri har hatt et forhold til bøker, er det usannsynlig at du blir voksen-leser. Derfor er de yngste leserne nøkkelen til boklesing senere i livet, og derfor er det viktig å inkludere illustratørene og det digitale i boklov-tankegangen, sier Svingen, og legger til: – Vi trenger lettlest-bøker opp i ganske høy alder, kanskje høyere enn vi tidligere har tenkt – også inn på ungdomsskoletrinnene.

Spennende formater

Han understreker at han selv er stor fan av papirbøker, men at andre formater får en stadig viktigere rolle i hans målgruppe:

– Selv tjener jeg nå nesten dobbelt så mye på lydbøker, som på fysiske bøker. Jeg er glad i lydbøker, men jeg er også opptatt av at unge skal lese. Derfor er det viktig at de får noen spennende formater å forholde seg til, som også kan konkurrere med alt det andre målgruppen omgir seg med.

– Hvordan skal en boklov eller forskrift ivareta disse hensynene?

– Det er et godt spørsmål, som sikkert andre er bedre egnet til å gi gode svar på. Min rolle får være å løfte frem noen områder som bør hensyntas. Så får noen andre forhåpentligvis ta med seg dette videre.

Bibliotekene er viktige

Arne Svingen vet mer om målgruppen sin enn de fleste forfattere. De siste årene har han vært mye på veien og på skolebesøk landet rundt. Der får han feedback direkte fra leserne – hvilket kan være svært nyttig for en barne- og ungdomsbokforfatter:

– Det unge lesere vil ha, er gjerne ikke hva foreldrene tror eller vil at de skal ha. Heller tvert imot, vil jeg si. Jeg har mye større gjennomslag der unge lesere selv får velge bøkene – som gjennom strømmetjenestene og på biblioteket. I bokhandelen er det gjerne en kombinasjon av ansatte og den som kjøper, gjerne foreldre og besteforeldre, som gjør valget. Derfor er det viktig at bibliotekene eksempelvis får avtaler som gjør det lettere for dem å låne ut nok lydbøker. Biblioteket kan ikke bli irrelevant, sier Arne Svingen. – Dette håper og tror jeg Aslak [Sira Myhre] ser. Han har jo selv jobbet med dette, og er kanskje den beste lederen Foreningen !les noensinne har hatt.

Liker det motsatte

– Hvor går skillelinjene? Hva er det unge lesere vil ha, som voksne gjerne velger bort?

– Hvis det er spenning eller skummelt, utprøving av grenser, eller det er et våpen på omslaget, blir det valgt bort av voksne. Så tar man heller en bok de selv kjenner, eller en som er blitt godt anmeldt – av voksne, sier Arne Svingen, og legger til: – Det er lenge siden jeg sluttet å bry meg om hva voksne mener om bøkene mine. Barn vil ofte ha det motsatte av hva voksne liker. Det er viktig at vi har fokus på leselysten.

Svingen understreker at det først og fremst er valget og hva man blir presentert for, og ikke utvalget, som er den kritiske faktoren:

– Hvert år kommer det ut rundt førti-femti nyskrevne norske ungdomsromaner, så det må vi si er bra. Men man må finne frem til bøkene, sier Svingen.

Leseferie og leseombud?

Den siste tiden har ropet om økt satsing på leselyst igjen blitt sterkere. Det er noe Arne Svingen både støtter og brenner for:

– Det har jo vært ymse satsinger på dette fra flere aktører opp gjennom årene. Jeg savner en virkelig stor, helhetlig nasjonal satsing, et virkelig bransjeløft. Hvorfor ikke gjøre høstferien til offisiell leseferie, for eksempel? Det ville kunne gi liv til lesingen, i en tid hvor det ikke skjer altfor mye annet.

Selv hadde Arne Svingen gjerne sett at det var en fast ansatt gartner på dette området:

– Jeg kunne ønske meg et sentralt leseombud. Ikke med et stort kontor, med mange ansatte, men gi en aktiv forfatter hovedansvar for dette i to år – og kunne sikre en kontinuerlig satsing og oppmerksomhet, og uttale seg i sentrale spørsmål på dette området.

Les også:

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies