KOMMENTAR: Det blir 12 måneder rullerende fastprisperiode for hvert nytt format i den nye bokloven, som legges frem i morgen.
Ryktene har gått en stund nå, om at bokloven var rett rundt hjørnet. Mange ventet den på bordet allerede sist fredag. Vi i redaksjonen har hengt på departementet, men der i gården har man holdt kortene tett til brystet, prediket likebehandling og «at vi må si det samme til alle – at ambisjonen er å legge den frem før påske». Den siste ambisjonen holdt, den første røk. I går kveld, to dager før loven legges frem, kunne vi lese følgende: «I vårsolen på Deichman bibliotek på Tøyen treffer Aftenposten kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap). Det for å snakke om regjeringens forslag til ny boklov.»
Det kan hun gjøre, vel vitende om at leserne har begrenset mulighet til å vurdere totaliteten. Vi kan forstå at det er fristende for kultur- og likestillingsministeren å koseprate seg gjennom utvalgte punkter, uten kritiske motspørsmål, med alle muligheter til å tegne og «forklare» og servere floskler som at «alle tjener på bokloven». Sike styrte lekkasjer er ei heller noen ny metode. Men om dette er den ryddigste måten å presentere den største litteraturpolitiske saken på noen tiår, er mer diskutabelt.
Strekkes lengre
Nok om det. Også vi får i denne omgang forholde oss til de kjøttstykkene ministeren nøye har hentet frem og dandert på buffeten.
Viktigst: Det blir 12 måneders rullerende fastprisperiode – for hvert format. Det vil altså si at innbundet papirbok får 12 måneders fastpris fra utgivelsesdato, lydboken får 12 måneders fastpris fra utgivelsesdato, e-boken får 12 måneders fastpris fra utgivelsesdato og pocketboken får 12 måneders fastpris fra utgivelsesdato. Det vil si at fastprisen normalt strekkes lengre enn i dag. En høstutgivelse er ikke i fripris før høsten etter. Hvis man lar det være mye vann mellom båtene, kan det ta en god stund før siste utgitte format er i det fri.
U-sving på fastpris-prinsipp
I høringsrunden tok flere til orde for at fastprisperioden skulle knyttes til første publiserte format, og at denne første fastprisperioden også ville inkludere øvrige formater. Disse kunne da ende med å gå rett fra lansering til fripris, hvis forlaget var trege nok med utgivelse. At fastprisen skulle følge første publiserte bok, uavhengig av format, var også utgangspunktet i departementets høringsutkast. Spørsmålet var primært om denne fastprisperioden skulle være på 12 eller 18 måneder rullerende. Budskapet fra «sjefsutreder» Aslak Sira Myhre var klart: Høringsinstansene skulle primært svare på alternativene de ble forelagt. Hvis det ble lagt fram et alternativ A og B, var det liten vits i selv å konstruere et alternativ C.
Den norske Forfatterforening, som har stått steilest på motsatt side, valgte å glatt se bort fra denne føringen – og har argumentert tungt og intenst for at fastprisen skulle følge hvert enkelt format. Loven som nå legges frem må derfor kunne karakteriseres som en betydelig seier for foreningen. At kulturministeren og/eller Aftenposten valgte ut Forfatterforeningens nylig avtroppede leder Heidi Marie Kriznik til å kommentere den selekterte boklov-menyen var således ikke tilfeldig – vel vitende om at det var akkurat der den ville smake best. Ifølge avisen «jubler» foreningen, det er slett ikke uten grunn.
Det er ikke bare Forfatterforeningen som vil ta bølgen. Også sakprosa-kollegaene i NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening) ble servert en godbit i går kveld. I et behørig emoji-krydret Facebook-innlegg kunne kulturministeren by på ytterligere en lekket ingrediens: «at loven omfatter lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet er spesielt viktig for norsk fagspråk, som opplever sterk konkurranse fra engelsk.»
Lyd i løs vekt
Tidlig i utredningsarbeidet meldte Aslak Sira Myhre og statsråd Trettebergstuen at det var forfatterne og leserne som ville være de prioriterte leddene i det litterære økosystemet. Gitt at Forfatterforeningen er representative for forfatterne, har de holdt hva de har lovet. Om de har levert i forhold til leserne, vil som alltid være mer omdiskutert – her strides man om fasiten.
Et annet, og ventet, grep gjennomføres: Forhandlere av lydbøker – strømmetjenestene inkludert – plikter også å føre nye lydbøker for stykknedlasting. Men disse lydbøkene kan altså ikke inngå i strømmeabonnementet før fastprisperioden på 12 måneder er unnagjort. Der kan ventetiden bli lang, hvis forlaget velger å holde igjen lydbokutgivelsen.
Loven lik for alle
Som kjent: Det er ikke bare innholdet som er viktig ved denne korsvei, men også håndhevingen av det hele. Nå sementeres dette i lovs form, og er ikke lenger bare en avtale mellom parter. Det vil si at alle utgivere og handelsbedrifter er bundet av fastprisen – det har ikke lenger noe å si om man er medlem av Bokhandlerforeningen eller Forleggerforeningen, eller om man har valgt å stå utenfor.
Noen sentrale spørsmål gjenstår. Blant disse: Forsvinner sluttkunderabatten på 12,5 prosent? (Sannsynligvis ja) Blir det såkalt avanseregulering eller rabattak fra forlag til forhandler? (Muligens i ord, men neppe et opplegg som er vanntett i praksis).
Fredag får vi svaret. Da legges loven altså frem for Stortinget – ti år etter at den forrige bokloven ble skrotet før den rakk å se dagens lys. Det skjer ikke denne gang.
VEBJØRN ROGNE
