– En lang fastprisperiode kan ødelegge vekst-motoren i bokbransjen: strømming. Vi er så heldige å ha et format som gjør at omsetningen i bransjen vokser. Det er vanvittig om vi lager reguleringer som gjør strømmingen mindre relevant i konkurranse med aktører som Disney, podcaster og Tiktok, sier Bonnier-sjef Alexander Even Henriksen.
Vår Åpen høring-serie her på BOK365 har rullet i noen uker nå, og flere ulike synspunkter har vært luftet. To punkter synes de fleste å være samlet rundt: At fastprisen er et gode og at fastprisperioden bør være relativt lang. Bonnier-sjef Alexander Even Henriksen er ikke like trygg på det – tvert imot:
– Tidligere har også jeg vært sikker på at fastprisen har vært en viktig forutsetning for at vi skal ha et sunt handelsledd, en verning av den fysiske bokhandelen for å sikre bøkenes synlighet og bredden i litteraturen. Nå er jeg ikke like sikker lenger. Pandemien har vist at nettbokhandelen har styrket seg vesentlig og fint tar seg av distriktene. Fysisk bokhandel er ikke like viktig som vi trodde. Da forsvinner også det tyngste argumentet for en lengre fastprisperiode, sier Henriksen.
– Struper en mulighet
Tvert imot mener han at en lang fastprisperiode vil kunne ødelegge for bokbransjen:
– Tenk om alle amerikanske innholdsleverandører som Netflix og HBO og for så vidt norske podcast-produsenter påla seg selv to års forsinkelse før innholdet kom til strømming? Det er jo en vanvittig tanke, men det er det vi er i ferd med å gjøre med oss selv om det blir innført to års fastpris på bøker. Vi raserer relevansen til de strømmede bøkene i konkurranse med underholdnings-maskiner som overhodet ikke har disse begrensningene. Vil vi oss selv så vondt?
Dette er også i tråd med hva Bonnier har spilt inn til Aslak Sira Myhre og Kulturdepartementet, kan Henriksen avsløre. Henriksens forslag er at fastprisperioden kun skal vare til 15. januar året etter utgivelse. Dette mener forlaget vil gi mindre risiko for bokhandelen, ifølge Bonniers analyse, og dermed økt bredde og mangfold – etter som bokhandelen da vil kunne realisere bøkene raskere og ikke risikere å bli sittende igjen med så mange titler.
– Skummel enighet
– Jeg vet ikke om dette er en perfekt løsning, men generelt etterlyser jeg mer fokus på kundenes og brukernes behov og mønstre i boklovdebatten. Det er tross alt dem denne politikken skal virke for. Jeg er livredd for at vi sitter og lager reguleringer i en isolert boble uten å ta inn over oss den faktiske konkurransen fra aktører utenfor bransjen og de faktiske behov og mønstre hos brukere og kunder. En mulighet for rabattering etter 15. januar er en harmonisering med kjøps- og rabatterings-mønsteret i resten av varehandelen, som da også er kjent og logisk for kundene.
– Men risikere man ikke da å gå i samme felle som mye av varehandelen eller, at man blir skviset mellom Black Friday og januar-salget, og ødelegger sitt eget julesalg når kundene tenker «hvorfor gi 400 kroner for en roman nå, når jeg kan kjøpe den for halv pris rett over jul»?
– Jeg ser den innvendingen, men tror likevel at vår tilnærming har noe for seg.
– Vi har allerede langt kortere fastprisperiode enn de etablerte boklov-landene. Fastpris kun et par uker inn i det nye året, er jo veldig kort. Hvorfor ikke ta skrittet fullt ut og gå for frie bokpriser?
– Når folk går i takt, da skal man virkelig være på vakt. Det er en nærmest demagogisk unison enighet om fastprisen i Norge. Jeg er ikke fremmed for å diskutere frie bokpriser. Ser vi på fastprismarkeder opp mot friprismarkeder i ymse bokland, er det fordeler og ulemper med begge løsningene. Men jeg melder meg ut av debatten om jeg flagger fripris. Jeg opplever at det rett og slett ikke er aksept for å diskutere den, og da løser jeg heller billett til debatten ved å la fastpris være et premiss.
Forfatteren og leseren
Bonnier-sjefen understreker at vi må huske hvem bokloven faktisk skal tjene:
– Bekymringene som luftes i boklov-debatten er ofte på egne vegne. Jeg er urolig for fraværet av publikums behov i debatten. Det er jo de en slik lov først og fremst skal tjene. Om vi ikke lykkes å ivareta publikum i fighten mot for eksempel Netflix, kan vi være så «beskyttet» vi bare vil. Jeg regner med at Sira Myhre søker publikums innspill – for eksempel ved å forhøre seg med bibliotekarer, lesesirkler, bokklubbkunder, bokhandelkunder, strømmeabonnenter etc. Det andre jeg er opptatt av er å gjøre forfatteryrket mest mulig attraktivt. Om ikke, vil unge talenter forsvinne til andre uttrykksformer som film og spill, og vi får en negativ spiral med mindre tilfang av god litteratur. Altså – det er kun to viktige aktører i dette: forfatteren og leseren. Alle vi andre må tilpasse oss for å gi best mulig vilkår for disse.
Les også:
Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet
Arne Svingen: – Ønsker leseombud
Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning
Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde
Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg
John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak
Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven
Per Nordanger: – Spiser ikke slipset
John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne
Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies
