– Det er et mål for oss å samle bredest mulig oppslutning, også på borgerlig side, sier Torstein Tvedt Solberg.
Forsøk nummer én strandet i 2013. Vorspielet til forsøk nummer to har rullet i noen år nå – og denne gang blir det ikke bare med forsøket. Høringsrunder og Stortingsproposisjon skal nå materialisere seg i en håndfast lov – og ikke minst en rekke viktige punkter i langt med ordrik og tallkrydret forskrift.
– Nå har vi beveget oss inn i den mer introverte fasen, med diskusjon i komiteen, merknader og slikt, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap), som er saksordfører for Bokloven. Men komiteen sikter han til Familie- og kulturkomiteen. Der er alle stortingspartiene representert, minus KrF, Rødt og MDG. At de er utenfor komiteen, betyr slett ikke at de er utenfor prosessen:
– For meg som saksordfører er det viktig å være lydhør og involvere alle. Det blir mange kaffekopper underveis, også med de tre partiene som ikke sitter i komiteen, sier Tvedt Solberg med et smil.
– Skal strekke oss langt
Få betviler at vi får en boklov denne gang. Som vi vet har Ap/Sp-regjeringen, med «støttehjulene» SV og Rødt, flertall i Stortinget. Saksordføreren har en høyere, eller bredere, ambisjon enn rødgrønt flertall:
– Jeg vil gjerne samle en bredest mulig enighet, gjerne med deler av høyresiden, bak bokloven. Vi skal strekke oss langt for å få det til, sier Torstein Tvedt Solberg. Med høyresiden sikter han primært til Høyre, Venstre og KrF:
– Frp har tydelig flagget at de ikke er tilhengere av noen boklov, så det er ikke realistisk å få dem til å stille seg bak denne.
Bred politisk støtte kan være god valuta på lengre sikt, etter som lovteksten blir knapp og forskriften desto viktigere: – Med en så forskriftsdrevet lov, vil det være verdifullt å samle mange støttespillere til bokloven. Ellers risikerer vi at kommende regjeringer vil kunne underminere hovedformålene bak bokloven med store endringer i forskriftene, sier Tvedt Solberg.
25. mai skal komiteen levere sin innstilling, og med en forrædersk mai måned med alle sine fridager, kommer man fort dit.
Flere «skotrykkere»
Selv om man nå har beveget seg inn i «den introverte fasen», og arbeidet stort sett foregår i komiteen og i stortingskorridorene, blir det også en og annen kaffekopp utenfor hus, ikke minst for å forsøke å finne farbare veier på områder «hvor skoen trykker», for å sitere saksordføreren. «Skotrykkerne» er typisk den mye omtalte avansereguleringen, altså et slags tak på hvilke rabatter og ytelser forlagene må gi til salgsleddet. Der har kartleggingen vist at bokhandelens andel av bokkrona har økt vesentlig, og at den norske bokhandelrabatten nå ligger på et svært høyt nivå sammenlignet med andre land. Det har også gitt Norge et svært høyt antall bokhandler sammenlignet med innbyggertallet, også i nordisk målestokk. Bokhandlerforeningen har flagget stor skepsis til avansereguleringen. Tilhengerne har luftet sin bekymring over hullene i «taket» – hvor stortingsproposisjonen åpner for markedsstøtte og betalt hylleplass. En annen skotrykker er fast- eller fripris i bokgruppe 2. Sist, men slett ikke minst: Strømmetjenester som «lukker seg» og prioriterer eierforlagenes bøker, i den stadig viktigere «lyd-økonomien» i bokbransjen, har skapt høye bølger den siste tiden.
– Vi følger disse debattene tett, og dette er temaer som opptar flere av partiene, og som vi bruker mye tid på. Dette er bekymringer vi tar på alvor – ikke minst hva som skjer på det digitale området, sier Tvedt Solberg.
Lov fra årsskiftet
- juni skal bokloven opp til debatt i Stortinget:
– Den behandlingen vi gjør nå, er jo Stortingets unike mulighet til å få sagt sitt i saken. Når loven er klubbet igjennom, blir dette regjeringens anliggende.
Så sant det ikke dukker opp noen uforutsette snubletråder, konkluderer Stortinget før sommeren, og regjeringen har som ambisjon å sette loven ut i livet fra årsskiftet. Men fremdeles er det noen kaffekopper dit.
