– Bøker er ikke metervare

MED BEKYMRINGSMELDING OM KORTE LYDBØKER: Alexander Løken. (foto: NBU)

– Vi må unngå at strømmetjenestene kan utelate de korte og populære bøkene fra sine kataloger.

– En boklov bør sikre bredden og kvaliteten i norsk litteratur, verne om forfatternes økonomiske vilkår og på den måten også være med på å videreutvikle og dyrke fram ny, norsk litteratur. Det bør være en boklov for forfatterne og leserne. Bokloven bør også fremme det kollektive avtaleverket og verne foreningenes forhandlingsrett, sier Alexander Løken, leder for NBU (Norske barne- og ungdomsbokforfattere).

Vil forlenge levetiden

Løken og NBU, står som de øvrige forfatterorganisasjonene på at fastprisen er et nødvendig verktøy:

– Den er et godt vern mot at nye bøker til fullpris skal måtte konkurrere på pris med paller dekket av bestselgere på billigsalg. En hensiktsmessig fastprisperiode vil nok være rullerende 18–24 måneder, sier Løken.

Skal fastprisen følge første utgivelsesdato, uansett format, eller bør den følge formatet?

– I utgangspunktet er det viktig å hegne om fastprisen og forlenge levetiden til den fysiske boka i konkurranse med blant annet lydbøker i strømmetjenester. Likevel er det klart at det er mange barnebokforfattere som tjener godt på strømming og som har en interesse av å ikke vente for lenge på at boka skal tilgjengeliggjøres i tjenestene, for eksempel hvis nedlastbar lydbok utgis en stund etter papirboka.

Må beskytte mangfold og bredde

Bør det også være et tak for rabatter og andre ytelser fra forlag til bokhandel?

– Her er det mange variabler og teknikaliteter, men jeg tror det viktigste bør være at rabattene bidrar til å beskytte mangfoldet og bredden i bokhandlene. Rabatter til bokhandel bør gis etter innsats, villighet til å tilby en bredde, ikke være prisgitt forlagenes markedsmakt.

Løken mener at skaffe- og leveringsplikten vil ha sin misjon også i den kommende bokloven:

– Det er viktig å bevare prinsippet om at forfattere skal kunne tilgjengeliggjøre bøkene sine i flest mulig kanaler, og de yngre leserne skal kunne ha et godt utvalg uten å abonnere på mange tjenester. Hvis strømmetjenestene får full redaksjonell frihet, eller får anledning ved lov til å kun ta utgangspunkt i bøker som er med i innkjøpsordningen, er det en bekymring over at dette kan være en måte å unngå å måtte tilby de korteste bøkene, lettlestbøkene, som ikke alltid meldes på innkjøpsordningene. De korte barnebøkene er essensielle for strømmetjenestenes popularitet, samtidig som de lyttes svært mye til. Dette var også et stridstema under forhandlingene om normalavtalen for lydbøker i fjor. NBU står fast ved at bøker ikke er metervare og at vi må for all del må unngå at strømmetjenestene kan utelate de korte og populære bøkene fra sine kataloger.

Må være fremtidsrettet

Løken og NBU maner til fremsynthet når lov og forskrifter nå skal meisles ut:

– Formater som nok vil overta en større del av markedet i framtiden, er såkalte berikede bøker; illustrerte e-bøker som tar utgangspunkt i skjønnlitterære utgivelser, men som kan nærme seg dataspillet i uttrykk. Her kan det bli stadig mer glidende overganger, så det er viktig å ha tunga rett i munnen så bokloven ikke blir utdatert på dette området. Her må forfatterne og illustratørene sikres sin rettmessige andel av inntektene, sier Løken.

Han vil også trekke frem et forhold som ikke har vært altfor mye fremme:

– En ofte oversett sekundærbruk av barne- og ungdomslitteraturen, som stadig får en høyere markedsandel, er utnyttelse av verk i digitale skolebibliotek og læremidler. De største forlagene har alle sine egne tjenester – som Cappelen Damm SKOLEN og Aschehoug Univers, men det kommer også et jevnt tilsig av uavhengige aktører. Hvis man skal prøve å skimte horisonten er det grunn til å tro at denne typen bruk vil øke, og at bokloven derfor bør være framtidsrettet, og ta hensyn til alle typer teknologiske endringer.

Viktig avtaleverk

Hva er det som absolutt IKKE må skje i den videre boklov-prosessen?

– Det er et godt spørsmål. I bunn og grunn er vel det verste som kan skje, det motsatte av de ingrediensen vi ønsker oss. Viktigst for oss er det kollektive avtaleverket, og retten til å forhandle frem dette. Jeg tror på ingen måte dette vil forsvinne, men det er heller ikke en rett vi skal ta for gitt, sier Alexander Løken.

 

Les også:

Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet

Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen

Marie Lexow: – En ren kartellavtale

Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven

Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen

Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet

Arne Svingen: – Ønsker leseombud

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies

0 Shares