Ingeborg Volan tror Bokklubben skal klare fighten likevel.
Noen krevende punkter i bokloven har man overlatt til bokbransjen i høstens høring. På andre områder har departementet tatt stilling, eller man aner hvor det blåser. Til sistnevnte hører den såkalte 12,5-prosenten – rabattmuligheten man har til sluttkunde i for eksempel nettbokhandel og i bokklubb. Dette spillerommet ble halvert fra tidligere 25 prosent da den første bokavtalen ble inngått, og der har den ligget siden.
– Ikke ideelt
Nå synes dagene snart å være talte for denne rabatt-muligheten, i hvert fall når bokloven innføres – sannsynligvis fra årsskiftet 2023-2024. Et tøft tilbakeslag særlig for bokklubbene, skulle man tro?
– Jeg konstaterer at departementet foreslår å fjerne den felles rabattmuligheten på 12,5 prosent. Vi kan ikke si at en slik endring fra dagens ordning vil være ideell for aktører som driver ren digital bokhandel, slik vi gjør med Bokkilden, eller for bokklubber. Tradisjonelt har muligheten til å oppnå rabatt på bøker vært en av de viktigste fordelene til storlesere som vurderer å melde seg inn i bokklubb, sier Ingeborg Volan, administrerende direktør i Bokklubben.
Vil finne nye grep
Hun tror likevel ikke den foreslåtte endringen vil være altfor dramatisk for dem:
– Jeg tror ikke den blir utslagsgivende for vår virksomhet eller mulighet til å tilby attraktive løsninger for Bokklubbens medlemmer og Bokkildens kunder. Vi står nå i en spennende utviklingsprosess der vi sammen med medlemmene våre finner ut hva framtidas bokklubb bør inneholde, og vi tror det finnes mange måter å appellere til framtidige og nåværende medlemmer på, sier Volan.
Volan understreker at hun og Bokklubben er i utgangspunktet positive til bokloven:
– Vi mener det er et godt grep å sidestille lesing og leseopplevelser i fysiske og digitale formater. I Bokklubben heier vi på alle grep som bidrar til mer leseglede og bruk av litteratur i Norge. Det er også Bokklubbens viktigste oppgave. Medlemmene våre er noen av Norges ivrigste lesere og følgelig blant bokbransjens og forfatternes aller beste kunder. Jeg synes derfor det er spennende at utkastet åpner for rabattering ved samtidig salg av samme tittel i flere formater, det tror jeg kan gi rom for utvikling av nye tjenester til lesernes beste.
Ønsker innovasjon
Bokklubbens viktigste innspill til Sira Myhre og departementet har vært knyttet til å holde mulighetene for innovasjon til beste for leserne så åpne som mulig i loven, og til å ta hensyn til de aller ivrigste bokleserne og bokkjøperne så langt det er mulig.
– Jeg oppfatter at en av hensiktene med loven er å gi grunnlag for innovasjon og stimulere til mer lesing i befolkningen. Derfor er jeg spørrende til at mulige abonnementstjenester utelukkende defineres som digitale. De ivrigste leserne i Norge leser både på papir, på brett og med ørene. Jeg er usikker på om ordlyden foreslått i § 2 f som definerer «digitale abonnementstjenester» begrenser mulighetene til innovasjon mer enn lovgiver egentlig ønsker? Jeg tror det kan finnes andre måter å formulere lovteksten på som kan gjøre det mulig å drive innovasjon på tvers av fysiske og digitale formater til beste for de leserne som ønsker det, og også til å utforske andre forretningsmodeller for trykte bøker som ikke omfattes av fastprisbestemmelsene, sier Volan.
Høringsfristen for Bokloven er 18. november.