– Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

TROR PÅ LENGRE FASTPRISPERIODE: Tom Harald Jenssen.

– Det er bokhandelen som trenger beskyttelse, strømmingen klarer seg selv, sier Tom Harald Jenssen, konsernsjef i Cappelen Damm.

Boklov-prosessen er i full gang, og BOK365 vil ha fingeren på pulsen her utover senvinteren og våren, og løfte frem de viktige spørsmålene og debattene her i vår artikkelserie Åpen høring.

Tom Harald Jenssen har mange tiårs fartstid i bokbransjen, først som sjef for Teknologisk Forlag og etter hvert Damm, og de siste femten år som konsernsjef i Cappelen Damm. Gjennom flere år har han også vært styreleder i Forleggerforeningen.

– Fastprisen, det er jo åpenbart hva det først og fremst handler om, sier Jenssen, fra den andre side av kafébordet på Skansen.

– Én kanal trenger vern

I hans store rike inngår også Storytel, Norges største strømmetjeneste for lydbøker, som nå har rundt 150 000 abonnenter. De som følger bokbransjen, har ikke kunnet unngå å se hvor økningen i pengestrømmen har kommet de siste årene: fra lyd og strømmetjenestene. Det merkes også på produksjonen. Av de drøyt 2000 utgivelsene Cappelen Damm publiserer i løpet av et år, er halvparten lyd. Når det kommer til boklov-diskusjonen, er det lyden som opptar Tom Harald Jenssen minst:

– Man skulle kanskje mistenke at vi ville ønske kortere fastprisperiode, for å få lydbøkene raskere til Storytel, men tvert imot: Jeg ønsker meg en så lang fastprisperiode som mulig – gjerne to år, sier Jenssen og legger til: – Vi er forleggere, strømmingen har funnet sin plass som bransjens nye backlistkanal. Breddeforleggeriet trenger en lanseringskanal, et sted hvor erfarne lesere kan finne ny inspirasjon og hvor nye lesere kan oppleve magi i møte med litteraturen. Ser vi bort fra bibliotekene er det bare bokhandelen som kan tilby dette rommet, det er mye kommers og tilbud i dagens bokhandel, men ikke bare det. Bokhandelen er det beste vi har. Verken strømming, bokklubb eller dagligvarehandel kan ta den plassen.

– Klokt for bredden

Best mulig vern for breddeforleggeriet og for bokhandelen er det fastprisen og fastprisperioden som kan gi, mener Jenssen:

– Jeg vil at «fastprisvinduet» skal være lengst mulig, gjerne to år. Da nærmer vi oss de andre boklov-landene i Europa. To års fastprisperiode vil bidra til bærekraftige, gode rammebetingelser for breddeforleggeriet i Norge. Noen vil nok være uenig med meg på dette punktet, men jeg er overbevist om at lang fastprisperiode er det beste virkemiddelet for å styrke breddeforleggeriet. Og det er tross alt forlag som Cappelen Damm som representerer bredden, selv om enkelte småforlag forsøker å gi inntrykk av det motsatte, sier Jenssen.

– Ønsker du en rullerende fastprisperiode eller eksempelvis fastpris i utgivelsesåret pluss påfølgende 18 eller 24 måneder?

– Det blir et mer teknisk spørsmål, jeg er ikke så opptatt av det, men mer av at det skal være et lengre strekk enn i dag – og at fastprisen følger det første utgitte formatet. Nye utgivelser i andre formater bør ikke utløse nye fastprisperioder. En verkbasert fastprisperiode er enkel å kommunisere og bokloven bør være så enkel og ukontroversiell som mulig.

– Blir ikke rullerende perioder fort litt rotete og uoversiktlig, med noen tusen årlige utgivelser?

– Jo, faste datoer er kanskje ryddigere for bokhandelen og gjør royaltyberegningen enklere, sier Jenssen, og legger med et smil til: – På den annen side: EDB er jo oppfunnet.

– Skikkelig og bærekraftig

– Hva er en bok? Hvor går grensene?

– Det er et komplekst område. Men jeg mener i hvert fall at momsfritaket bør følge utgivelser som i utgangspunktet har vært lansert som en papirutgivelse, tilgjengeliggjort gjennom ordinær distribusjon. Ellers kommer vi til å bli oversvømt av ymse bok-liknende lydutgivelser fra ymse internasjonale storselskaper – basert på Google Translate og syntetisk tale. Det er selvsagt å sette det litt på spissen, men vi nærmer oss noe slikt fortere enn vi tror. Det er viktig at norske forlag har forutsetninger for å drive skikkelig og bærekraftig.

– Bør det være skaffeplikt også for lydbok-strømmetjenestene?

– Nei. En strømmetjeneste er ikke en bokhandel. Det er en kuratert tjeneste, i likhet ned Netflix og HBO. Folk er vant til at det er slik. Det er umulig for alle å ha absolutt alt.

Tak på avansen?

– Avanseregulering har vært et hett tema i boklov-debatten?

– Dette er heller ikke et viktig punkt for meg, men jeg støtter Forleggerforeningens vedtak om regulering av innkjøpsrabatt. Det er viktig at innretningen utformes så enkel og politisk ukontroversiell som mulig. Og da er det bare ett tall som kan være aktuelt som tak.

– Og det er?

– Det er 50 prosent. Og kanskje med et gulv på 30. Så må rabatt knyttet til volum og liknende legges inn i en slik korridor.

– Så enkelt som mulig

– I og med at utsalgsprisen er fast, kunne man også sett for seg en fast rabattsats?

– Gjerne for meg, men da nærmer vi oss antakelig et mer sovjetisk system. Vi hadde spart masse tid og ekstra arbeid på forhandlinger og beregninger, men vil et totalregulert system legge forholdene til rette for nyskaping? Prisen til bokkundene ligger jo uansett fast, sier Jenssen, og legger til: – Generelt er jeg opptatt at både bokloven og tilhørende forskrift er så enkel som mulig. Det ville også vært fint hvis vi kunne kommet oss over på nettoberegning av royalty. Det hadde blitt enklere og ryddigere å forholde seg til både for forlagene og forfatterne – og vi kunne forenklet royalty-opplegget vesentlig.

– Bør et tak på rabatt og ytelser, altså avansereguleringen, være absolutt?

– I utgangspunktet ja, ellers blir dette komplisert igjen. Men det kan kanskje være en åpning for at forlagene kan foreslå spisset markedssamarbeid på noen få enkelttitler og dermed bryte reguleringstaket. i så fall må initiativet komme fra forlagssiden, ikke som et krav fra kjedene.

 

Les også John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies

 

32 Delinger