DEBATT: God intensjon, feil konklusjon, mener Heidi Marie Kriznik, i sin kommentar til boklov-utspillene fra Alexander Even Henriksen og Tom Harald Jenssen.
I Bok 365, i serien av boklov-intervjuer, avslutter Bonnier-sjefen, Alexander Even Henriksen, sitt intervju med å understreke at vi må huske på hvem bokloven faktisk skal tjene. Jeg er glad han fremhever at de to viktige aktørene i dette er: forfatteren og leseren. Men hvis han virkelig mener det, og at «alle vi andre må tilpasse oss for å gi best mulig vilkår for disse.» så bør han argumentere for lenger fastpris, ikke kortere. Foruten at fastpris utgjør royaltygrunnlaget til forfatteren og gir noe forutsigbarhet i en ellers uforutsigbar forfatterøkonomi, så bidrar fastprisen til at bokhandlene må konkurrere på andre måter enn gjennom pris. Dessuten: Å møte konkurransen fra andre underholdningstjenester ved å legge seg tettere opptil deres markedsbetingelser, har ikke for øye å ivareta litteraturen. For å fremme litteraturen må vi holde på de mekanismene som gjør at det også i fremtiden er mulig å skape rom for både å skrive, formidle og lese variert litteratur.
Ingen motorstopp
Alexander Even Henriksen snakker om at en lang fastpris kan ødelegge «vekst-motoren i bokbransjen – strømmemarkedet.» Men det er et faktum at de fleste land med faste bokpriser har lengre fastprisperioder enn Norge, og det at de har det, tilsier ikke motorstopp i de landene. Og det som tikker og går i friprisland er økt konsentrasjon rundt bestselgerne.
Even Henriksens forslag er at fastprisperioden kun skal vare til 15. januar året etter utgivelse. Dette mener forlaget vil gi mindre risiko for bokhandelen, ifølge Bonniers analyse, og dermed økt bredde og mangfold – ettersom bokhandelen da vil kunne realisere bøkene raskere og ikke risikere å bli sittende igjen med så mange titler. Den konklusjonen bør vurderes opp mot lovens formål.
Fastpris bør følge format
Kortere fastpris vil uthule og ta bort den ønskede effekten av fastprisen. Og det vil få betydelige konsekvenser for forfatternes royaltyinntekter.
For å sikre at forfatterøkonomien ivaretas bør hvert format ha sin egen fastprisperiode. Det kan ikke være forlagenes utgivelsesstrategi som avgjør hvordan litteraturpolitikken fungerer. Fastprisen for hvert format må bli lenger enn hva det er i dag, ikke kortere.
Hvis bokloven skal tjene forfatterne, som Even Henriksen vektlegger, så må han lytte til forfatternes ønsker. Og for forfatterøkonomien er et fast royaltygrunnlag helt avgjørende.
Vil svekke forfatterbetalingen
Forlegger Tom Harald Jensen har heller ikke forfatterøkonomien i sikte når han i Bok 365 sin intervjurekke uttaler at nettoberegning er en bra løsning. En nettoberegning vil svekke forfatterbetalingen. I dagens normalkontrakt er det ikke åpning for bruk av nettogrunnlag, og nettopp det var et viktig poeng ved forrige forhandlingsrunde – at royaltygrunnlaget var fast, også i fripris. Likevel har vi kartlagt at forlag i stor grad benytter nettoberegning for å estimere royaltygrunnlag. Det gjør at forfatterne mister andeler av bokkrona. En boklov som regulerer både fastpris til sluttkunde, innkjøpsbetingelser mellom forhandler og leverandør, må også kunne regulere skikkelig betaling til forfatter. I lovproposisjonen fra 2012 er nettopp det faste royaltygrunnlaget et av argumentene for bokloven. Fastprisen er avgjørende for forfatteres royaltygrunnlag, og gir en forutsigbarhet, slik det også er nedfelt i formuleringene rundt normalkontrakter i Prop. 144 L (2012- 2013).
HEIDI MARIE KRIZNIK
Les også:
Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen
Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet
Arne Svingen: – Ønsker leseombud
Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning
Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde
Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg
John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak
Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven
Per Nordanger: – Spiser ikke slipset
John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne
Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies
