Bokloven handler ikke først og fremst om forlag og bokhandel

Forleggerforeningen argumenterer i sitt innlegg i Bok365 som om spørsmålet om fag- og lærebøker i Bokloven skulle være en sak mellom forlagene og Akademika, og våre kommersielle interesser. Det henger ikke på greip, og er en avsporing av de faktiske forholdene i saken. Departementet har i hele prosessen vært klinkende klare på at de viktigste aktørene for bokloven er leserne og forfatterne.

Det er heller ikke slik at de norske forlagene er samstemte i denne saken, som man kan få inntrykk av i innlegget til Forleggerforeningen. Fagbokforlaget, Samlaget og Pax Dreyer støtter opp under inkludering av fag- og lærebøker i sine høringssvar.

Dette er altså ikke først og fremst en interessekonflikt mellom forlag og bokhandel, men en diskusjon om hvordan vi best skal sørge for at norske studenter får pensum på norsk, forfatternes vilkår, at norsk fagspråk understøttes, at mindre fag også får pensum, for å nevne noe. Og det handler om hvordan dette skal reguleres i lovform.

Foreningen starter innlegget sitt med at Akademika har over 60 % markedsandel, at vi er dyktige på fremstilling og at vi har mye å vinne på at lovforslaget endte opp som det gjorde. Hvis vi regner prosentandel av omsetning i lærebokmarkedet på norsk, så er fakta at Akademika har en markedsandel på under 40 % fordelt på 22 fysiske butikker og nettbutikk. Altså et vesentlig stykke unna påstanden til foreningen.

Når det gjelder selve fremstillingen og hva vi er åpne om, så har vi vært konsistente på ett punkt gjennom høringen og diskusjonene: Akademika jobber for at norske studenter enklest mulig skal få tak i den litteraturen de har behov for, i de formatene de ønsker – og det viktigste vi kan hjelpe med her er tilgjengelighet. Dette bidrar vi med gjennom å ha bokhandlere på campusene og en god nettbutikk. Vi har også vært tydelige på at økonomien for campusbokhandlene er slik at en innføring av fripris på fag- og lærebøker ville hatt store negative konsekvenser for tilgjengeligheten. Det er ikke hos campusbokhandelen at størsteparten av bokkrona ligger igjen. At Forleggerforeningens representanter leser dette som at vi holder skjult hva vi har å vinne på dette, må stå for deres egen regning.

Et av hovedargumentene til foreningen er at markedets størrelse er gitt av innholdet på pensumlistene og at det som betyr noe er forlagenes evne til å utvikle innhold og innsalgsarbeidet mot foreleserne. De mener derfor at markedet er likt som for skolebøker og at siden markedet ikke kan utvides ved salgsarbeid, så er det ikke grunnlag for fastpris.

For det første er det ikke slik at oppføring på pensumliste betyr salg til student. Campusbokhandelen gjør en stor jobb med å skaffe bøker og tilgjengeliggjøre dette over hele landet. Våre utenlandske forlagspartnere, og en del av de norske, mener dette har stor betydning for hvor mange bøker som selges.

For det andre er det ikke slik at alle bøkene i bokgruppe 2, fag- og lærebøker, er på pensumlister eller noen gang kommer dit. Majoriteten av fagbøkene er ikke på pensumlister og har et stort marked utenfor studentenes lesesaler. Tore Slaatta og Helge Rønning, som har vært delaktig i flere rapporter om bransjen, er tydelige i sitt høringssvar på at fripris vil føre en «innskrenkning av det fruktbare overlappet mellom en akademisk og en allmennlitterær offentlighet». De nevner også at et generelt unntak for fag- og lærebøker ikke finnes i andre europeiske lands boklover. Dette ville i så fall vært et sær-norsk unntak.

For det tredje er det slik at det er én stor forskjell mellom skolebøker og fag- og lærebøker: den første bokgruppen kjøpes i bolk av det offentlige, den andre gjennom eksemplarsalg i privatmarkedet. I lovproposisjonen under 6.4.1 er det måten skolebøkene omsettes på, som er brukt som grunn for ikke å inkludere: det kjøpes inn gjennom offentlige anbud og det er begrenset eksemplarsalg. Dette er ikke slik Forleggerforeningen påstår.

Når det gjelder påstanden om at fastpris bidrar til å forsterke tendensen til at salget av antall nye fysiske eksemplarer har falt siden 2011, så er det et for stort tema til å ta i dette innlegget, vi nøyer oss med å si at her er det nok er mange ulike grunner til nedgangen.

Forleggerforeningen skriver avslutningsvis at de er lei seg for at de ikke er blitt hørt i denne saken, og at departementet heller har hørt på Akademika enn dem. Det er synd at Forleggerforeningen er lei seg, men vi tviler på at beskrivelsen om departementet stemmer. En viktig ting som skiller Akademika fra Forleggerforeningen i denne saken er at vi har tiltro til at regjeringen gjør det den har sagt den skal gjøre, og at lovforslaget først og fremst skal ta hensyn til lesere og forfattere, som de viktigste aktørene i lovens formål.

Vi har generelt et svært godt samarbeid i bokbransjen i Norge. Det er en styrke, og det skal vi fortsette med også når bokloven er på plass. Akademika skal gjøre sitt beste for å tilgjengeliggjøre bredden av faglitteratur i alle format til studenter, fagansatte og alle som har behov for påfyll av kunnskap.

ARNSTEIN BJØRKE
Daglig leder i Akademika

Les også:

Tage Pettersen: – Leserne er ikke blitt hørt

Tuva Ørbeck Sørheim: De store forlagene legger premissene

Anne Schiøtz: Bokloven må først og fremst komme leserne til gode

Åse Ryvarden: Myter og fakta om strømming

Per Nordanger: Allmennbokforleggeri på liv og død

Anne Schiøltz: – Forskjellsbehandler ikke forlagene

Torstein Tvedt Solberg – Boklov på oppløpssiden

Kommentar: Kostbart lastverk

Arnstein Bjørke: Bokloven styrker kunnskapsutviklingen

Tage Pettersen: Bokloven er feil medisin

Alexander Even Henriksen: – Bokloven ødelegger det største vekstområdet

Heidi Austlid: – Bokloven bør endres

Anne Schiøtz: – Oppsiktsvekkende og bekymringsfullt

Kommentar: Fastpris med skjøteledning

Ina Marie Finnerud, Arne Vestbø: Studenter og forfattere sier ja til fastpris

Ingvild K. Brodal, Heidi Austlid: Fastpris vil gi dårligere tilbud til studentene

Stortingsproposisjonen: Slik blir Bokloven – BOK365.no

Eystein Hanssen: – Forbauset over boklov-lekkasjer

Edmund Austigard: – Fastprisen og ikke-diskriminering i lydfeltet er det viktigste

Lars Mausethagen: Husk pensumboken. Husk fastpris.

Kristin Over-Rein: Setter ikke forfatteren i sentrum

Trond Vernegg: Hva vil bokloven bety for indier/selvpublisister?

Heidi Marie Kriznik, Eystein Hanssen: – Det er et styrt valg av litteratur

Widar Løw Trondsen: – Ny boklov hindrer ikke utnyttelse av forfattere

Eystein Hanssen: – Boklov vil gi sårt tiltrengt opprydning

Ingeborg Volan: – Ikke ideelt å fjerne 12,5-prosenten

Marie Lexow: – Det blir dyrere for forbrukeren

John Thomasgaard: – Flott at 12,5-prosenten fjernes

Vidar Lund: Etterlyser leser-perspektivet

Håkon Harket: – Lager ikke boklov for å lønne jurister

Arne Magnus: – Vi må ikke bli navlebeskuende

Heidi Austlid, Arnstein Bjørke: Kampen om campus

… men ingen elsker 12,5-prosenten

Arne Vestbø: – Vil ha opphaver-paragraf

Alexander Løken: – Bøker er ikke metervare

Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet

Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen

Marie Lexow: – En ren kartellavtale

Helén Foss: – Skyter seg selv i foten

Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven

Heidi Marie Kriznik: – Bør lytte til forfatternes ønsker

Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen

Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet

Arne Svingen: – Ønsker leseombud

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies