DEBATT: Akademika er dyktige på å fremstille seg som forkjempere for studenters lommebok og språk, men sier lite om at de har betydelig markedsmakt (mer enn 60 prosent markedsandel) og mye å vinne på forbud mot priskonkurranse på stadig flere bøker.
Forleggerforeningen mener at bøker for høyere utdanning og profesjon må unntas fastpris. I sin kommentar om Bokloven 13. april i Bok365, hevder Arnstein Bjørke at Forleggerforeningens standpunkt er dårlig begrunnet. Vi mener tvert imot at våre begrunnelser hviler på tryggere grunnlag enn det Bjørke og Akademika presenterer som ivaretakelse av studentenes interesser og kunnskapsutvikling på norsk.
For det første har Forleggerforeningen begrunnet fripris for pensum- og profesjonslitteratur rent prinsipielt. Fastprisen i allmennmarkedet begrunnes blant annet med at markedet kan utvides ved at bokhandlene konkurrerer på formidling av litteraturen, og ikke på pris på nye bøker. For fagbøker og pensumbøker spesielt, er markedet begrenset av hvor mange som har boken på pensumlisten. Det er forlagenes evne til å utvikle pensumtilpasset litteratur og deres arbeid med å få bøkene inn på pensumlister som er avgjørende for markedets størrelse. Tilsvarende begrunnelse lå til grunn for at bøker for grunnutdanningen ble unntatt bokavtalen og også Bokloven.
For det andre er det slik at markedet for ny norsk pensumlitteratur, målt i antall fysiske eksemplarer, har falt siden 2011 (foruten i de ekstraordinære pandemiårene) og fallet er tiltakende. I samme periode har antall studenter økt med 30 prosent. Dette bekymrer både forlag og forfattere, og burde også være på radaren til landets største studentbokhandel. Studentene orienterer seg i økende grad mot bruktbok, lån/deling og ikke-kjøp. Fastpris mener vi har vist seg som et lite gunstig virkemiddel for å motvirke dette, den bidrar tvert imot til å forsterke denne tendensen.
En rullerende 12 måneders fastpris for pensumbøker vil gi opp mot 50 prosent flere bøker i fastpris ved studiestart i august sammenlignet med gammel ordning, og legge ytterligere begrensinger på kampanjer og priskonkurranse mot førsteårsstudenter som skal kjøpe pensum for første gang. Vi tror heller ikke en mulighet for «formatbundling», altså e-bok og papirbok sammen i en rabattert pakke, kommer til å bøte på dette, og forlagene er forståelig nok skeptiske til prøve noe slikt: Erfaringer fra andre land da peker på en potensiell halvering av markedet ved at to kunder går sammen om å kjøpe ett produkt med to lesemuligheter.
Dersom man virkelig ønsker å formidle fagkunnskap på norsk og vil ivareta framtidige studenters interesser, er det lite troverdig å hegne om en regulering som effektivt vil sette en stopper for eksempel strømming av pensum eller nyetableringer av utfordrere med andre forretningsmodeller innen dette markedet. Flere bøker i fastpris og hindre for nye og attraktive forretningsmodeller vil gi studentene færre valgmuligheter og dårligere tilbud. Flere bøker i fastpris uten konkurranse mellom bokhandlerkjeder eller pakkeløsninger vil øke kostnadene til studentene som skal skaffe seg pensum, og merinntekten vil tilfalle bokhandelen. Akademika er dyktige på å fremstille seg som forkjempere for studenters lommebok og språk, men sier lite om at de har betydelig markedsmakt (mer enn 60 prosent markedsandel) og mye å vinne på forbud mot priskonkurranse på stadig flere bøker.
Til slutt mener vi fastpris for bøker til høyere utdanning og profesjonsutøvere også er et hinder for norsk som fagspråk, fordi bokloven legger opp til å gi norske forlag og forfattere en ulempe relativt til utenlandske konkurrenter som faller utenfor loven. Utenlandske tilbydere vil i stor utstrekning kunne tilby dynamiske, skreddersydde digitale bokprodukter til høyere utdanning uten tanke på formatavhengig fastpris eller annen regulering. Denne tendensen ser vi allerede i dag, og flere store UH-institusjoner har dette i tankene når pensum skal fastsettes.
Det er sunt for både lovarbeidet og for bokbransjen at vi i bokhandel og forlag ikke alltid har felles syn på hvordan bokmarkedene best skal utvikles videre. Likevel er vi lei oss for at departementet lyttet mer til Akademikas ønske om status quo enn forlagenes ønske om en deregulering og et større mulighetsrom for norsk språk, norske forfattere og norske studenter.
Ingvild K. Brodal, seniorrådgiver i Forleggerforeningen
Heidi A. Austlid, adm. direktør i Forleggerforeningen
