– Vi kan ikke seile under falskt flagg

Boklov-debatten ruller videre. Salgs- og markedssjef Fredrik Berentsen i Bibelselskapet Verbum etterlyser en større grad av evaluering og selvransakelse i denne prosessen:

– I de rundene vi nå har, må vi ikke miste av syne hva som er grunnlaget for det hele. Bokbransjen har hatt privilegier som momsfritak, fastpris og unntak fra Konkurranselovgivningen. Dette for å sikre et mangfold av litteratur – gjennom et bredt spekter av forlag og bokhandlere, hva som utgis, og hva som tilbys og selges. Har dagens bokavtale virket etter sin hensikt når vi nå vurderer disse punktene? Jeg mener nei. Den vertikale integrasjonen har blitt sterkere, det er færre vesentlige aktører å hevende seg til i salgsleddet, vi har hatt en enorm rabattglidning i favør bokhandelkjedene, allmennforleggeriet har fått det tøffere, og mellomregisteret av forlag har nærmest forsvunnet. Alt dette er med på å true mangfoldet innenfor litteraturen, sier Berentsen.

Færre dører å banke på

– Endringene, rabattglidningen og tilgang til butikkene kan jeg jo se med mitt blotte øye, etter å ha vært ute av bransjen de ti siste årene, sier Fredrik Berentsen.

Han utdyper: – Da jeg kom inn i forlagsbransjen første gang, i Press i 1997, hadde vi i prinsipp 500 salgsmuligheter – hvorav mange uavhengige. Da jeg sluttet i Schibsted i 2012 var det et dusin kjeder. Nå er det i hovedsak to store kjeder å selge inn til: ARK og Norli. Selv om det kommuniseres at du også kan kontakte butikker lokalt, er virkeligheten at alt er blitt mer sentralstyrt. Skal du få det til i bokhandel, er du avhengig av sentrale innsalg, enten til kampanje eller til sortimentet i kjeden. Vi i Bibelselskapet Verbum ser frem til å utvikle nye prosjekter i dialog med de store kjedene, men skulle ønske at dialog-punktene hadde vært flere, ellers blir innspillene fra noen få styrende for hva som blir utgitt. Særlig i de forlagene som har en bokportefølje som er etterspurt i strømmetjenestene, blir denne utviklingen ekstra merkbar. I Bibelselskapet Verbum er vi heldige å ha vår egen sterke salgskanal på nett, med et innarbeidet kunderegister – men det er ikke mange som er like privilegerte som oss, sier Berentsen.

Sentraliseringens pris?

Berentsen har også andre betenkeligheter knyttet til den økte sentraliseringen:

– I løpet av noen år har kjedene gått fra å være vektet kanskje 70/30 sentralt/lokalt, til kanskje å være 95/5, hvis vi ser på hvor volum-avgjørelsene tas. Dette kan også påvirke fagkompetansen i bokhandel. Tidligere har bokhandlerne vært velsignet med svært kompetente medarbeidere som har bestyrt eller jobbet ute i butikkene. Vi som bransje har vært heldige og dyktige der. Når flere avgjørelser nå fattes sentralt, risikerer man at det blir mindre stimulerende og attraktivt å jobbe i butikk, og at man kan klare seg med mindre kompetente folk. Heldigvis er det fremdeles veldig mange virkelig gode butikkmedarbeidere der ute, men vi må ta med oss at dette er noe vi må verne om og stadig være bevisste på. Jeg registrerer at det er i de butikkene som opererer med en stor grad av selvråderett at det virkelig svinger. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er de som er i butikk som er de viktigste formidlerne av det vi gjør. Det er der slaget står, og det er dem vi bør lytte til. Det er kanskje utopisk i de kjedestrukturene som nå har slått rot. Men jeg tror det er avgjørende at disse dyrkes.

– Temmelig bakvendt

Han reagerer på hvordan enkelte deler av dagens bokavtale har blitt diskutert:

– Det fremstilles som om skaffeplikten nær sagt er en forpliktelse og et offer for kjedene, at det er noe de byr på. Det blir temmelig bakvendt. Hvis en bokhandel henvender seg til oss fordi de ikke har en bok inne som en kunde etterspør, og vi sender den til dem med full rabatt, er det egentlig fair? Det premierer jo strengt tatt at de ikke sørger for å rebestille og ha bøker i butikk, sier Berentsen. – Muligheten til å skaffe bøker er flott, hvis den benyttes etter intensjonen. Alle skjønner at man ikke kan ha alle bøker inne hele tiden. Men ordningen må ikke bli et argument for å påberope seg bredde i butikkene. I det ligger det at bøker må være i butikk, eksponeres og tilbys kunden der og da. Det er det som skiller en bokhandel fra en nettbutikk.

Vil ha avanseregulering

En mulig avanseregulering er et hett tema i kretser hvor bokloven debatteres. Også Fredrik Berentsen er opptatt av dette:

– Den voldsomme rabattglidningen vi har sett i favør av bokhandelen er uheldig, for å si det forsiktig. Det er viktig at vilkårene er levedyktige slik at forlagene har rom for å kunne utvikle nye, gode bokprosjekter og kan våge å satse på også de mer risikable utgivelsene, sier Berentsen, som mener at en avanseregulering må på plass i den nye bokloven:

– Hvis ikke vil mindre forlag være i en svært utsatt posisjon i dialog med sterke bokhandelkjeder. Det bør være et tak på innkjøpsrabatter, som ikke ligger høyere enn 50 prosent. Gjerne med et gulv for å beskytte uavhengige bokhandlere, men her må det være et reelt spillerom mellom et gulv på maksimalt 45 prosent og et tak på 50 prosent for en stige som avspeiler kostnadsbesparelsene ved volum og rasjonelle leveranser. Hvis man så fjerner 12,5 prosent til sluttbruker i fastprisperioden, som i dag risikerer å drive innkjøpsrabattene opp fra bokhandel og etter hvert fastprisen opp fra forlagene, burde dette nivået være til å leve med for alle parter.

Han understreker at dette er tilpasset et system med vertikal integrasjon der tunge aktører sitter på begge sider av bordet. – Jeg forstår at den enkelte bokhandel ikke er delaktig i dette.

– Et rabattak som er helt tett, uten unntak?

– Et rabattak som er tett, med tanke på at man ikke skal kunne operere med generell markedsstøtte til kjeden. Men det kan være åpning for støtte til helt konkrete, øremerkede aktiviteter som avtalepartnerne enes om. Det kan være noe som kjeden eller forlaget kan tilby, men som aldri skal være et vilkår for å få innpass.

– Ønsker åpen dialog

Berentsen håper på en konstruktiv prosess i boklov-innspurten:

– Jeg er mest opptatt av at de involverte i det norske boklandskapet har en god og åpen dialog i prosessen forut for en ny boklov, og at vi ser hovedintensjonen bak denne. Vi kan ikke seile under falskt flagg. Hvor vil vi? Hvordan kan vi jobbe sammen om dette? Og hva skal til for at vi alle får levedyktige vilkår, med en bredde vi kan stå inne for? Utfordringen med å holde boka relevant og interessant for sluttbrukerne er noe bransjen må stå sammen om. Det store slaget står i konkurransen med andre produkter og andre plattformer.

Les også:

Tage Pettersen: – Leserne er ikke blitt hørt

Tuva Ørbeck Sørheim: De store forlagene legger premissene

Anne Schiøtz: Bokloven må først og fremst komme leserne til gode

Åse Ryvarden: Myter og fakta om strømming

Per Nordanger: Allmennbokforleggeri på liv og død

Anne Schiøltz: – Forskjellsbehandler ikke forlagene

Torstein Tvedt Solberg – Boklov på oppløpssiden

Arnstein Bjørke: Bokloven handler ikke først og fremst om forlag og bokhandel

Kommentar: Kostbart lastverk

Arnstein Bjørke: Bokloven styrker kunnskapsutviklingen

Tage Pettersen: Bokloven er feil medisin

Alexander Even Henriksen: – Bokloven ødelegger det største vekstområdet

Heidi Austlid: – Bokloven bør endres

Anne Schiøtz: – Oppsiktsvekkende og bekymringsfullt

Kommentar: Fastpris med skjøteledning

Ina Marie Finnerud, Arne Vestbø: Studenter og forfattere sier ja til fastpris

Ingvild K. Brodal, Heidi Austlid: Fastpris vil gi dårligere tilbud til studentene

Stortingsproposisjonen: Slik blir Bokloven – BOK365.no

Eystein Hanssen: – Forbauset over boklov-lekkasjer

Edmund Austigard: – Fastprisen og ikke-diskriminering i lydfeltet er det viktigste

Lars Mausethagen: Husk pensumboken. Husk fastpris.

Kristin Over-Rein: Setter ikke forfatteren i sentrum

Trond Vernegg: Hva vil bokloven bety for indier/selvpublisister?

Heidi Marie Kriznik, Eystein Hanssen: – Det er et styrt valg av litteratur

Widar Løw Trondsen: – Ny boklov hindrer ikke utnyttelse av forfattere

Eystein Hanssen: – Boklov vil gi sårt tiltrengt opprydning

Ingeborg Volan: – Ikke ideelt å fjerne 12,5-prosenten

Marie Lexow: – Det blir dyrere for forbrukeren

John Thomasgaard: – Flott at 12,5-prosenten fjernes

Vidar Lund: Etterlyser leser-perspektivet

Håkon Harket: – Lager ikke boklov for å lønne jurister

Arne Magnus: – Vi må ikke bli navlebeskuende

Heidi Austlid, Arnstein Bjørke: Kampen om campus

… men ingen elsker 12,5-prosenten

Arne Vestbø: – Vil ha opphaver-paragraf

Alexander Løken: – Bøker er ikke metervare

Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet

Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen

Marie Lexow: – En ren kartellavtale

Helén Foss: – Skyter seg selv i foten

Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven

Heidi Marie Kriznik: – Bør lytte til forfatternes ønsker

Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen

Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet

Arne Svingen: – Ønsker leseombud

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies