Bokloven: Trøbbel i horisonten?

Det har vært et langt maratonløp som har strukket seg over mer enn et dusin år, inkludert en solid krampe allerede tidlig i løpet da 2013-loven ble skrotet etter et regjeringsskifte. I mål kom man, men ikke uten noen gnagsår, en trøblete hamstring, og et skranglete kne, som man skal se på senere. Vi kommer tilbake til det.

Man skulle tro at målgangen ville skje til applaus, konfetti og fanfarer – men det er vel riktigere å si at den heller skjedde til en slags matt tilfredshet.

En nær sagt samlet norsk bokbransje har lenge vært tilhengere av en boklov – lenge før loven var fylt med noe som helst, men i en slags kollektiv trygghet og forvissning om at denne kom til å være noe a la bokavtalen i lovs form, med fastpris og kjølen fra forrige boklov-forsøk i bunnen.

Omfavner sitt eget

For: Norske bokbransjefolk er i stor grad fastpris-tilhengere (med noen unntak – se oversikt over boklov-debatten i vår Åpen høring-spalte nederst i kommentaren). Slik sett skiller vi oss kanskje ikke vesentlig fra andre lands bokbransjer. Man venner seg til de systemene man har. Tyskerne og franskmennene omfavner sine lover og tilhørende fastprissystem – tyskerne har i prinsipp fastpris inn i evigheten på fysiske bøker (men ikke på de digitale). Dette er systemer som har tjent franskmenn og tyskere vel i lang tid. På den annen side finner vi briter og amerikanere, som vil skakke på hodet og knapt forstår spørsmålet hvis de blir spurt hvorvidt de ønsker faste bokpriser.

I Norge har vi hatt en bastardløsning med en svært kort fastprisperiode, hvor man i løpet av måneder beveger seg fra en relativt høy nybok-pris (gjerne mer enn det dobbelte av et strømme-abonnement) til en relativt lav tilbudspris. Midt i det hele svever en heftig økende pocketpris. Det er en krevende sjonglør-øvelse.

Intellektuelt undermåls?

Under Bokdagen forleden ga Lasse Winkler (rutinert svensk bokbransjeanalytiker og journalist, kjent for mange norske bokfolk som den ene halvparten av Förlagspodden) det norske boklov-arbeidet strykkarakter og beskrev arbeidet med den norske bokloven som intellektuelt undermåls, med selektivt faktagrunnlag og ikke-underbygde, tvilsomme konklusjoner. Hans ståsted er at det hele burde vært sortert i to filer: en for det rent forretningsmessige og en for de kulturpolitiske målene og visjonene.

Noen mer enn overflateskraping og friske karakterinstrikker ga ikke Bokdagen-formatet rom for. Og, joda: Den som er på jakt etter kakefyll, glasur og pynt, leter ei forgjeves i boklov-dokumentene. Man kan lese honnør-formuleringer som at «gjennom et mangfold av forfatterstemmer, bokhandler og forlag, motvirkes monopoler, både de kommersielle og de som er knyttet til kjønn, klasse, seksualitet, etnisitet, geografi eller smak, og at regjeringens fremlegg om boklov vil bidra til dette», uten at det er så lett å spore hvordan – og hvor – innholdet i bokloven spesifikt ville kunne påvirke alle disse enkeltfaktorene.

Winkler, enkelte norske forlag (Bonnier, Frisk, Memo) og opposisjonen i Stortinget, hevder at de som i liten grad er hørt i prosessen er leserne. Tilhengerne av loven vil argumentere for at leserne er hørt i den forstand at de er sikret et bredere utvalg litteratur enn hva alternativet kunne ha vært – og at de gjerne kan kjøpe bøkene sine der de bor.

Strømme-rabalder

Hovedpunktene i bokavtalen er sikkert kjent for våre lesere – som: Det blir 12 måneders rullerende fastpris per format. Strømmetjenestene skal ha stykknedlasting av nye lydfiler. Den såkalte 12,5-prosenten havner på historiens skraphaug.

I den aller siste innspurten hadde departementet og Stortingets familie- og kulturkomité tre strevsomme floker å gre ut: Regulering av strømmemarkedet, fastpris i bokgruppe 2, og såkalt avanseregulering. Alt tyder på at disse punktene vil forbli strevsomme en god stund fremover.

I utgangspunktet ble det foreslått at strømming som sådan ikke regulert i lovforslaget, etter som det i utgangspunktet handler om «backlist-titler». Riktignok blir man pålagt det litt odde grepet å måtte føre nye nedlastbare lydbokfiler til stykksalg. Få i bransjen har spådd at dette vil bil noen suksess, men til en gunstigere pris enn i dag og pent dandert på bordet til de største lydbok-entusiastene – altså strømmeabonnentene – kan dette kanskje gå noen hakk bedre enn skeptikerne har antatt (her er vi inne på den tidligere nevnte krevende prissjongleringen).

Men så har rabalderet startet for alvor, med beskyldninger mot strømmetjenester som prefererer egne eieres utgivelser og stenger andre forlag mer eller mindre ute. Timingen for slikt har mildt sagt vært dårlig, og kulturpolitikerne har ikke kunnet unngå å merke seg dette. I Kultur- og likstillingsdepartementets proposisjon heter det at man må sikre at leverandører ikke diskrimineres i forbindelse med eksemplarsalg. Et flertall i stortingskomiteen mener prinsippet om ikke-diskriminering bør omfatte alt innhold i strømmetjenestene.

Tvist and shout

Det samme komitéflertallet har merket seg at bransjen både på utgiver- og forhandlersiden er preget av stor asymmetri med noen få store og relativt mange små aktører. De støtter derfor departementets forslag til et tvisteløsningsorgan med rett til å gjøre vedtak som er bindende for partene. Dermed kan bransjeaktører lettere få vurdert mulige brudd på bokloven. Det fremheves at et slikt tvisteløsningsorgan kan konkludere raskere enn domstolene, og at man dag kan unngå prosesser i domstolsapparatet ofte er kostbare for partene – og særlig for de små bransjeaktørene. Det er godt tenkt.

Nå foreslås en tilsvarende tankegang også for strømmetjenestenes ordinære virksomhet: «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan strømmemarkedet kan reguleres i bokloven og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet inkludere endring av bokloven som sikrer ikke-diskriminering av innholdsleverandører for strømmetjenester for litteratur, samt en grundig vurdering av å opprette en særskilt uavhengig nemnd, som skal vurdere mulige brudd på bokloven, enten for rådgivende uttalelser, eller også med vedtakskompetanse.»

Kamp på campus

Den andre floken: Regjeringen foreslår at lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet skal omfattes av bokloven.  Flertallet i komiteen (bestående av Ap, Sp, SV og Venstre) viser til at fagbøker allerede i dag har fastpris etter bokavtalen, og mener fastpris på fagbøker er viktig av flere årsaker: for å sikre fagbokhandlerne forutsigbarhet til å drive campusbokhandler, sikre tilgangen til faglitteratur på norsk, sikre rekrutteringen av fagbokforfattere som skriver på norsk, ivareta det lovfestede ansvaret for norsk fagspråk, og at fastprisen vil bidra til bredde og kvalitet, og mindre prisforskjeller på lærebøker.

Mindretallet i komiteen, og enkelte høringsinstanser sliter med betydelige betenkeligheter. Norges største universitet, NTNU, i sitt høringssvar peker på at studenter og fagansatte vil ha digitalt tilgjengelig litteratur, at mindre enn 1 pst. av NTNUs litteraturbudsjett i 2021 gikk til fysiske bøker, mens det aller meste gikk til innkjøp av digital litteratur i ulike pakker og abonnementstjenester.

Mindretallet tekker også frem høringsuttalelsen fra Universitetsforlaget, hvor det blant annet heter: «Restriksjoner på format i fastprisperioden (eksemplarsalg) har dermed en helt utilsiktet virkning: den hemmer utvikling av nye formater for formidling av faglitteratur på norsk. Dermed vil den på sikt også hemme det norske fagspråk. Våre internasjonale konkurrenter vil få et stort fortrinn med sine løsninger med engelskspråklig litteratur.»

Flertallet i komiteen anerkjenner til dels betenkelighetene som trekkes frem, og lander på en slags midlertidig, forbeholden fastprisløsning: «Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 vurdere om man lettere kan inkludere lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet i digitale læringstjenester i fastprisperioden og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det bør vurderes konsekvenser av å endre bokloven slik at omsetning utover eksemplarsalg også tillates i fastprisperioden for lærebøker for høyere utdanning, og at fagbøker for profesjonsmarkedet enten får valgfri fastpris, eller en fastprisordning som kun gjelder papirformat i seks måneder, eller at det legges opp til at fastprisperioden for denne bokgruppen kan reguleres i forskrift.»

Avansert avanse-øvelse

Den tredje floken er såkalt avanseregulering. Glidningen i rabatten forlagene yter til bokhandlerne har vært betydelig de siste ti-femten årene. Derom er partene enige. Skal bokloven sette et tak på rabatter og ytelser for å hindre ytterligere glidning, ved at sterkere bokhandlerkjeder kan presse mindre og mellomstore forlag? Derom er partene svært uenige.

Striden står i hovedsak mellom bokhandlerne og de bokhandelkjede-eiende forlagene på den ene siden, og øvrige forlag på den andre. Det er mulig å skjønne begge parters ståsted: Bokhandlerne frykter for businessen og bokhandeldekningen i en framtid med stadig dalende salg av fysiske bøker. Forlagene føler seg trengt opp i et hjørne og mener de ikke kan gi fra seg et eneste øre til av bokkrona. «Det er forleggeri på liv og død», som Spartacus-forlegger Per Nordanger beskriver det.

Så spørs det også hvor effektivt og tett et slikt rabattak vil være. I stortingsproposisjonen antydes det både skorsteiner og takvinduer på gløtt – med åpning for markedsstøtte og betalt hylleplass.

Mange andre kamper

Tiden vil vise hva man evner og rekker å få på plass i forskriftene før bokloven rulles ut ved årsskiftet, og hva som fremdeles blir liggende på utreder-hylla.

Selv når osten en dag i fremtiden er ystet ferdig med disse tre nevnte punktene utredet og på plass, er det ytterligere noen huller i den: Ett er rett og slett den grunnleggende definisjonen av hva en bok er. Flere har ymtet frampå om at denne ikke er vanntett, og at noen aktører kan bli fristet til å omgå lovverket. En stadig pågående diskusjon er også grenseoppdragningen for bibliotekenes mulighet til kjøp av lydbøker og e-bøker. Atter en er fighten mot engelsk, som strekker seg langt utenfor bokgruppe 2. Bok-Nordens mektigste mann, Bonnier-topp Håkan Rudels, har tydelig forkynt at det store slaget i årene som kommer, står mellom de nordiske språkene og engelsk. Og ikke minst har vi inntoget til kunstig intelligens, ChatGPT og alt som hører med av uforutsigbare konsekvenser for bokbransjen på flere fronter.

Les også: Det syntetiske spøkelset

Kunstig intelligens: Latteren bør stilne

Og: Hva skjer med nyskapingen? Mange vil mene at bokloven gir en trygghet for det bestående, at ymse normalkontrakter og avtaleverk står stødigere innenfor fastprisrammene. Men: Bidrar den også til å sementere fast eksisterende strukturer? Ser vi på forlagssiden, har så å si alle nykommere av en viss størrelse slått seg inn på bokmarkedet ved å operere helt eller delvis utenfor fastpris-regimet – ved at de ikke har vært medlemmer av Forleggerforeningen. Bazar, Juritzen, Bastion, Piratforlaget, Silke og Kagge (i starten) er gode eksempler på dette. Alle er nå oppkjøpt, og mer eller mindre eltet inn i større forlagshus. Etter årsskiftet må alle aktører, også nykommere, forholde seg til boklovens bokstaver og bestemmelser – uten mulighet til å velge å stå på utsiden. Noen vil mene det bare er rett og rimelig, men det skjer ikke uten konsekvenser.

Ovenfor har vi bare omtalt et knippe av «borgerkrigene» i bokbransjen. Men: Den aller største fighten er mot alle andre fritidstilbud og tidstyver i folks liv.

Der er det litteraturen og bokbransjen mot røkla.

Så får vi se hvordan det går.

VEBJØRN ROGNE

Les også:

Tage Pettersen: – Leserne er ikke blitt hørt

Tuva Ørbeck Sørheim: De store forlagene legger premissene

Anne Schiøtz: Bokloven må først og fremst komme leserne til gode

Åse Ryvarden: Myter og fakta om strømming

Per Nordanger: Allmennbokforleggeri på liv og død

Anne Schiøltz: – Forskjellsbehandler ikke forlagene

Torstein Tvedt Solberg – Boklov på oppløpssiden

Arnstein Bjørke: Bokloven handler ikke først og fremst om forlag og bokhandel

Kommentar: Kostbart lastverk

Arnstein Bjørke: Bokloven styrker kunnskapsutviklingen

Tage Pettersen: Bokloven er feil medisin

Alexander Even Henriksen: – Bokloven ødelegger det største vekstområdet

Heidi Austlid: – Bokloven bør endres

Anne Schiøtz: – Oppsiktsvekkende og bekymringsfullt

Kommentar: Fastpris med skjøteledning

Ina Marie Finnerud, Arne Vestbø: Studenter og forfattere sier ja til fastpris

Stortingsproposisjonen: Slik blir Bokloven – BOK365.no

Eystein Hanssen: – Forbauset over boklov-lekkasjer

Edmund Austigard: – Fastprisen og ikke-diskriminering i lydfeltet er det viktigste

Lars Mausethagen: Husk pensumboken. Husk fastpris.

Konkurransetilsynet: – Boklov kan virke mot sin hensikt

Kristin Over-Rein: Setter ikke forfatteren i sentrum

Trond Vernegg: Hva vil bokloven bety for indier/selvpublisister?

Heidi Marie Kriznik, Eystein Hanssen: – Det er et styrt valg av litteratur

Widar Løw Trondsen: – Ny boklov hindrer ikke utnyttelse av forfattere

Eystein Hanssen: – Boklov vil gi sårt tiltrengt opprydning

Ingeborg Volan: – Ikke ideelt å fjerne 12,5-prosenten

Marie Lexow: – Det blir dyrere for forbrukeren

John Thomasgaard: – Flott at 12,5-prosenten fjernes

Vidar Lund: Etterlyser leser-perspektivet

Håkon Harket: – Lager ikke boklov for å lønne jurister

Arne Magnus: – Vi må ikke bli navlebeskuende

Heidi Austlid, Arnstein Bjørke: Kampen om campus

… men ingen elsker 12,5-prosenten

Arne Vestbø: – Vil ha opphaver-paragraf

Alexander Løken: – Bøker er ikke metervare

Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet

Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen

Marie Lexow: – En ren kartellavtale

Helén Foss: – Skyter seg selv i foten

Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven

Heidi Marie Kriznik: – Bør lytte til forfatternes ønsker

Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen

Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet

Arne Svingen: – Ønsker leseombud

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies