KOMMENTAR: Kunstig intelligens gir fundamentale endringer i litteraturfeltet, skriver Eystein Hanssen.
Kan datagenererte, syntetiske stemmer ta over for innleseren? Det korte svaret er ja. Archie, Mary, Marcus og deres avatar-venner gjør allerede jobben.
Teknologiskifter skjer raskt, og disruptive endringer – endringer som endrer en bransje eller et felt så mye enten teknologisk at makt og penger flyttes – er vanskelige å se før de faktisk har funnet sted. Når aktørene på et felt først innser at slik endring har funnet sted, er det i realiteten for sent å gjøre noe.
I det stille
Her hjemme lo vi litt på skrå av Bonniers publisering av en haug lydbøker for snaue to år siden med syntetisk stemme. Samme skjebne har «hu dama på NRK» fått, som oversetter løpende på radio med det vi vel kan kalle mekanisk flair.
Det er imidlertid god grunn til at latteren bør stilne. Både Apple og Google har begynt å utnytte denne teknologien. Mange bøker innlest med syntetiske stemmer er for lengst utgitt. Apple har gjort dette litt i det stille, og sier selv at teknologen «makes the creation of audiobooks more accessible to all.» Videre gjør Apple oppmerksom på, for disse titlene, at «This is an Apple Books audiobook narrated by a digital voice based on a human narrator».
Syntetisk, realistisk og gratis
Archie, Mary, Marcus og Santiago er noen av de syntetiske stemmene Google byr gratis på for alle som ønsker å utgi en lydbok på engelsk, spansk, tysk, portugisisk eller fransk. På engelsk kan du velge britisk, amerikansk eller australsk aksent. Her finner du stemmeprøvene. Ingen av disse stemmene, i hvert fall de som leser engelsk, gir inntrykk av å være datagenerert. De høres ut som ekte mennesker.
Fordi de er mennesker. Eller i det minste basert på menneskestemmer. Og her er vi tilbake ved Apple, og et annet selskap, Findaway Voices (nylig kjøpt av Spotify): En samarbeidsavtale mellom Apple og Findaway gjorde at Apple endret oppdragskontraktene med innlesere, og fikk inn en passus om at Apple og Findaway kunne «use audiobooks files for machine learning training and models».
Disruptiv teknologi
Hva betyr dette, egentlig? Jo, det er en klausul om at teknologien til Findaway kan benyttes til å trene opp kunstig intelligens (KI) til å bli enda bedre innlesere. I USA er profesjonelle innlesere opprørte over at store teknologiselskaper bruker deres stemmer til nettopp dette. Denne artikkelen i Wired Magazine gir god innsikt i problemstillingen. Samarbeidsavtalen mellom Apple og Findaway er nå lagt på is, men siste kapittel i denne sakne er neppe skrevet.
Vebjørn Rognes artikkel i Bok365, «Det syntetiske spøkelset», trekker opp blant annet de menneskelige aspektene ved KI, og at mindre og smalere titler kan nå ut på lyd fordi kostnaden ved en innspilling er tilnærmet lik 0. Ser man på mulighetene alene med KI – la oss kalle det «skrivehjelp», oversettelser og innlesinger – representerer KI utvilsomt en disruptiv teknologi i en bransje styrt av gammel makt og gamle posisjoner.
Utfordrer opphavsretten
Jeg og medlemmene i den organisasjonen jeg leder er litterære opphavere. KI utfordrer vår opphavsrett på en rekke områder. La oss si jeg forer KI-maskinen med en tekst skrevet av min gode forfatterkollega Ørjan Nordhus Karlsson. Så ber jeg KI-maskinen om å skrive et spennende kapittel i samme stil. Ut kommer en ny tekst. Den bearbeider jeg litt, og går løs på neste kapittel. Til slutt har jeg en bok. Den kjører jeg gjennom Googles stemmeprogram, som innen to til fire år vil ha en adekvat norsk stemme, og vipps så har vi en lydbok. Lest av en syntetisk stemme som høres ut som et helt ekte menneske. Det kan for så vidt være min egen.
Hvem eier opphavsretten til dette verket? Er det bare jeg fordi forer maskinen med informasjon og min stemme, eller har Ørjan også opphavsrett? Har eieren av maskinen opphavsrett?
Flytter makt og økonomi
En ting er helt sikkert: KI-teknologien flytter makt og økonomi til nye aktører på litteraturfeltet. Opphaverorganisasjonene må sørge for at dette ikke svekker opphavernes rettigheter. Da kan vi ikke avvise teknologien, men vi må forsøke å ta kontroll over utviklingen, påvirke og bidra til lovverk og avtaler som sikrer at vi opphavere ikke blir statister i egen bransje.
EYSTEIN HANSSEN
LES OGSÅ: SLIPP FORFATTERNE FRI!
LES OGSÅ: – De frykter konsekvenser fra eget forlag
LES OGSÅ: – Det vitner om en usikkerhet
LES OGSÅ: Heine Bakkeid: – En mafiakontrakt
LES OGSÅ: Fôr til døde fisker
LES OGSÅ: ANNE SCHIØTZ: HVOR MYE SELGER EGENTLIG EN BOK?
LES OGSÅ: – Risikoviljen forsvinner
LES OGSÅ: DET SYNTETISKE SPØKELSET
