Studenter og forfattere sier ja til fastpris

Forleggerforeningen mener at lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet ikke bør omfattes av bokloven. I et innlegg på Bok365 får foreningen det til å fremstå som at dette også er til det beste for landets studenter og faglitterære forfattere, som om vi, som faktisk representerer dem, ikke vet bedre. Vi reagerer sterkt på en slik framstilling. I fellesskap støtter NFFO og Norsk Studentorganisasjon forslaget til boklov som nå skal behandles i Stortinget. Dette er et riktig og viktig virkemiddel for å sikre at vi har gode pensumbøker og fagbøker på norsk også i årene som kommer.

Litteraturpolitikk er også kunnskapspolitikk, og akademiske bøker er viktige for den kultur- og kunnskapsformidlingen som bokloven skal bidra til å fremme. Høringssvarene til boklovsforslaget fra Kulturdepartementet viste klar støtte fra et mangfold av aktører til at regulering gjennom boklov er best også for markedet for denne typen litteratur. I tillegg til studentene og de faglitterære forfatterne og oversetterne, var for eksempel Bokhandlerforeningen, Språkrådet, Forskerforbundet, Universitets- og høgskolerådet (UHR), Norsk Bibliotekforening og til og med enkeltforlag som Vigmostad & Bjørke, Pax og Samlaget, enige om det som ble departementets konklusjon: Alle typer akademiske bøker må inkluderes i lovens virkeområde.

Forleggerforeningens argumentasjon svikter når det hevdes at «det er forlagenes evne til å utvikle pensumtilpasset litteratur og deres arbeid med å få bøkene inn på pensumlister som er avgjørende for markedets størrelse». Aller først vil vi påpeke det åpenbare i at all litteratur krever at en forfatter skriver boken. Uten en forfatter, ingenting å tilby på markedet. Dessuten sier markedets størrelse ingenting om hvor mye en bok faktisk selger til slutt. Vi har problemer med å se at markedet for akademiske bøker skal være fundamentalt annerledes enn allmennbokmarkedet.  For eksempel har bokhandelen en vesentlig betydning i hvor mange studenter som velger å kjøpe pensumlitteratur. Markedet for akademiske bøker inkluderer dessuten fagbøker for ulike profesjoner, og her er det langt fra mulig å forutse hvor mye en bok selger innenfor ulike yrkesgrupper. Det vil variere sterkt hvor mange som til enhver tid tar etterutdanning og på andre måter vil skaffe seg faglig påfyll som kompetanseutvikling etter at studentliv har blitt til arbeidsliv.

Så er det vanskelig å forstå hvordan Forleggerforeningens påstand om markedets størrelse er et argument mot fastpris som sådan. I en rapport fra Opinion skrevet på oppdrag fra Kopinor listes det opp mange ulike faktorer som har betydning for om en bok havner på pensum, som tema, faglighet, relevans, aktualitet, tilgjengelighet, språk og pris. Fra studentenes side er det mange av de samme variablene som teller med for om de velger å skaffe seg pensum For dem er det også viktig at det finnes godt, norskspråklig pensum i flest mulig fag, og at bokprisene ikke bestemmes av hvor stort faget er. Det er i denne sammenheng også verdt å minne om at det er forlagene som bestemmer prisen på en bok, uavhengig av om den reguleres av fastpris eller ikke. Det er kun rabatteringen i salgsleddet som ikke blir mulig i fastprisperioden.

Avslutningsvis sier vi oss uenige med Forleggerforeningen i at markedsregulering gjennom boklov hindrer «nye og attraktive forretningsmodeller». Vi mener at de mange samfunnsgevinstene en regulering vil gi, må tillegges større vekt enn én spesifikk modell for distribusjon og salg. Dessuten er det ingenting i veien for å være innovative innenfor reguleringens rammer. Lovforslaget åpner for eksempel for at abonnementstjenester kan tilby stykkprissalg av akademiske bøker omfattet av fastpris. Slik legges det til rette for at vi tar vare på en fungerende struktur for skriving, produksjon og distribusjon av bøker innenfor alle ledd av bransjen, samtidig som det er mulig å utvikle digitale løsninger. I tillegg åpner loven for at det er mulig å selge pakker av samme bok i ulike format, som gir studentene mulighet til å dra nytte av akademiske fagbøker på papir og i digitalt format.  

Vi er ikke i tvil om at bokloven vil legge til rette for at det kan skrives og utgis ulike typer av akademisk litteratur på norsk, til gode for både studenter og andre lesere.

Ina Maria Finnerud, fag- og forskningspolitisk ansvarlig, Norsk studentorganisasjon
Arne Vestbø, generalsekretær, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Les også:

Tage Pettersen: – Leserne er ikke blitt hørt

Tuva Ørbeck Sørheim: De store forlagene legger premissene

Anne Schiøtz: Bokloven må først og fremst komme leserne til gode

Åse Ryvarden: Myter og fakta om strømming

Per Nordanger: Allmennbokforleggeri på liv og død

Anne Schiøltz: – Forskjellsbehandler ikke forlagene

Torstein Tvedt Solberg – Boklov på oppløpssiden

Arnstein Bjørke: Bokloven handler ikke først og fremst om forlag og bokhandel

Kommentar: Kostbart lastverk

Arnstein Bjørke: Bokloven styrker kunnskapsutviklingen

Tage Pettersen: Bokloven er feil medisin

Alexander Even Henriksen: – Bokloven ødelegger det største vekstområdet

Heidi Austlid: – Bokloven bør endres

Anne Schiøtz: – Oppsiktsvekkende og bekymringsfullt

Kommentar: Fastpris med skjøteledning

Ingvild K. Brodal, Heidi Austlid: Fastpris vil gi dårligere tilbud til studentene

Stortingsproposisjonen: Slik blir Bokloven – BOK365.no

Eystein Hanssen: – Forbauset over boklov-lekkasjer

Edmund Austigard: – Fastprisen og ikke-diskriminering i lydfeltet er det viktigste

Lars Mausethagen: Husk pensumboken. Husk fastpris.

Kristin Over-Rein: Setter ikke forfatteren i sentrum

Trond Vernegg: Hva vil bokloven bety for indier/selvpublisister?

Heidi Marie Kriznik, Eystein Hanssen: – Det er et styrt valg av litteratur

Widar Løw Trondsen: – Ny boklov hindrer ikke utnyttelse av forfattere

Eystein Hanssen: – Boklov vil gi sårt tiltrengt opprydning

Ingeborg Volan: – Ikke ideelt å fjerne 12,5-prosenten

Marie Lexow: – Det blir dyrere for forbrukeren

John Thomasgaard: – Flott at 12,5-prosenten fjernes

Vidar Lund: Etterlyser leser-perspektivet

Håkon Harket: – Lager ikke boklov for å lønne jurister

Arne Magnus: – Vi må ikke bli navlebeskuende

Heidi Austlid, Arnstein Bjørke: Kampen om campus

… men ingen elsker 12,5-prosenten

Arne Vestbø: – Vil ha opphaver-paragraf

Alexander Løken: – Bøker er ikke metervare

Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet

Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen

Marie Lexow: – En ren kartellavtale

Helén Foss: – Skyter seg selv i foten

Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven

Heidi Marie Kriznik: – Bør lytte til forfatternes ønsker

Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen

Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet

Arne Svingen: – Ønsker leseombud

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies