– Nødvendig for mangfoldet

De har diskutert tak, gulv og trapp. Det er ikke arbeidsdagen på et arkitektkontor vi snakker om her, men boklov-prosessen i Forleggerforeningen. Nå har de konkludert – i hvert fall i denne omgang. 

Det var mye arbeid på tomten, før huset skulle opp:

– Vi har brukt mye tid og ressurser på å finne fakta. Verden ser annerledes ut enn ved forrige boklov-runde. Vi har fått lydbok-boomen og strømmetjenestene, og vi har hatt vesentlige endringer i forlagsstrukturen. Fremtiden er uforutsigbar. Derfor trenger vi en robust rammelov hvor fastprisen er det aller viktigste, sier byggherre og direktør i Forleggerforeningen, Heidi Austlid. – Forleggerforeningen har foreslått en noe lengre fastprisperiode enn i dag, mot at alle formater får fripris samtidig. Dette kan enten gjøres som en flytende modell, der dato for førsteutgivelse avgjør når den enkelte tittel kommer i fripris, eller en modell som i dag, der alle titler får fripris samtidig. Fastpris i lovs form vil regulere strømmetjenestene og trygge en sunn forvalting av verkenes liv. Det vil tjene norsk litteratur og språk godt, sier Austlid.

Økende rabatter 

Blant funnene til Forleggerforeningen er at prisstigningen på bøker har vært lavere enn på sammenlignbare produkter. Men hva som imidlertid har steget – ifølge Forleggerforeningens kartlegging – er rabattene forlagene må gi til bokhandlerkjedene:

– Rapporten viser utviklingen i gjennomsnittlige marginer over tid for ulike bokgrupper. Denne marginundersøkelsen er gjennomført i henhold til Bokavtalen §5.3 andre ledd og viser at bokhandlernes rabatter over tid har økt for alle undersøkte bokgrupper unntatt én. Økningen er størst for bokgruppene pocketbøker, skjønnlitteratur og sakprosa, sier Austlid, og legger til: – Rapporten, fra en uavhengig aktør, inneholder også en undersøkelse om markedsstøtte på grunnlag av bokavtalens § 4.1. Som det fremgår av rapporten, er det begrenset tilgjengelig dokumentasjon på brukt markedsstøtte. Både større og mindre forlag ser nå markedsstøtte som en utfordring.

Frisk debatt 

Dermed har rabattak og avanseregulering blitt sentrale begreper i boklov-debatten.

– Vi tror avanseregulering er nødvendig for å sikre mangfold og bredde. Det er viktig å beskytte svakere aktører, og skape et marked hvor det er plass til alle, forteller Austlid, og legger til: – Vi har hatt en god diskusjon i både egen arbeidsgruppe og i forskjellige utvalg, og i Forleggerforeningens styre. Det har vært mye friksjon og høy temperatur, hvilket bare er sunt. Vi har diskutert tak, gulv og trapp. Etter styrebehandling endte vi opp med å være enige om avanseregulering, men var også enige om å være uenige om hvorvidt denne burde være absolutt eller ei. Ulik virkelighetsoppfatning, men med like gyldige argumenter. Derfor har vi skissert to mulige løsninger – ett alternativ med et tett tak uten unntak, og ett hvor det også unntaksvis kan gjennomføres frie forhandlinger om større rabatter for store kvanta uten returrett. Vi har spilt inn 50 prosent som naturlig tak – altså på linje med nivået i 2013-loven. Så må vi sørge for at man ikke kan omgå disse reguleringene med «kreative konstruksjoner» hvor skjult rabatt legges inn i eksempelvis markedsstøtte og utbytteløsninger. Forleggerforeningen mener ordningen med litteraturabonnement i bokhandel bør fortsette.

Austlid presiserer at innspillet omfatter bokgruppene 3, 4 og 5 – altså skjønnlitteratur og sakprosa, norsk og oversatt, for både barn og voksne.

Radikalt endret 

Også bokgruppe 2.1 – pensumlitteratur for høyere utdanning – har vært et hett diskusjonstema. Her har Forleggerforeningen landet på at denne ikke må omfattes av fastprisen i en ny boklov:

– Pensummarkedet har endret seg radikalt de siste ti årene, og endringene skjer raskt. Selv om antall studenter går opp, går salget av norske lærebøker ned. Hver student kjøper stadig færre norske lærebøker. I løpet av åtte år, fra 2011 til 2019, har antall solgte bøker per student sunket fra et snitt på 3,2 bøker per student til 2,29 bøker per student. Bruktbokmarkedet er stort og i vekst – dette summerer seg til rundt en halv milliard kroner – og dette representerer tapt inntekt for både forlag og forfattere, understreker Austlid.

Store internasjonale konkurrenter 

Forleggerforeningen har i sitt innspill konkludert med at fastpris ikke er riktig virkemiddel i dette markedet – men at det derimot er behov for en fleksibilitet som kan åpne nye muligheter for å utvide markedet og sikre norsk pensum en posisjon.  

– Markedet for lærebøker i høyere utdanning avgrenses av antall pensumlister boka er tilpasset for og antas på. Salgsaktivitetene for disse bøkene består i at forlag foreslår at bøkene skal inn på pensumlister, og det er antall studenter som har boka på pensum som bestemmer bokas salgspotensial. Fastprisens begrunnelse virker ikke godt i dette markedet; det er pensumlistene som bestemmer salget og markedets størrelse, og ikke bokhandelens salgsfremmende innsats, fastslår Austlid og Forleggerforeningen. – De norske forlagene er i direkte konkurranse med store internasjonale aktører. Maktforholdet er skjevt, og engelskspråklig pensum vinner terreng raskt. Forlagene opplever at fastpris fungerer som et effektivt konkurransehinder i dette markedet. Nye norske pensumbøker må kunne tilpasses både institusjonenes forventninger til digitale tjenester og løsninger, og til studentenes behov til å kunne kjøpe boka i ulike format og på ulike måter.