Henger bjella på katten

Bellingcat-leder Christo Grozev gjester denne uka Wexfo i Lillehammer. (Foto: Leif Gjerstad)

WEXFO: For ti år siden eksisterte de ikke, for fem år siden var de ukjent for de fleste. I dag er Bellingcat viden kjent for sin gransking av brudd på menneskerettigheter og krigsforbrytelser.

Ikke minst de siste månedene har Bellingcat markert seg som en viktig aktør for å dokumentere russiske overgrep i Ukraina. Blant annet kunne Bellingcat i mars avsløre og verifisere russisk bruk av klasebomber, samtidig som de har avdekket omfattende desinformasjon og fake news-provokasjoner i Putins pågående propagandakrig.

Og alt gjør Bellingcat ved bruk av åpen og tilgjengelig informasjon på nettet og i sosiale medier, som deres egne medarbeidere finner og gransker. Og deretter bearbeider og publiserer på sin nettside for undersøkende journalistikk.

– Vi unngår i størst mulig grad å bruke innkomne tips, for ikke å risikere å bli villedet. Det kan bety at vi går glipp av noe informasjon vi kan identifisere, men fordelene ved selv å innhente og granske informasjon er langt større, sier Christo Grozev.

Må være selektiv

En av Bellingcats største utfordringer er ifølge Grozev at de av kapasitetsgrunner må være veldig selektive med hensyn til hva de faktisk går inn i med full tyngde. I tillegg er det krevende arbeid å dokumentere opprinnelsen til en video de gransker, samtidig som de må beskytte identiteten til den personen som tok opp og første gang delte videoen i sosiale medier.

– Det meste av det vi gjør forblir usynlig for omverdenen, bekrefter Grozev når Bok365 treffer ham på den pågående WEXFO-konferansen i Lillehammer, rett i forkant av Litteraturfestivalen.

Grozev avløste grunnlegger Eliot Higgins som Bellingcat-leder for noen få måneder siden, etter å ha jobbet for Bellingcat i flere år. Likevel er det først nå, som leder, at han har stått på lønningslista.

– Bellingcat har i dag omlag 30 lønnede medarbeidere, med langt flere ulønnende voluntærer i mer enn 20 land. Det handler i stor grad om eksperter som ser viktigheten i å avdekke og avsløre brudd på menneskerettigheter, krigsforbrytelser og organisert kriminalitet, og som har evner å bidra med i dette omfattende arbeidet.

Flystyrt, kjemiske våpen, klasebomber

Første gang Bellingcat gjorde seg bemerket var da deres gransking kunne fastslå at russiske militære sto bak nedskytingen av Malaysia Airlines-flyet MH17 over Ukraina i 2014, der 298 mennesker mistet livet. Seinere har organisasjonen avslørt bruk av kjemiske våpen i Syria og nå i vinter altså russisk bruk av klasebomber rettet mot sivile i Ukraina. Bare for å nevne noe.

Det har sikret Bellingcat både heder og priser, men også trusler og mottiltak. Blant annet ble Bellingcats nettside i mars blokkert for russiske brukere av Russlands medieregulator Roskomnadzor.

– Vi er blitt blokkert og hacket og har fått utstyr stjålet. Vi blir overvåket og vi har mottatt direkte trusler fra krefter som vil stoppe vår virksomhet. Verst oppleves likevel trusler som er rettet mot egen familie. Det er veldig ubehagelig, kommenterer Grozev som selv har mottatt trusselmailer med innhold som «vi vet hvor kona di jobber» og «vi vet hvor barna dine går på skole».

Mange bidragsytere

Om Bellingcat har noen fiender, så har de også mange venner. Organisasjoner og privatpersoner rundt om i verden støtter virksomheten økonomisk, slik at rundt to tredeler av driften i dag finansieres av slike bidrag.

– Med utgangspunkt i det aktivitetsnivået vi har i dag, er vår økonomiske situasjon helt grei. Men faren kan være at noen av dem som i dag støtter oss tenker at «helt grei» betyr at vi er store nok til å klare oss helt på egen hånd. Det er vi dessverre ikke. Vi er avhengige av støtte for å kunne fortsette virksomheten, innrømmer Grozev som smilende bekrefter at tanken på å motta midler fra statlige organer er utenkelig.

– Det skulle tatt seg ut. Da ville det ikke vært mye igjen av troverdigheten som «uavhengig»!

Moderate algoritmer

På Wexfo-konferansen i Lillehammer deltok Grozev mandag også i en paneldebatt om teknologi, konflikter og polarisering, der han tok til orde for at store tech-selskaper må gjøre endringer i sine algoritmer, slik at de «belønner» moderate synspunkter heller enn ekstreme og polariserende.

– Selv om mye i dagens samfunn gir grunn til stor bekymring, er jeg optimistisk på dette punktet. Jeg tror Russlands aggressive krigføring mot Ukraina vil fungere som en moralsk vekker for vestlige selskaper. Mange har i dag trukket seg ut fra Russland, og jeg vil tro at mange framover vil kvie seg for å bli assosiert med kontroversielle, konspiratoriske og/eller krigerske videoer og ytringer på nett og sosiale medier. High tech-selskapene vil derfor trolig miste langt mindre av deres annonseomsetning enn de kanskje har fryktet, ved å styre algoritmene i en langt mer moderat og balansert retning, sier Grozev som tror at Putin på sikt godt kan tape propagandakrigen også på hjemmebane.

Fake news og covid

– Den «late» majoriteten på omlag 70 prosent av befolkningen forholder seg kun til den offisielle informasjonen i regimetro medier, og har liten interesse av å søke alternativ informasjon. Men de øvrige 30 prosentene stiller spørsmål og søker svar andre steder. Det de finner kan langsomt spise seg inn i den russiske hverdagen og på sikt svekke det sensurerte virkelighetsbildet styresmaktene prøver å skape.

For å illustrere sin tross alt optimistiske framtidstro sammenlikner Grozev fakes néws med covid.

– Det er et virus som kommer i mange varianter. For å overvinne det trenger man immunitet. Foreløpig er vi ikke der. Men kritisk tekning kan fungere som vaksine, slik at sannheten til slutt vinner kampen mot viruset.

 

0 Delinger