Vil ha opphaver-paragraf

– Formålsparagrafen må være klar på hva som er begrunnelsen for og den ønskede effekten av bokloven. § 1 i loven fra 2013 er forholdsvis god, men bør bearbeides noe språklig. Det bør også vurderes om betydningen en boklov vil ha for ytringsfriheten og en åpen og opplyst offentlighet, skal tas med, sier Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), med referanse til foreningens innspill til ny boklov.

Rimelig vederlag

I likhet med andre boklov-tilhengere, løfter NFFO og Vestbø frem fastprisen som bærebjelken i en ny lov:

– Å lovfeste fastprisprinsippet er grunnleggende. Etter NFFOs mening bør varigheten settes slik at muligheten til rimelig vederlag for forfattere holdes ved like over tid og ikke blir for ferskvarepreget. Vi mener som tidligere at en fastprisperiode bør omfatte utgivelsesåret og påfølgende kalenderår.

Foreningen ønsker også å beholde skaffe- og leveringsplikten, som har vært en sentral del av fastprisregimet og viktig for å nå lesere over hele landet. NFFO peker på at selv om det er betydelige forskjeller mellom fysiske og digitale utsalg, mener de i utgangspunktet at det er viktig å beholde dette prinsippet så langt som mulig. Dette av hensyn til enkeltforfatteres mulighet til å tjene penger på bøkene sine i flest mulige kanaler, og for å sikre lesernes tilgang til litteratur.

Relevant EU-direktiv

NFFO peker spesielt på én annen faktor de gjerne ser inkludert:

– Bokloven må ha en egen paragraf om at opphaverorganisasjoner har rett til å inngå standardavtaler med forlag. Denne paragrafen bør utvides sammenlignet med § 4 i loven fra 2013, og kan gjerne presisere at dette gjelder for alle leverandører og alle utnyttelsesformer. Slik vil den ha en positiv virkning for en samlet forfatter- og oversetterstand i Norge. NFFO mener også at kapittel 3 i EUs DSM-direktiv, som skal implementeres i norsk lovverk, inneholder flere artikler som er relevante for bokloven. Disse omhandler særlig fire forhold: Opphaveres rett til rimelig vederlag. En informasjonsplikt hos forlagene til regelmessig å gi oppdaterte, relevante og uttømmende opplysninger til opphaver om bruken av verket. En bestemmelse om avtalejustering som åpner for at en opphaver kan sikres ytterligere vederlag dersom det viser seg at det opprinnelige vederlaget var urimelig lavt sammenlignet med de inntekter verket har generert. Og avslutningsvis en mulighet til å etablere en tvisteløsningsordning med bestemmelser om en prosess der eventuell mekling og voldgift inngår.

Rabattak eller ei?

Hvor står så NFFO og Vestbø i den mye omtalte striden om såkalt rabattak eller ei? Med ett bein i hver leir, skal vi tolke svaret:

– Departementet må avveie de ulike hensynene som finnes om hvorvidt bokloven skal ha en bestemmelse om rabattak for salg fra forlag til bokhandel. Slik dagens normalkontrakter er utformet, er det forskjell i de ulike normalkontraktene og utnyttelsesformene på om forhandlerrabatten får direkte konsekvens for opphaverens inntekt. Generelt er det likevel ingen tvil om at høye rabatter til bokhandlerleddet vil innvirke på økonomien til dem som skaper bøkene som selges. På den annen side har vi forståelse for bokhandlernes analyse av at et rabattak kan påvirke breddesalget negativt, ved at de tar inn færre titler. Spørsmålet om rabattak må derfor sees i sammenheng med abonnementer og eventuelt andre virkemidler.

Les også:

Tage Pettersen: – Leserne er ikke blitt hørt

Tuva Ørbeck Sørheim: De store forlagene legger premissene

Anne Schiøtz: Bokloven må først og fremst komme leserne til gode

Åse Ryvarden: Myter og fakta om strømming

Per Nordanger: Allmennbokforleggeri på liv og død

Anne Schiøltz: – Forskjellsbehandler ikke forlagene

Torstein Tvedt Solberg – Boklov på oppløpssiden

Arnstein Bjørke: Bokloven handler ikke først og fremst om forlag og bokhandel

Kommentar: Kostbart lastverk

Arnstein Bjørke: Bokloven styrker kunnskapsutviklingen

Tage Pettersen: Bokloven er feil medisin

Alexander Even Henriksen: – Bokloven ødelegger det største vekstområdet

Heidi Austlid: – Bokloven bør endres

Anne Schiøtz: – Oppsiktsvekkende og bekymringsfullt

Kommentar: Fastpris med skjøteledning

Ina Marie Finnerud, Arne Vestbø: Studenter og forfattere sier ja til fastpris

Ingvild K. Brodal, Heidi Austlid: Fastpris vil gi dårligere tilbud til studentene

Stortingsproposisjonen: Slik blir Bokloven – BOK365.no

Eystein Hanssen: – Forbauset over boklov-lekkasjer

Edmund Austigard: – Fastprisen og ikke-diskriminering i lydfeltet er det viktigste

Lars Mausethagen: Husk pensumboken. Husk fastpris.

Kristin Over-Rein: Setter ikke forfatteren i sentrum

Trond Vernegg: Hva vil bokloven bety for indier/selvpublisister?

Heidi Marie Kriznik, Eystein Hanssen: – Det er et styrt valg av litteratur

Widar Løw Trondsen: – Ny boklov hindrer ikke utnyttelse av forfattere

Eystein Hanssen: – Boklov vil gi sårt tiltrengt opprydning

Ingeborg Volan: – Ikke ideelt å fjerne 12,5-prosenten

Marie Lexow: – Det blir dyrere for forbrukeren

John Thomasgaard: – Flott at 12,5-prosenten fjernes

Vidar Lund: Etterlyser leser-perspektivet

Håkon Harket: – Lager ikke boklov for å lønne jurister

Arne Magnus: – Vi må ikke bli navlebeskuende

Heidi Austlid, Arnstein Bjørke: Kampen om campus

… men ingen elsker 12,5-prosenten

Alexander Løken: – Bøker er ikke metervare

Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet

Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen

Marie Lexow: – En ren kartellavtale

Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven

Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen

Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet

Arne Svingen: – Ønsker leseombud

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies