Slik kan den nye bokloven bli

MED UTKAST TIL NY BOKLOV: Anette Trettebergstuen (foto: Ilja C. Hendel)

Forslag til boklov sendes på høring i morgen. Departementet foreslår 12 eller 18 måneders rullerende fastpris.

– Bøker – og den brede tilgangen på litteratur – handler om framtida til demokratiet. Jeg er stolt av å presentere et forslag til boklov som sikrer kvalitet, mangfold, bredde og tilgang for alle, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

I morgen, 18. august, sender regjeringen et forslag til boklov på høring.

– Vi vil at leserne skal ha et mangfold av titler å velge mellom, samtidig som forfatterne får ordentlig betalt. Det skal være like muligheter og tilgang uavhengig av hvor du bor, og det skal være rom for å både skape nye forfatterstemmer samtidig som man ivaretar de mer etablerte. Da er det viktig at vi lovfester noen prinsipper for regulering av bokbransjen. Vi vil sikre fastprissystemet og sørge for bredde, kvalitet og forutsigbarhet, både for leserne og for bransjen, sier Trettebergstuen.

Rullerende fastpris

«Som varslet i Hurdalsplattformen, legger regjeringen fram et lovforslag som sikrer fastprisen. Fastpris er et av de mest sentrale virkemidlene for å nå de litteraturpolitiske målene om bredde, mangfold, kvalitet og tilgjengelighet,» heter det fra Kulturdepartementet.

Regjeringen foreslår innføring av obligatorisk fastpris på nye bokutgivelser, noe som vil sikre forutsigbare rammevilkår for forfattere, forlag og bokhandlere. Fastprisen foreslås å være rullerende, med en varighet på 12 eller 18 måneder fra utgivelsesdato. Dette vil legge til rette for prisreduksjon gjennom hele året. Samtidig vil en lengre fastprisperiode bidra til å opprettholde bokhandlere over hele landet.

Høringsfristen går ut 18. november.

Sentrale punkter i boklov-utkastet som sendes ut til høring:

Formål

  • Lovens formål er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur og å sikre god tilgjengelighet til litteraturen for alle i Norge.
  • Loven skal også ivareta forfatter- og leserinteresser og legge til rette for et mangfold av aktører, bidra til å fremme kultur- og kunnskapsformidling og styrke skriftkulturen på bokmål, nynorsk og de samiske språkene

Lovens virkeområde

  • Departementet foreslår at loven skal gjelde for skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål, nynorsk og samiske språk.
  • I høringen vil man også be om tilbakemelding på om fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning skal omfattes av loven.
  • Lærebøker for grunnskole og videregående skole foreslås ikke omfattet av lovens virkeområde, hvilket også innebærer en videreføring av gjeldende rett.

Normalkontrakter

  • Bruk av normalkontrakter medfører etter departementets vurdering ressursbesparelser for partene og bidrar til at alle forfattere og oversettere sikres balanserte avtaler med sine ofte sterkere forhandlingsmotparter.
  • På denne bakgrunn foreslår departementet å lovfeste en bestemmelse som gir leverandører, forfattere,oversettere og illustratører anledning til å samarbeide om normalkontrakter, som blant annet kan inneholde bestemmelser om royaltysatser og provisjon for forfatteragenter, samt oversetterhonorar.

Fastpris

  • Departementet foreslår å innføre en fastprisordning som vil være obligatorisk for alle aktørene i bransjen. Dette innebærer en utvidelse av virkeområdet sammenlignet med dagens ordning, som kun pålegger de forlagene som er omfattet av Bokavtalen, å sette fastpris på sine utgivelser. En slik utvidelse vil sikre likebehandling for forfattere, forleggere og bokhandlere i hele landet og bidra til å oppnå overordnede litteraturpolitiske mål.
  • Departementet foreslår på denne bakgrunn at fastprisen beregnes fra utgivelsesdato og løper en fast periode, dvs. at fastprisen er rullerende. En slik innretting vil etter departementets vurdering sikre større forutsigbarhet og likebehandling mellom forfatterne og bidra til sterkere konkurranse mellom aktørene.
  • Departementet foreslår at fastprisperioden skal løpe fra første utgave av en tittel, uavhengig av format. Ulike formater vil ikke alltid bli publisert samtidig. Særlig lydbøker som krever en større produksjon, kan komme flere måneder etter en førsteutgivelse. I slike tilfeller vil altså lydbokas fastprisperiode etter forslaget, beregnes fra første utgave av tittelen.
  • Departementet har vurdert to alternative forslag til fastprisens varighet, enten tolv eller atten måneders rullerende fastpris og ber om høringsinstansenes syn på dette.
  • Tolv måneders rullerende fastpris vil for de fleste utgivelser være en lengre fastprisperiode enn i dag, da hovedtyngden av utgivelser for allmennmarkedet kommer på høsten. Tolv måneders fastpris vil for forbrukerne i de fleste tilfeller utgjøre liten forandring i forhold til nåsituasjonen når det gjelder pris.
  • Atten måneders rullerende fastpris vil for de aller fleste titler gi lengre fastprisperiode enn i dag, men perioden vil likevel ikke bli vesentlig lengre enn maksimal fastprisperiode i dagens system. Atten måneder vil gi forbrukerne lengre ventetid før en tittel blir tilgjengelig som for strømming i strømmetjenestering eller til nedsatt pris. En lengre fastprisperiode vil samtidig gi bedre beskyttelse til forfatter, forlag og bokhandel.

Rabatter til forbruker

  • Anledningen til å gi rabatter til sluttkunder som bibliotek, og større rabatter ved kjøp av større volumer, foreslås videreført. Kvantumsrabatter er særlig viktig for gave- og bedriftsmarkedet. Unntakene er vesentlige for en del typer bokproduksjon, for eksempel lokalhistorie, bedriftshistorie eller samarbeidsprosjekter hvor det kjøpes inn større opplag av en tittel som del av finansieringen.
  • Departementet foreslår videre at det i forskrift gis anledning for forhandler, etter avtale med leverandør, å gi rabatter ved samtidig salg av ulike formater av samme tittel. Forslaget legger til rette for utvikling av nye forretningsmodeller for leverandør og forhandler. En slik mulighet vil for eksempel være gunstig for studenter i høyere utdanning som ønsker pensum i flere formater for å utnytte formatenes fordeler. Også personer i norskopplæring, eller personer med funksjonsnedsettelse, kan ha nytte stor nytte av å bruke flere formater samtidig.
  • Den generelle sluttkunderabatten på 12,5% oppleves i liten grad som en reell rabatt for sluttkunde siden praksis er at den legges på automatisk i de store salgskanalene. Både i netthandel, klikk og hent-løsninger, bokklubber og stadig oftere over disk i de store kjedene settes denne rabatten på nesten alle utgivelser.
  • Små aktører, som uavhengige bokhandler, nyetablerere bokhandler og distriktsbokhandler vil i mindre grad ha råd til å tilby rabatten til sluttkunde og må dermed holde et høyere prisnivå enn netthandel og store aktører. Dette virker i strid med boklovens formål, som er lik tilgang til et mangfold av litteratur i hele landet og likebehandling av alle forhandlere.
  • På denne bakgrunnen foreslår departementet å ikke videreføre muligheten til å gi inntil 12,5 prosent rabatt til sluttkunde på den utsalgsprisen som leverandøren har satt i fastprisperioden.

Plikt til å skaffe og levere bøker

  • Departementet foreslår å lovfeste gjeldende ordning der forlagene har plikt til å levere lagerførte bøker til bokhandel, og bokhandlene har plikt til å skaffe bøker på direkte bestilling fra sluttkunde. Dette innebærer at skaffe- og leveringsplikten gjøres obligatorisk for alle aktører i bransjen.
  • Departementet foreslår at leveringsplikten også skal gjelde for eksemplarsalg av e-bøker. Departementet anser e-bøker som fullverdige bøker og ser ingen grunn til å forskjellsbehandle e-bøker og fysiske bøker når det gjelder plikten til å levere bøker.

Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker

  • Nordmenn strømmer og lytter stadig mer til lydbøker, men markedet for lydbøker er ikke regulert i samme grad som papirboka.
  • I lovforslaget er det derfor et forslag om å innføre en plikt til å tilby og levere lydbøker som er digitalt tilgjengelige. Dette betyr en ny plikt for strømmetjenester til å tilby muligheten for å kjøpe en lydbok av alle tilgjengelige lydbokutgivelser, såkalt eksemplarsalg. Tiltaket vil bidra til å bedre lesernes tilgang til lydbøker.
  • Departementet foreslår også at leverandører pålegges en plikt til å levere eksemplarer av digitale lydbøker til enkeltsalg i digitale abonnementstjenester, til forhandlere som omsetter lydbøker. Denne plikten er parallell til leveringsplikten for lagerførte papirbøker og e-bøker
  • Departementet foreslår at leveringsplikten for lydbøker også skal gjelde for levering av lydbøker til folkebibliotek, på samme måte som for papirbøker. Utlånsvilkår må avtales nærmere mellom partene. Bibliotekene har en sentral betydning for befolkningens tilgang til litteratur, og samspillet mellom aktørene i bokbransjen og det offentlige gjennom innkjøpsordninger, bibliotekvederlag og innkjøp til bibliotek har stor betydning for produksjon av en mangfoldig litteratur.

Litteraturabonnementer

  • Departementet anser litteraturabonnentene for å være sentrale virkemidler for å oppnå boklovens formål. De er avgjørende for at et mangfold av bøker og litterære sjangre er tilgjengelige og formidles i bokhandler landet rundt.
  • Departementet foreslår derfor at leverandører gis anledning til å samarbeide om litteraturabonnementer.

Samarbeid om fellesnedsettelser

  • Departementet foreslår å videreføre adgangen til samarbeid om fellesnedsettelser på bøker. Fellesnedsettelser er samarbeid om salgsperioder, eksempelvis Mammut-salget der en vesentlig del av forhandlere deltar.

Frakt- og leveringsbetingelser

  • Departementet foreslår å lovfeste en forskriftshjemmel, slik at det kan fastsettes felles frakt- og leveringsbetingelser for alle aktørene i bransjen. Lovbestemmelsen vil gi alle leverandører og forhandlere rett til å følge standardbetingelser for betaling, frakt og levering ved bokomsetning

Rabatt til forhandler (avanseregulering)

  • Departementet ber om høringsinstansenes synspunkt på om avanseregulering bør innføres eller ikke, og hvordan den nærmere innretningen eventuelt bør være.
  • Det har de senere årene vært en økende tendens til vertikal integrasjon i bokbransjen, det vil si at leverandør (forlag) helt eller delvis eier forhandler (bokhandel).
  • Vertikal integrasjon kan ha den konsekvens at det blir vanskelig for forlag og bokhandlere som er uavhengige, å få tilgang til distribusjon og bøker til konkurransedyktige betingelser. Slike konkurransemessige problemer kan oppstå hvis vertikalt integrerte aktører på ett ledd i en verdikjede, utnytter markedsmakt til å stenge ute konkurrerende virksomheter på et annet ledd av verdikjeden.
  • Tendensen til vertikal integrasjon er enda sterkere i markedet for strømmetjenester, hvor de fleste aktører i det norske markedet er eid av forlag.
  • Dersom bokloven skal inneholde bestemmelser om avanse, foreslår departementet en avanseregulering som fastsetter en maksimalsats og en minimumssats for innkjøpsrabatt fra leverandør til forhandler, knyttet til titler som er bundet av fastpris. Innenfor maksimal- og minimumssatsen har forlag og bokhandel individuell forhandlingsfrihet med hensyn til innkjøpsrabatt innenfor de forskjellige utgivelsesområdene og ut fra utgivelsens forutsetninger.
  • Departementet foreslår at det i det tillegg til den avtalte rabatten skal være tillatt å inngå individuelle avtaler om andre ytelser, herunder markedssamarbeid, så lenge gjensidige tiltak bidrar til å oppnå lovens formål og er målbare.
  • Som en forutsetning for mangfold og bredde – og sunn konkurranse – er det viktig å legge til rette for et marked med både små og mellomstore aktører. En rekke av boklovens bestemmelser bidrar til å forhindre at markedsmakt og vertikal integrasjon kan misbrukes, men i tillegg bør det, for å sikre at konkurransen i omsetningskanalene skjer på likeverdige vilkår, foreslår departementet at det lovfestes et ikke-diskrimineringsprinsipp.

 

0 Delinger