– Vi er blitt hørt

– Kulturministeren er tydelig på at denne loven skal sikre rom og økonomi til å skrive, altså skikkelig betaling til forfatter – i tillegg til tilgjengelig og variert boktilbud til folk. Det er veldig bra. Forfatterforeningen opplever å ha blitt hørt, sier Heidi Marie Kriznik, leder i foreningen.

Også fra Bokhandlerforeningen kommer det positive signaler:

– Vi er glade for at forslaget til ny boklov foreligger, og at mange av våre innspill er hørt. Bokhandelen er den absolutt viktigste kilden til bøker for leseren. Derfor er vi glade for at vi nå kan få en lov som gir en forutsigbar fastpris på nye bøker. Dette sikrer at vi også i fremtiden kan tilby lesere over hele landet gode bøker fra bredt utvalg forfattere, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.

Gir like spilleregler

Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen, mener bokloven er viktig for å snu negativ leseutvikling der norske språk taper terreng til engelsk, men også fordi en lovfesting gir like spilleregler for alle, og en mer solid beskyttelse enn dagens ordning med forskrift og avtale.

– Tannkrem og bøker er veldig forskjellige varer – hver bok er en unikt åndsverk. Derfor trenger vi andre rammer for konkurransen i bokmarkedet enn vi har for andre typer varer.

Vil ha lengre fastprisperiode

– Fastprisen er en bærebjelke i loven, og dette er en forenkling Forleggerforeningen ønsker velkommen, sier Austlid om forslaget. Forleggerforeningen mener denne omleggingen samtidig bør gi en noe lengre fastprisperiode enn i dag:

– Norge har i dag kort fastpris sammenlignet med andre land i Europa, sier Austlid.

Heidi Marie Kriznik er mer usikker på å knytte fastpris til verk, og ikke format:

– En rullerende fastpris har Forfatterforeningen tatt til orde for i mange år. Vi er derimot usikre på om en fastprisperiode per verk, og ikke per format, vil bidra til å oppfylle lovens formål om å ivareta forfatterinteresser. Tilsvarende modell ble forslått tatt inn i unntaksforskriften i 2019. Da advarte DnF mot en slik fastprisordning, og påpekte at fastprisperioden måtte være på 24 måneder hvis en slik modell skulle være et reelt litteraturpolitisk virkemiddel, sier Kirznik.

– Skaper «døde vinduer»

Forfatterforbundets Eystein Hanssen synes forslaget om rullerende fastpris er interessant, og det er i tråd med hva de har spilt inn i dialogen med Kulturdepartementet.

– Dagens ordning skaper unødvendig «døde vinduer», der verk for eksempel ikke kan gjøres tilgjengelige som strømmebøker. Dette er en problemstilling som opptar mange forfattere, sier Hanssen, og gjør seg også opp en mening om det burde være 12 eller 18 måneder:

– Forfatterforbundet har i sine innspill til departementet ment at det bør være enten 18 eller 24 måneder. Innenfor hva departementet nå spør om, er det derfor nærliggende å se for seg 18 måneder.

Skal læremidler likebehandles?

– For norsk språk og norske studenter er det viktig at høyere utdanning likebehandles med grunnopplæringen, kommenterer Austlid.

Hun peker på at prisen for læremidler bestemmes på en helt annen måte enn i allmennbokmarkedet.

– Derfor har vi fripris i grunnopplæringen, og det har vært viktig for å kunne utvikle moderne læremidler der elevene får både papir og skjerm samtidig. Flere og flere universiteter velger engelsk fra utenlandske pensumgiganter som konkurrerer på ulike vilkår.  Studenter i høyere utdanning vil ha pensum både på papir og skjerm, men ønsker å lese på norsk. Forleggerforeningen vil derfor ha fripris, for å kunne utvikle et godt flermedialt tilbud av fagbøker og pensum på norsk, sier Austlid.

– Blir strevsomt for fagbokhandler

Bokhandlerforeningen advarer derimot mot dette:

– Vi vil advare mot å fjerne fastprisen på fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning. Vi mener at formålet med fastpris på skjønnlitteratur og sakprosa også gjelder for disse bøkene. Det er ingenting som tyder på at en fjerning av fastprisen vil bidra til å styrke norsk fagbokmarked eller at fastpris er til hinder for innovasjon – snarere tvert imot. Fjerning av fastprisen vil kunne føre til enda dårligere inntjening for fagbokforfattere, og at vi får færre og mindre oppdaterte lærebøker på norsk. Videre vil det gjøre det vanskeligere for norske fagbokhandler, som Akademika, å konkurrere med andre aktører som vil ha evne til å gå lengre ned i pris. En nedleggelse av campusbokhandlene er ikke bare et tap for bokhandelen, men også for studentene som ikke lenger vil ha samme tilgang på bokhandler som spesialiserer seg på det de trenger, nemlig fag- og pensumlitteratur.

Rabatt-tak eller ei?

– Forleggerforeningen mener vi trenger et rabatt-tak for å sikre et fortsatt mangfold av litteratur fremover, sier Austlid.

Austlid påpeker at marginundersøkelser har vist at rabattene har økt siden 2012 i de aller fleste bokgrupper.

– Heldigvis har ikke regjeringen fastslått at det skal innføres avanseregulering, men ber om innspill på dette. Bokhandlerforeningen er som kjent sterkt imot at bokloven skal innføre reguleringer som favoriserer forlagene og svekker økonomien til bokhandelen. Det vil være et paradoks når det er bokhandler som har forsvunnet de siste årene og ikke forlag. Bokhandelen er uvurderlig for sikre tilgang til litteratur der folk er. Hvis flere bokhandler forsvinner, forsvinner også en vesentlig del av boksalget og inntektene til forfattere, og aller viktigst: tilgangen til bøker der folk er. Dette er det motsatte av hva som er formålet med loven, sier Schiøtz.