LYRISK: Blues for en av de dagene.
Lars Saabye Christensen (f.1953) har i mange år reist og streifet landet rundt med sine tallrike sanger, sanger han selv har fremført og sanger andre har brakt til liv. Med Blues for en av de dagene er de for første gang samlet i en utgivelse. Samlingen plasserte seg helt oppe i toppen av lyrikklista for april.
Ved siden av teksten inneholder boka på nesten 300-sider, et rikt bildearkiv, valgt ut og redigert av Tom Stalsberg i samarbeid med forfatteren.
I en sjarmerende innledning til samlingen, som også inneholder en oppsummering av forfatterens musikalske karriere og preferanser, skriver Saabye:
«Sangen er rastløs. Den liker å bryte opp og reise videre. Det er dens vesen. Sangen har dessuten mange partnere og enda flere elskere.
Den er med andre ord troløs, men svikter deg aldri. Det fineste med å skrive sanger er derfor å følge etter dem. Det skjer med ulike transportmidler: tog, leiebil, buss, fly, t-bane, trikk og ferje. Jo lengre, dess bedre. Reisen er uansett den samme: i lag med gode venner, musikantene, som er reisende i seg selv og får tiden til å gå med usannsynlige historier, uhørte akkorder, storslagne drømmer og håndfast vennskap. Sjelden har jeg det bedre enn når jeg reiser i lag med dem. De får ventetid til å bli en begivenhet.»
Lars Saabye Christensen:
Blues for en av de dagene – Saabyes sanger
Cappelen Damm
296 sider
Har du vært så heldig at du har fått med deg en av Saabyes forestillinger, glemmer du den ikke.
Få om noen, kan med få ord skape melankolsk stemning og ettertenksomhet som Lars Saabye Christensen. Bildebruken er enkel og liketil, men atmosfæren blir fortettet og magisk henførende. Det er da også følelsen jeg sitter igjen med etter å ha gledet meg gjennom boka.
Tilbake til innledningen av samlingen. Her klargjør forfatteren ulikhetene mellom romanskriving og nedtegnelsen av en sang. Begge kommer fra det samme verkstedet, men der «romanen er personlig, nærmest privat, i den forstand at opplevelsen finner sted i et intimt samspill mellom teksten og dens leser, desto viktigere er romanens sosiale rom i dag: utilgjengeligheten. Du skal være utilgjengelig når du leser en roman. Sangen derimot vil gjerne være i godt selskap. Den henvender seg til flere på én gang. Den er en åpen invitasjon.»
Denne boka er slik en åpen invitasjon. Leser du diktene mellom de to permene høyt for andre, blir de forbausende nok til sang. De siste par ukene har jeg med stort hell – dog uten videre stemmeprakt – lest mange av versene i praktboka Blues for en av de dagene for venner. Opplesningene er blitt oppfattet som sang.
Prøv gjerne selv.
Her er ett:
Ikke snu alle steiner
Du skal ikke snu alle steiner
Du skal la dem være i fred
Kanskje ligger det noe under
som du ikke har noe med
Du skal ikke snu alle steiner
Det er noe du ikke skal se
Du skal ikke snu alle steiner
Det er bedre å la dem bli
Du kan snu deg en annen vei
Og heller gå stille forbi
Du skal ikke snu alle steiner
Du vet ikke hva det vil si
Du skal ikke snu alle steiner
Særlig ikke når det regner
Du skal ikke snu alle steiner
De ligger fint som de gjør
De har ligget så lenge at jorden
ligner et gammel slør
Du skal ikke snu alle steiner
Du skal ikke åpne hver dør
For når du har snudd alle steiner
Da er det for sent å snu
Og under den siste steinen
ligger ingen andre enn du
***
ANDERS NERAAL
