DEBATT: Den norske bokloven vil bidra til å sikre en fungerende struktur for produksjon og distribusjon av fag- og lærebøker i Norge, skriver Arnstein Bjørke.
Gjennom dette er den med på å styrke kunnskapsutviklingen vår. Ved å inkludere fag- og lærebøker i loven samtidig som det åpnes for salg av pakker med ulike formater av samme tittel i fastprisperioden, sørger regjeringen for at lovens viktigste målgrupper blir hørt.
I arbeidet som ledet opp til den nye loven hentet regjeringen inn innspill fra en rekke aktører. Det ble presisert at de to viktigste målgruppene i loven er leserne og forfatterne. Begge disse gruppene ga svært tydelig prioriteringer i sine høringssvar til regjeringen. Studentene, forskerne og fagbokforfatterne mente det var nødvendig at fag- og lærebøker er en del av den norske bokloven.
Det samme mente også Språkrådet, Kulturrådet, Forfatterforeningen, Direktoratet for høyere utdanning og kunnskap, Forskerforbundet, Samskipnadsrådet, studentsamskipnadene, Universitets- og høyskolerådet, lærested, kommuner og fylkeskommuner og flere forlag.
Forleggerforeningen, på sin side, påstår at fastpris vil gi et dårligere tilbud til studentene. Vi mener dette er en dårlig begrunnet påstand.
Når bokloven nå er offentliggjort, er Norsk studentorganisasjon (NSO) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) svært fornøyde med at fag- og lærebøker er inkludert i loven. I Khrono omtaler Arne Vestbø i NFFO inkluderingen av fag- og lærebøker som «et veldig viktig virkemiddel, særlig for å sikre norsk fagspråk». Maika Godal Dam i NSO uttaler at loven bidrar til at studenter over hele landet får tilgang til pensum. Hun trekker også fram campusbokhandelens rolle i dette arbeidet.
Studentene ønsker faglitteraturen sin tilgjengelig i både analoge og digitale format. Men må de velge, foretrekker de å lese bøker på papir. Det er slik de mener de lærer best. Bokloven tar høyde for dette ved å åpne for samlepakker med nye digitale og trykte bøker. Den legger med dette til rette for at vi tar vare på en fungerende struktur for produksjon og distribusjon av fag- og lærebøker, samtidig som vi har mulighet til å drive innovasjon og utvikling av digitale løsninger.
Det er ikke et hovedmål for bokloven at studenter skal tilbys å abonnere på komplette strømmeløsninger med norske læremidler hvor all litteraturen de trenger er inkludert. Dette har heller ikke studentene etterspurt eller lagt vekt på i høringen.
Studentene er tydelige på at de ønsker bokhandlere på campus. De vil ha muligheten til å velge hvordan de skal skaffe seg pensum. De vil kjøpe i bokhandel, på nett, brukt av medstudenter eller låne på bibliotek. De vil ha både digitalt og papir. Når vi nå får en boklov som inkluderer fag- og lærebøker, har vi muligheten til å gi dem dette. Dette krever godt samarbeid i bransjen, og at også det digitale innholdet gjøres tilgjengelig for salg, sammen med papirbøkene.
Akademika støtter den nye loven og mener det er positivt at studentenes og fagbokforfatternes interesser er tatt vare på. Vi ser fram til å fortsette å tilgjengeliggjøre faglitteratur til studenter og alle som har behov for påfyll av kunnskap.
ARNSTEIN BJØRKE
Daglig leder i Akademika AS
Les også:
Tage Pettersen: – Leserne er ikke blitt hørt
Tuva Ørbeck Sørheim: De store forlagene legger premissene
Anne Schiøtz: Bokloven må først og fremst komme leserne til gode
Åse Ryvarden: Myter og fakta om strømming
Per Nordanger: Allmennbokforleggeri på liv og død
Anne Schiøltz: – Forskjellsbehandler ikke forlagene
Torstein Tvedt Solberg – Boklov på oppløpssiden
Arnstein Bjørke: Bokloven handler ikke først og fremst om forlag og bokhandel
Kommentar: Kostbart lastverk
Tage Pettersen: Bokloven er feil medisin
Alexander Even Henriksen: – Bokloven ødelegger det største vekstområdet
Heidi Austlid: – Bokloven bør endres
Anne Schiøtz: – Oppsiktsvekkende og bekymringsfullt
Kommentar: Fastpris med skjøteledning
Ina Marie Finnerud, Arne Vestbø: Studenter og forfattere sier ja til fastpris
Stortingsproposisjonen: Slik blir Bokloven – BOK365.no
Eystein Hanssen: – Forbauset over boklov-lekkasjer
Edmund Austigard: – Fastprisen og ikke-diskriminering i lydfeltet er det viktigste
Lars Mausethagen: Husk pensumboken. Husk fastpris.
Kristin Over-Rein: Setter ikke forfatteren i sentrum
Trond Vernegg: Hva vil bokloven bety for indier/selvpublisister?
Heidi Marie Kriznik, Eystein Hanssen: – Det er et styrt valg av litteratur
Widar Løw Trondsen: – Ny boklov hindrer ikke utnyttelse av forfattere
Eystein Hanssen: – Boklov vil gi sårt tiltrengt opprydning
Ingeborg Volan: – Ikke ideelt å fjerne 12,5-prosenten
Marie Lexow: – Det blir dyrere for forbrukeren
John Thomasgaard: – Flott at 12,5-prosenten fjernes
Vidar Lund: Etterlyser leser-perspektivet
Håkon Harket: – Lager ikke boklov for å lønne jurister
Arne Magnus: – Vi må ikke bli navlebeskuende
Heidi Austlid, Arnstein Bjørke: Kampen om campus
… men ingen elsker 12,5-prosenten
Arne Vestbø: – Vil ha opphaver-paragraf
Alexander Løken: – Bøker er ikke metervare
Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet
Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen
Marie Lexow: – En ren kartellavtale
Helén Foss: – Skyter seg selv i foten
Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven
Heidi Marie Kriznik: – Bør lytte til forfatternes ønsker
Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen
Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet
Arne Svingen: – Ønsker leseombud
Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning
Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde
Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg
John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak
Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven
Per Nordanger: – Spiser ikke slipset
John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne
Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies