Etterlyser leser-perspektivet

Debatten rundt den kommende bokloven har gått friskt, også i BOK365s spalter. I Bibliotekforeningen har man fulgt ordskiftet tett:

– Som det må være i en bransje der nesten alle støtter en form for regulering, har ordskiftet gått mye om balansen mellom aktørene. Skal det være rett eller plikt til normalkontrakt for forfatterne? Hvor lang skal fastprisperioden være, og gjelder den for verket eller hvert enkelt format det blir utgitt i? Skal det være en avanseregulering?

Det sier styreleder Vidar Lund, som har permisjon fra biblioteksjef-jobben i Levanger for å holde overoppsyn med Norsk Bibliotekforening – som i over hundre år har vært en medlemsdrevet organisasjon innen faget. I dag har de rundt 3000 medlemmer i folkebibliotek, fagbibliotek og spesialbibliotek.

Det har vært en boklov-debatt Lund langt på vei har sansen for, men som han også mener har sine mangler.

– Dette har i grunnen vært en god diskusjon, og en nødvendig diskusjon når en prøver å regulere slik at konkurransen bøkene imellom skal baseres på kvalitet og ikke pris. Men: Jeg synes vel at diskusjonen har gått litt lite sett fra lesernes perspektiv. Hvordan kan en boklov bidra til økt lesing?

Noen sentrale punkter

Lund peker på noen punkter han mener er sentrale for bibliotekene:

– Banalt men viktig: bibliotekrabatten. Dersom den blir borte, vil det føre til en reduksjon i bibliotekenes utvalg. Forfatterne og forleggerne kan ikke regne med at innkjøpsbudsjettene til bibliotekene øker med 20 prosent for å kjøpe like mange bøker som før. Skaffe- og leveringsplikten er også utrolig viktig, og dette gjelder både fysiske og digitale utgaver til bibliotekene, sier Lund, og legger til: – Loven må ha en definisjon av «bok» som inkluderer det digitale – altså tekst og lyd – og som gir bibliotekene mulighet til å bygge digitale samlinger, og ikke være avhengig av kampanjer eller prioriteringer fra forlag og bokhandler.

– Ingen gratis lunsj

Vidar Lund ønsker en bibliotekhverdag hvor papir og det digitale er mer likestilt:

– Ser vi på digitalt utlån, regner jeg en bok som en bok, uavhengig av om det er tekst eller lyd. Her er vi egentlig ganske enkle. Vi har en modell som har fungert i 200 år. Biblioteket kjøper en bok og låner den ut til en person av gangen. Dette fungerer like bra digitalt som fysisk. Så kan et motargument være at «men da slipper jo låneren å gå til biblioteket!» Ja, nettopp! Er ikke poenget å gjøre litteraturen tilgjengelig? Med denne modellen vil bibliotekene kjøpe bøker. Flere eksemplarer dersom det er en populær bok med lang venteliste, bare ett eksemplar dersom det er en bok en ønsker for å sikre bredden i samlingen. I tillegg kommer e-bøker gjennom innkjøpsordningene til Kulturrådet, som fungerer på akkurat samme vis, sier Lund og legger til:

– Jeg er veldig klar over at det ikke finnes noe slikt som en gratis lunsj her, men det er viktig at vi har fleksible ordninger, og kan bistå med bøker til for eksempel lesesirkler eller klassesett. Brukerne våre skal ha tilgang til aktuelt lesestoff og informasjon. Vi må være relevante og alle skal finne en plass i biblioteket: unge og gamle, uavhengig av kjønn, om du er i jobb eller er arbeidsledig.

Ubegrunnet frykt?

Vidar Lund mener eventuelle svakheter ved Bibliotekforeningens ønskede modell, blir overdrevet:

– Jeg ser at forfatterne kan ha litt angst for at de kanskje skal få litt mindre royalty enn før, men etter min mening er dette en falsk motsetning. For det første får forfatterne royalty for de eksemplarene bibliotekene kjøper. Som før. I Norge har vi en glimrende ordning som heter bibliotekvederlaget. Der får forfatterne kompensert for det teoretiske tapet de lider ved at folk låner bøker i stedet for å kjøpe dem. Dersom det viser seg at den totale lesingen i bibliotekene går opp ved at digitale bøker blir lettere tilgjengelige i bibliotekene og på bekostning av den kjøpte litteraturen, regner jeg med at organisasjonene vil kreve høyere kompensasjon gjennom bibliotekvederlaget, sier Lund, og legger til:

– Dersom forfatterne mener at hvert eneste utlån skal generere en inntekt for den enkelte forfatter, kan de selvsagt ta med det i forhandlingene med Kulturdepartementet om bibliotekvederlaget. Det vil i så fall være noe helt nytt, og likner mer på den svenske modellen der store deler av bibliotekvederlaget blir fordelt direkte til hver forfatter basert på utlånet. Det er ikke teknisk problematisk å finne ut dette nå til dags, men det må i så fall være et politisk valg fra forfatterorganisasjonenes side.

(Vår Åpen høring-spalte tar nå en sommer-pust i bakken. Vi er tilbake med flere friske innspill i august)

Les også:

Tage Pettersen: – Leserne er ikke blitt hørt

Tuva Ørbeck Sørheim: De store forlagene legger premissene

Anne Schiøtz: Bokloven må først og fremst komme leserne til gode

Åse Ryvarden: Myter og fakta om strømming

Per Nordanger: Allmennbokforleggeri på liv og død

Anne Schiøltz: – Forskjellsbehandler ikke forlagene

Torstein Tvedt Solberg – Boklov på oppløpssiden

Arnstein Bjørke: Bokloven handler ikke først og fremst om forlag og bokhandel

Kommentar: Kostbart lastverk

Arnstein Bjørke: Bokloven styrker kunnskapsutviklingen

Tage Pettersen: Bokloven er feil medisin

Alexander Even Henriksen: – Bokloven ødelegger det største vekstområdet

Heidi Austlid: – Bokloven bør endres

Anne Schiøtz: – Oppsiktsvekkende og bekymringsfullt

Kommentar: Fastpris med skjøteledning

Ina Marie Finnerud, Arne Vestbø: Studenter og forfattere sier ja til fastpris

Ingvild K. Brodal, Heidi Austlid: Fastpris vil gi dårligere tilbud til studentene

Stortingsproposisjonen: Slik blir Bokloven – BOK365.no

Eystein Hanssen: – Forbauset over boklov-lekkasjer

Edmund Austigard: – Fastprisen og ikke-diskriminering i lydfeltet er det viktigste

Lars Mausethagen: Husk pensumboken. Husk fastpris.

Kristin Over-Rein: Setter ikke forfatteren i sentrum

Trond Vernegg: Hva vil bokloven bety for indier/selvpublisister?

Heidi Marie Kriznik, Eystein Hanssen: – Det er et styrt valg av litteratur

Widar Løw Trondsen: – Ny boklov hindrer ikke utnyttelse av forfattere

Eystein Hanssen: – Boklov vil gi sårt tiltrengt opprydning

Ingeborg Volan: – Ikke ideelt å fjerne 12,5-prosenten

Marie Lexow: – Det blir dyrere for forbrukeren

John Thomasgaard: – Flott at 12,5-prosenten fjernes

Arne Magnus: – Vi må ikke bli navlebeskuende

Heidi Austlid, Arnstein Bjørke: Kampen om campus

… men ingen elsker 12,5-prosenten

Alexander Løken: – Bøker er ikke metervare

Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet

Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen

Marie Lexow: – En ren kartellavtale

Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven

Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen

Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet

Arne Svingen: – Ønsker leseombud

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies