– Det er et styrt valg av litteratur

Leder i Forfatterforbundet, Eystein Hanssen.

Forfatterforeningene er bekymret for at forfattere utenfor de «riktige» forlagene blir oversett i strømmetjenestene.

– Jeg registrerer at det er en statistisk merkverdighet at det er så mange Cappelen Damm-titler hos Cappelen Damm-eide Storytel, og så mange Gyldendal og Aschehoug-bøker hos Fabel. Det er vanskelig å tro at dette er statistisk tilfeldighet, sier Eystein Hanssen, leder for Forfatterforbundet.

Bok365 har gjennomgått topplistene fra Storytel og Fabel de siste månedene, og funnene viser en betydelig slagside mot strømmetjenestenes eierforlag. Det kan dermed virke som om tjenestene i stor grad fremmer forfattere fra sine respektive eierforlag, noe flere har uroet seg over i lenger tid.

– Hvis det er sånn, så er det veldig dumt for de forfatterne som ikke er på det «riktige» forlaget i tjenesten. Da er det sånn at det ikke lenger er fritt valg av litteratur, men et styrt valg av litteratur. Bransjen er tøff nok fra før, om man da ikke skal bli skjøvet ut på sidelinja og rett og slett ikke ha en sjans, fordi man aldri synes. Det er veldig trist for forfatterne det gjelder, sier Hanssen.

Mange føler seg utelatt

– Den vertikale integrasjonen mellom forlag og strømmetjenestene, har lenge vært en bekymring. Vi har liten innsikt i forhandlingene mellom enkeltforlag og strømmetjenester, men det er vanskelig å lese statistikken på en annen måte enn at strømmetjenesten favoriserer forfattere fra sine respektive eierforlag. Og vi vet at mange forfattere føler seg utelatt, sier Alexander Løken, leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU).

Eystein Hanssen mener at den eneste måten å få bukt med mistanken mot eierforlagene, er åpenhet.

– Man ønsker at lytteren skal foreta et fritt og nøytralt valg i strømmetjenestene. For å fjerne enhver tvil om at eierforlagene styrer algoritmene sine til å foreslå visse bøker, må man gi innsyn i hvordan strømmetjenestene behandler søk og lytteranbefalinger, sier Hanssen, og legger til:

– Det kan være forretningsmessig fristende å dytte brukerne over på egne titler, for da tjener forlaget mer penger. Det er ikke bra for bransjen at slike mistanker eksisterer, sier Hanssen.

LES OGSÅ: Bonnier-sjefen: – Skamløst

– Det har gått treigt å oppfylle betingelsene

– I 2017 blei det vedtatt en tilleggsprotokoll til bokavtalen, i den ble det nedfelt at leveringsplikten også skal gjelde for bøker i strømme- og abonnementstjenester. Det har gått treigt å oppfylle de betingelsene, og aktørene har skyldt på økonomiske betingelser. Jeg skjønner at det må være noen prisbetingelser for å levere de digitale bokformatene til tjenester en ikke eier selv, men å forbeholde egne utgitte bøker i sin egen strømmetjeneste er å vise liten forståelse for hva som gagner litteraturfeltet, sier Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske forfatterforening.

Hun mener tilbudet i strømmetjenestene ikke burde være noe dårligere enn i bokhandelen:

– Leserne må få en like bra tilgang til litteraturen ved bruk av digitale distribusjonsformer som de får når boka distribueres på papir. Og de som tilbyr strømme- og abonnementstjenester må kunne tilby den litteraturen som er tilgjengelig i de aktuelle formatene, uavhengig av hvilket forlag som har utgitt boka.

Kriznik trekker også frem lydbokavtalen som et viktig verktøy fremover.

– I lydbokavtalen vi kom til enighet med forleggerne om i 2021, var det i avtalen nedfelt et mål om synliggjøring og tilrettelegging av mangfold: Altså at forlagene skal arbeide for at strømmetjenestene skal forplikte seg til å føre et bredt utvalg og synliggjøre dette. Det er det viktig at forlagene følger opp.

Bekymret for vertikal integrasjon

– Jeg synes funnene er tankevekkende, og blir særlig bekymret for hva dette betyr for norske forfattere og lesere – eller lyttere. Hvis dette i praksis innebærer at en forfatter må gi ut på et forlag som eier en strømmetjeneste for å være tilgjengelig i en strømmetjeneste, er vi på helt feil spor, sier Arne Vestbø, leder for NFFO.

– Er du bekymret for den vertikale integrasjonen mellom forlag og strømmetjenestene?  

– Jeg er generelt redd for at den vertikale integrasjonen i bokbransjen blir for altomfattende. En slik utvikling kan føre til at mangfoldet i litteraturen blir svekket, både når det gjelder rekruttering av forfattere, innholdet i bøkene og bredden av utgivere og forhandlere. De store aktørene må være sitt ansvar bevisst, og i praksis vise hva de mener når de snakker om hvilken viktig rolle de har for den offentlige samtalen i Norge.  I så måte er det interessant å se at undersøkelsen til Bok365 viser at topplisten til Nextory, en utenlandsk eier uten hverken forlag eller bokhandel i tillegg, byr på størst variasjon, sier Vestbø.

Burde være begrensninger?

Kriznik er også bekymret for den vertikale integrasjonen mellom forlag og strømmetjenestene.

– Ja, hvis enkelte bokbransjeaktører i for stor grad lar seg styre av kommersielle interesser og ønske om eierskapsutbytte, og ikke av litteraturpolitiske målsettinger.

Eystein Hanssen mener at det burde vært begrensninger for eierskap i distribusjonsplattformer:

– Det ryddigste for bransjen hadde vært om bøkene hadde blitt distribuert av selskaper som ikke har forlag som eiere.  Når man eier flere ledd i verdikjeden, kan det både med og uten grunn oppstå mistanke. Det er nettopp derfor det finnes lover i andre land som forhindrer nettopp slike vertikale eierskap. OECD har påpekt at særlig i mediesektoren, med rask teknologisk utvikling, så bør myndighetene vurdere begrensninger i vertikalt eierskap.

Boklov gir håp?

– I boklovsforslaget heter det at alle lydbøker skal være tilgjengelige i alle strømmetjenester, men da som stykksalg. Det er i utgangspunktet positivt. Men lovforslaget regulerer ikke hva som skjer med nedlastbare lydbøker etter fastprisperioden, og det vil jo da bli opp til tjenestene hvilke lydbøker de vil gjøre tilgjengelig for strømming. Jeg er bekymret for at strømmetjenestene vil bruke dette som en unnskyldning til å «gjemme» barnebøker bak betalingsmurer. Vi har allerede sett tydelige signaler på at enkelte strømmetjenester ønsker å stramme inn på utvalget av korte barnebøker, noe som i seg selv er svært urovekkende, sier Løken.

Heidi Marie Kriznik tror at en boklov vil kunne bedre situasjonen:

– Ja, det tror jeg vil gi leseren tilgang til ny litteratur i sin strømmetjeneste, samtidig som fastprisordningen på lydboka opprettholdes. Tilbuds- og leveringsplikten for lydbøker kan også bidra til økte inntekter for forfattere ved at det etableres et marked for nye lydbøker hos strømmetjenestene, for de etablerte boklytterne.

Hanssen tror også bokloven bringer håp:

– Hvis en boklov håndhever strengt nok at tilbudet skal være fritt, og ikke styrt, er det håp.

Vestbø sier NFFO skal vurdere ytterligere grep i sitt høringssvar:

– Nå har ikke vi levert høringssvar på bokloven ennå, men jeg har i utgangspunktet sans for det kreative forslaget som ligger der knyttet til digitale abonnementstjenester. At alle strømmetjenester skal bli helt like, tror jeg ikke er veien å gå. Men vi i i NFFO får vurdere om vi skal foreslå ytterligere grep.

 

 

 

0 Delinger