Dominerer i egne strømmetjenester

(foto: iStock)

KOMMENTAR: Stadig flere uttrykker nå uro over effektene av de forlagsdominerte strømmetjenestene.

I påvente av strømmetall for tredje kvartal i år, er det eneste vi har å forholde oss til de månedlige topplistene som BOK365 publisere direkte fra strømmetjenestene. Fire av fem strømmetjenester er forlagseide. De to dominerende er Cappelen Damm- og Storytel AB-eide Storytel AS, samt Gyldendal- og Aschehoug-eide Fabel.

Storytel vil antagelig alene få en omsetning på nærmere 400 millioner kroner i år, mens Fabel kanskje ligger på rundt halvparten, 200 millioner. De tre andre – Nextory, BookBeat og CoopStory – er betydelig mindre. Det er uansett betydelige summer som ligger i lydbokpotten både for forlag og forfattere. Rundt 60 prosent av inntektene tilfaller forlagene, nær en tredjedel av dette tilflyter dernest forlagets forfattere.

Full dekning

Stadig flere uttrykker nå uro over effektene av den vertikale integrasjonen innen tjenestene. Ikke en eneste tittel er å finne på Topp 15 hos både Storytel og Fabel, hvilket er oppsiktsvekkende i seg selv.

Enda mer oppsiktsvekkende er eierdominansen. Ser vi på topplistene for de tre siste månedene (juli, august og september), er det eksempelvis kun Cappelen Damm- og Pottermore-titler å finne på Storytels topplister – med ett unntak: en Marit Sandemo-bok fra Bladkompaniet. Rettighetshaver Pottermore med Potter-bøkene har strengt tatt ikke Cappelen Damm som lydbok-utgiver, men forlaget har vært norsk utgiver og oversetter av de fysiske bøkene. Cappelen Damm har således en indirekte, kanskje også en direkte, gevinst av den digitale gjenbruken.

Totalt gjennom året står Cappelen Damm- (45 prosent) og Pottermore-utgivelsene (29 prosent) for tre av fire titler på Storytels topplister, men skjevheten har altså blitt mer påfallende gjennom sommeren og høsten.

Null Cappelen Damm

Topplistene hos hovedkonkurrenten Fabel ser som nevnt helt annerledes ut. Her har vi dessverre ikke liste for juli, men ser vi på august og september er det «kun» 56 prosent av topplisten som er lydbøker utgitt av de to eierforlagene Gyldendal og Aschehoug (sistnevntes datterforlag Oktober medregnet) – hvilket inkluderer en lav eierandel i august (33 prosent) og en høy (hele 80 prosent) i september.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at Cappelen Damms forfattere ikke dukker opp på noen av Fabels topplister. De lyttes tilsynelatende til «kun» hos Storytel.

Hva med nykommerne?

Hvordan ser det så ut hos to svenske utfordrerne Nextory og BookBeat?

Nextory er den som har kommet lengst i sin lansering. Sommerlisten i år viser her en mer naturlig fordeling med 10 prosent på hvert av de store lydbokforlagene: Cappelen Damm, Aschehoug, Gyldendal og Bonnier. Det mer spesielle her er at både Vigmostad & Bjørke og Kagge har større lytterandel enn de fire foran nevnte, langt større aktørene innenfor de mest aktuelle lydbok-områdene.

Hos Bonnier-eide BookBeat har Bonnier Norsk Forlag hele 42,5 prosent av plasseringene de siste fire månedene (juni-september), mens Cappelen Damm har 27,5.

Monopoliserte lyttervaner?

Vi er ved innspurten til Bokloven. Det er selvsagt uhørt om store forlag skal bruke egne tjenester til å monopolisere lyttervanene. Jørn Lier Horst måtte gå en lang vei og helt til retten mot Gyldendal for å sikre lydrettighetene til egne bokverk. Hans kollegaer Tom Egeland, Unni Lindell med flere har fortsatt ikke avklart spørsmålet med Aschehoug.

Konkurransesituasjonen er i utgangspunktet vanskelig for mindre forlag. Om det nå blir slik at en forfatter må utgi på et stort forlag for å få plass i strømmetjenester, blir konkurransen enda mer krevende. Man kan sammenligne med bokhandel: Tenk deg at du kommer inn i en bokhandel som kun fører bøker fra ett forlag. Strømmetjenestene er på mange vis som en virtuell bokhandel. Ved hjelp av algoritmer og innlogging kan ledelsen av strømmetjenesten styre interesse og anbefalinger av forfattere i nær sagt den retning den vil.

Skulle noen aktør bruke dominerende markedsposisjon til å undergrave det norske litterære økosystemet ved å holde forfattere fra uavhengige mindre forlag ute fra markedet, er det all grunn til å la alarmklokkene ringe.

ANDERS NERAAL

 

0 Delinger