Boklov vil gi sårt tiltrengt opprydding

Kulturminister Anette Trettebergstuens utkast til ny boklov har mye bra ved seg. Blant annet vil den bidra til at flere forlag vil måtte behandle forfatterne skikkelig.

Gjør de ikke det, da? Selv om norske forlag flest, i det alt vesentlige, opptrer ryddig, fins det særlig på ett område mer grums enn bransjen kollektivt sett synes å være klar over. Det skrives en god del forlagskontrakter med andre vilkår enn i Normalkontrakten (heretter med stor forbokstav for klarhets skyld), eller versjoner av «normalkontrakt», som slett ikke er Normalkontrakt.

En stor andel av de sakene Forfatterforbundet bistår forfattere med, dreier seg om forlagskontrakter med såkalte vanity press-forlag. Vanity press er et relativt kjent fenomen internasjonalt, og betyr i praksis at et forlag låner ut sin logo til en bokutgivelse mot at forfatteren helt eller delvis finansierer utgivelsen selv, enten gjennom egne penger eller støtte, eller at forfatteren inngår en avtale med forlaget om å kjøpe tilbake et visst antall bøker som finansiering av egen utgivelse.

Her er tre typiske saker Forfatterforbundet ser igjen og igjen:

Eksempel 1: Forfatteren henvender seg til oss og spør om det er riktig at «normalkontrakten» sier at hen skal legge ut 40 – 60 000 kroner av egen lomme i gjenkjøpsavtaler, uten at vilkårene ellers er annerledes enn ved utgivelse på et forlag som bekoster utgivelsen og som ikke krever noen form for gjenytelse eller innsats fra forfatteren ut over det rent litterære.

Eksempel 2: Forfatteren innser at «normalkontrakten» de har signert inneholder en annen beregningsmodell for royalty, som gir et langt lavere grunnlag for royaltyberegning, enn det Normalkontrakten har som standardvilkår.

Eksempel 3: Forfatteren henvender seg etter å ha signert en «utgivelseskontrakt» eller «avtale om utgivelse» etc. og spør om ikke de etter dette én-sidersdokumentet har krav på royalty, for det har de aldri fått, tross en rekke purringer.

Bokloven, med de merknadene som er anført i høringsnotatet, vil kunne bidra til en sårt tiltrengt opprydning i denne problemstillingen. Først og fremst dreier dette seg om en bevisstgjøring av at opphavere har rett på rimelig vederlag. Det har opphaveren alltid hatt: Åndsverkslovens §69 slår nemlig fast at opphaveren har rett på rimelig vederlag. Men den foreslåtte boklovens §4 fastslår også anledningen til å inngå normalkontrakt. Ved tvist om vederlagets størrelse / royaltysats, vil man i alle eksemplene over kunne se hen til Normalkontrakten og spørre: Er vederlaget rimelig?

Den nye bokloven vil ikke kunne rokke ved prinsippet om avtalefrihet, og en forfatter står fritt til å inngå avtaler på de vilkår hen ønsker med et forlag der opphaver og utgiver deler risiko. Et vesentlig moment i en slik sammenheng må likevel være om det også slike avtaler gir en rimelig balanse mellom fordeling av inntektene fra salget av boka, og forlagets og forfatterens innsats i utgivelsen. I en utgivelse der forfatteren selv bekoster hele eller deler av produksjonskostnaden, framstår det ikke som et rimelig vederlag at hen skal ha samme royaltyprosent som ved en utgivelse på et forlag som ikke krever betaling av forfatteren.

Listen med eksempler kunne vært lengre, men den holder godt som dokumentasjon på problemstillingen. I flere av sakene vi har bistått forfattere, dreier det seg om forlag som er medlem av Forleggerforeningen, eller imprint (nisjeforlag med egen logo / eget navn) underlagt forlag som er medlem av Forleggerforeningen. Jeg er trygg på at Forleggerforeningen, like mye som oss, ønsker en opprydning.

Boklovens formål er beskrevet i lovutkastets §1:
– Lovens formål er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur og aå sikre god tilgjengelighet til litteraturen for alle i Norge.
– Loven skal også ivareta forfatter- og leserinteresser og legge til rette for et mangfold av aktører, bidra til å fremme kultur- og kunnskapsformidling og styrke skriftkulturen på bokmål, nynorsk og de samiske språkene.

Fastsettelsen av retten til å kunne inngå normalkontrakter, og koblingen mot at en opphaver har rett på rimelig vederlag, er helt i tråd med å ivareta forfatterinteresser. Dette hilser vi velkommen.

EYSTEIN HANSSEN

styreleder i Forfatterforbundet

Les også:

Tage Pettersen: – Leserne er ikke blitt hørt

Tuva Ørbeck Sørheim: De store forlagene legger premissene

Anne Schiøtz: Bokloven må først og fremst komme leserne til gode

Åse Ryvarden: Myter og fakta om strømming

Per Nordanger: Allmennbokforleggeri på liv og død

Anne Schiøltz: – Forskjellsbehandler ikke forlagene

Torstein Tvedt Solberg – Boklov på oppløpssiden

Arnstein Bjørke: Bokloven handler ikke først og fremst om forlag og bokhandel

Kommentar: Kostbart lastverk

Arnstein Bjørke: Bokloven styrker kunnskapsutviklingen

Tage Pettersen: Bokloven er feil medisin

Alexander Even Henriksen: – Bokloven ødelegger det største vekstområdet

Heidi Austlid: – Bokloven bør endres

Kommentar: Fastpris med skjøteledning

Ina Marie Finnerud, Arne Vestbø: Studenter og forfattere sier ja til fastpris

Ingvild K. Brodal, Heidi Austlid: Fastpris vil gi dårligere tilbud til studentene

Stortingsproposisjonen: Slik blir Bokloven – BOK365.no

Edmund Austigard: – Fastprisen og ikke-diskriminering i lydfeltet er det viktigste

Lars Mausethagen: Husk pensumboken. Husk fastpris.

Kristin Over-Rein: Setter ikke forfatteren i sentrum

Trond Vernegg: Hva vil bokloven bety for indier/selvpublisister?

Heidi Marie Kriznik, Eystein Hanssen: – Det er et styrt valg av litteratur

John Thomasgaard: – Flott at 12,5-prosenten fjernes

Vidar Lund: Etterlyser leser-perspektivet

Arne Magnus: – Vi må ikke bli navlebeskuende

Heidi Austlid, Arnstein Bjørke: Kampen om campus

Alexander Løken: – Bøker er ikke metervare

Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet

Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen

Marie Lexow: – En ren kartellavtale

Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven

Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen

Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet

Arne Svingen: – Ønsker leseombud

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies