– Leserne er ikke blitt hørt

KRITISK: Tage Pettersen. (foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre)

Bokloven blir klubbet igjennom i Stortinget torsdag i neste uke. Tage Pettersen og Høyre er blant dem som ikke applauderer.

Ikke uventet er det nå klart at det blir flertall for Norges første boklov:

– Dette er historisk. Som saksordfører er jeg stolt og glad for at vi får på plass en historisk og viktig lov, med et bredt flertall i ryggen av partier på både venstre- og høyresiden av politikken. Endelig får vi på plass en regulering av bokbransjen i lovs form, og det brede flertallet gjør at loven vil stå seg over tid og gi bransjen forutsigbarhet, sier kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg. Et bredt stortingsflertall sikrer at Norge får sin første boklov, som ifølge flertallet har som mål «å sikre kvalitet, mangfold bredde og tilgang til bøker for alle i landet».

STOLT OG GLAD: Torstein Tvedt Solberg (foto: Vebjørn Rogne)

Det er regjeringspartiene Ap og Sp, samt støttepartier på venstresiden og Venstre på borgerlig side, som sikrer et klart flertall for loven når denne kommer opp til votering i Stortingssalen 8. juni.

– Tar ansvar

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) deler Torstein Tvedt Solbergs glede:

– Erna Solberg nektet å innføre forrige forslag som den rødgrønne regjeringen la fram. Jeg er derfor veldig glad for at så mange partier tar ansvar og stiller seg bak den nye, bokloven og med det bidrar sterkt til å sikre norsk litteratur, det norske språket, bokbransjen vår og befolkningens tilgang til et mangfold av bøker.

Loven vil gjelde for all omsetning av skjønnlitteratur, sakprosa, fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning.

– Konstruktiv tilnærming

En som ikke deler gleden til de ovenfor nevnte, er Høyre og Tage Pettersen. Partiets to representanter i kulturkomiteen fremhever i sine merknader at de som i liten grad er hørt i denne prosessen er leserne.

– Norge har en bokavtale i dag, som på mange måter er en ordning som har fungert godt siden 1965. En nesten samstemt bransje med forfattere, forleggere og bokhandlere uttaler at mangfoldet og tilgangen til bøker er svært god og at virkemidlene har fungert godt frem til i dag. Derfor mener Høyre det er utfordrende å låse virkemidlene på dagens nivå gjennom en boklov, sier Pettersen til Bok365. Han legger til:
– Høyre gikk allikevel inn i arbeide med loven på en konstruktiv måte og endte opp med syv konkrete forslag til forbedringer. Det handler om innretningen på fastpris, å sikre at bibliotekene har rett til å kjøpe og låne ut e-bøker, at skolebøker til høyere utdanning skal holdes utenfor fastprisregimet, sikre ikke-diskriminering av innholdsleverandører for strømmetjenester og at Norge ikke skal blir det første landet i verden med lovbestemt avanseregulering for bransjen.

Vil videreføre bokavtalen

Når bokloven stemmes igjennom i neste uke, blir dette imot Høyres stemmer:

– Siden Høyre ikke fikk gjennomslag for flere av disse viktige endringene velger vi å stemme imot loven i sin helhet når den endelige behandlingen finner sted i Stortinget. Vi har gjennom arbeidet med loven synliggjort hvilke endringer vi mener hadde vært riktig å få inn. Når så ikke skjer så tenker vi at vi heller vil videreføre reguleringen av bransjen på samme måte som vi har gjort siden 1965.

Et annet parti som kommer til å stemme imot er Fremskrittspartiet – ikke overraskende, i og med at partiet ikke bare har vært motstandere av bokloven, men også den nåværende bokavtalen.

Ønsker bedre svar

Venstre fremhever at de har vært opptatt av å få en moderne lov som sikrer en god og framtidsrettet regulering av bokbransjen. Dette har ført til noen kursjusteringer i innspurten, i forhold til proposisjonen regjeringen opprinnelig la frem:

– Flere deler av forslaget fra regjeringen mener vi ikke har vært utredet grundig nok, som konsekvenser av digitalisering, innføring av avanseregulering og konsekvenser for fagbokmarkedet. Derfor har det vært viktig for oss å få regjeringen til å gi bedre svar på disse spørsmålene, og jeg er glad for at vi har fått viktige gjennomslag for dette i samtale med regjeringspartiene. Nå har vi en enighet som sikrer forutsigbarhet for alle som omfattes av loven, og god framtidig litteratur for alle oss som er glade i å lese, avslutter kulturpolitisk talsperson i Venstre, Grunde Almeland.

Fra Høyres Tage Pettersen vanker det både ros og ris til Venstre:

– Venstre skal på den ene siden ha honnør for å ha luket ut noen av de sterke reguleringene i loven gjennom å sikre flertall for enkelte utredninger. På den annen side synes jeg partiet har gått tidvis langt vekk fra sin liberale ideologi. De skuffer meg også ved å ikke sette leseren mer i sentrum.

– Gir forutsigbare rammer

Loven følger opp punktet i Hurdalsplattformen som sier at regjeringen vil legge frem en boklov som sikrer fastprissystemet. Den nye loven sørger for at alle formater av den enkelte bok får en låst fastpris på 12 måneder fra første gang boken blir utgitt.

– Det gir mer forutsigbare rammer til bransjen, og ikke minst gir norske lesere bøker i flere former til en fast pris. I tillegg bidrar den til en bedre og mer forutsigbar økonomi for forfattere og oversettere, det er viktig, sier kulturpolitisk talsperson i SV, Kathy Lie.

STÅR SAMLET BAK BOKLOVEN: Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen (foran t.v.) , SVs Kathy Lie, Venstres Grunde Almeland (bak t.v.) og Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg. (foto: Arbeiderpartiet)

Lie trekker også frem bibliotekene som en viktig del av loven:

– Takket være bokloven har vi også i fremtiden et bredt og mangfoldig litteraturutvalg i Norge, og lesere over hele landet har den samme tilgangen, på enda flere formater. Vi i SV har jobbet for at tilbudet på bibliotekene skal være så bredt som mulig, sånn at alle uavhengig av innholdet i lommeboka har mulighet til å lese bøker, sier Kathy Lie.

 

Les også:

Tage Pettersen: – Leserne er ikke blitt hørt

Tuva Ørbeck Sørheim: De store forlagene legger premissene

Anne Schiøtz: Bokloven må først og fremst komme leserne til gode

Åse Ryvarden: Myter og fakta om strømming

Per Nordanger: Allmennbokforleggeri på liv og død

Anne Schiøltz: – Forskjellsbehandler ikke forlagene

Torstein Tvedt Solberg – Boklov på oppløpssiden

Arnstein Bjørke: Bokloven handler ikke først og fremst om forlag og bokhandel

Kommentar: Kostbart lastverk

Arnstein Bjørke: Bokloven styrker kunnskapsutviklingen

Tage Pettersen: Bokloven er feil medisin

Alexander Even Henriksen: – Bokloven ødelegger det største vekstområdet

Heidi Austlid: – Bokloven bør endres

Kommentar: Fastpris med skjøteledning

Ina Marie Finnerud, Arne Vestbø: Studenter og forfattere sier ja til fastpris

Ingvild K. Brodal, Heidi Austlid: Fastpris vil gi dårligere tilbud til studentene

Stortingsproposisjonen: Slik blir Bokloven – BOK365.no

Edmund Austigard: – Fastprisen og ikke-diskriminering i lydfeltet er det viktigste

Lars Mausethagen: Husk pensumboken. Husk fastpris.

Kristin Over-Rein: Setter ikke forfatteren i sentrum

Trond Vernegg: Hva vil bokloven bety for indier/selvpublisister?

Heidi Marie Kriznik, Eystein Hanssen: – Det er et styrt valg av litteratur

John Thomasgaard: – Flott at 12,5-prosenten fjernes

Vidar Lund: Etterlyser leser-perspektivet

Arne Magnus: – Vi må ikke bli navlebeskuende

Heidi Austlid, Arnstein Bjørke: Kampen om campus

Alexander Løken: – Bøker er ikke metervare

Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet

Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen

Marie Lexow: – En ren kartellavtale

Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven

Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen

Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet

Arne Svingen: – Ønsker leseombud

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies