– Bokloven ødelegger det største vekstområdet

– Bokbransjens største vekstområde blir forsøkt ødelagt av den nye bokloven, og det er forfatterne og kundene som får lide. Nå kan strømmetjenestene med loven i hånd prioritere forfattere fra eget forlag. Noe slikt ville vi aldri akseptert for papirbøker.

Det er Alexander Even Henriksen, CEO i Bonnier Norsk Forlag, som fyrer av denne kraftsalven.

– Utarmer mindre forlag

Henriksen mener at Kulturdepartementet med den nye bokloven gir strømmetjenestene «totalt fripass»:

– De legger til rette for at de forlagseide tjenestene med loven i hånd kan fortsette som nå. Som et tenkt eksempel får Storytel løyve til å nekte å ta inn titler fra andre enn Cappelen Damm til strømming, og de kan i tillegg gi Cappelen Damm bedre betingelser enn andre forlag – eksplisitt unntatt paragraf 7 og paragraf 11, sier han, og legger til: – Slik kan strømmetjenestene fortsette trenden fra i dag, og bli en forlenget arm av forlaget som eier dem. Resultatet er at kundene ikke får et helhetlig tilbud i strømmetjenesten, og forfattere på forlag uten strømmetjeneste ikke blir strømmet. Vi vil også se at forfattere bytter til forlag som eier en strømmetjeneste og utarmer de mindre og uavhengige forlagene. Gigantforlagene som eier strømmetjenesteme ler hele veien til banken.

– Regulerer musen

I dag har vi to store strømmeaktører i Norge: Storytel (eiet 50 prosent av Cappelen Damm og 50 prosent av Storytels internasjonale morselskap) og Fabel (eiet 50/50 av Gyldendal og Aschehoug). I tillegg forsøker Bonnier-eide BookBeat og det forlagsuavhengige Nextory å ta markedsandeler.

Bokloven skal primært omfatte utgivelsenes fastprisperiode – det vil si 12 måneder fra papirboken utgis, og 12 måneder fra lydboken er utgitt. Deretter er prising av papirbøker og lydbøker fri, og sistnevnte kan gå til strømming – hvis både utgiverforlag og strømmetjenestene ønsker dette. Det er også der lyd-økonomien i dag ligger. Mens fronlistsalget av papirbøker er betydelig, er fullprissalget av lydbøker marginalt.

– I bytte mot at strømmetjenestene får fripass, skal stykksalget av lyd reguleres. Her tror jeg nesten noen har forledet departementet. Stykksalg av lyd utgjør i dag 2 prosent av forlagsomsetningen og er nær sagt ubetydelig. Den voksende og viktige delen av økonomien er strømming. Altså regulerer de musen mens elefanten får fritt spillerom, fastslår Henriksen.

Ble ikke hørt

Passasjene i stortingsproposisjonene (82 L – «Lov om omsetning av bøker», side 68-69) som Henriksen sikter til er:

«Tilbydere av strømmetjenester vil kunne fortsette å dyrke sin egen profil som strømmetjeneste og velge hvilke bøker som tilbys for strømming i tjenesten, så lenge det er mulig å kjøpe lydbøker som er gjort digitalt tilgjengelige for distribusjon fra utgiverne i eksemplarsalg via strømmetjenesten. Videre opprettholder departementet forslaget om å ikke innføre en tilbuds- eller leveringsplikt i abonnementene som strømmetjenestene tilbyr. Dette ble i høringsnotatet begrunnet med at en slik plikt vil kunne gjøre tjenestene likere, og dermed favorisere de eller den største aktøren, som fort vil kunne utvikle seg til å bli monopolist.» Og: «Departementet vil bemerke at ettersom strømming av lydbøker ikke reguleres av lovforslaget, vil heller ikke forbudet mot forskjellsbehandling i forslaget § 11 få anvendelse på denne delen av strømmetjenestenes virksomhet.»

– Hva ser du for deg som en «sikring» her? En ikke-diskrimineringsklausul – eller at strømmetjenestene plikter å føre alle lydbøker?

– Forleggerforeningen foreslo en ikke-diskrimineringsklausul for strømmetjenestene. Dette har departementet ikke tatt til følge.

– Med den nye Bokloven vil strømmetjenestene altså få en plikt til å føre alle nye lydbokfiler for stykknedlasting. Dermed vil nye lydbøker fra forfattere strømmeabonnentene er «hektet på» ligge mye nærmere og lettere tilgjengelig. Kan dette, kanskje til en gunstigere pris enn i dag, føre til at andelen ny lyd øker?

– Du er inne på noe interessant her. Jeg håper jo at dette skjer. Men plikt er ikke det samme som at det kommer til å fungere godt. Jeg mener det er naivt å tro at strømmetjenestene kommer til å hoppe på muligheten for å lage en god kundereise for stykksalg av lydbøker. Det er i strømming og abonnement at de store mulighetene ligger, sier Alexander Even Henriksen.

– Raserer relevansen

Henriksen angriper også den grunnleggende tankegangen bak fastprisperiodene:

– Jeg syns også det er synd at fastprisen blir knyttet til format. Det betyr i praksis at strømming av bøker vil få store kjepper i hjulet når de ikke kan tilbys før boken har vært i stykksalg på lyd i 12 måneder. Strømming er vekstområdet i bransjen, og et format som gjør bøkene mer relevant opp mot konkurransen om folks tid og oppmerksomhet. Bøker er ferskvare, og her undergraver vi relevansen. Tenk om alle amerikanske innholdsleverandører som Netflix og HBO påla seg selv stykksalg og ett års forsinkelse før innholdet kom til strømming? Det er jo en vanvittig tanke, men det er det vi er i ferd med å gjøre med oss selv med fastpris på format. Vi raserer relevansen til de strømmede bøkene i konkurranse med underholdnings-maskiner som overhodet ikke har disse begrensningene.

– Mange i bokbransjen synes å mene at vi er privilegerte i Norge som først kan hente ut papiromsetning, deretter en lydstrømmeomsetning som er oppsiktsvekkende stor, tatt i betraktning at utbudet kun inkluderer «backlist-lyd»?

– Jeg er forbløffet over at så mange i denne bransjen tror vi opererer i en boble. Vi kan lage et perfekt system innad i bransjen som tilgodeser både bredde i litteraturen og på elegant vis henter omsetning fra papir først og deretter strømming. Men så lenge summen av dette reduserer bøkenes tilgjengelighet, relevans og attraksjon opp mot andre tidskonkurrenter, så er det jo verdiløst.

Les også:

Tage Pettersen: – Leserne er ikke blitt hørt

Tuva Ørbeck Sørheim: De store forlagene legger premissene

Anne Schiøtz: Bokloven må først og fremst komme leserne til gode

Åse Ryvarden: Myter og fakta om strømming

Per Nordanger: Allmennbokforleggeri på liv og død

Anne Schiøltz: – Forskjellsbehandler ikke forlagene

Torstein Tvedt Solberg – Boklov på oppløpssiden

Arnstein Bjørke: Bokloven handler ikke først og fremst om forlag og bokhandel

Kommentar: Kostbart lastverk

Arnstein Bjørke: Bokloven styrker kunnskapsutviklingen

Tage Pettersen: Bokloven er feil medisin

Heidi Austlid: – Bokloven bør endres

Kommentar: Fastpris med skjøteledning

Ina Marie Finnerud, Arne Vestbø: Studenter og forfattere sier ja til fastpris

Ingvild K. Brodal, Heidi Austlid: Fastpris vil gi dårligere tilbud til studentene

Stortingsproposisjonen: Slik blir Bokloven – BOK365.no

Edmund Austigard: – Fastprisen og ikke-diskriminering i lydfeltet er det viktigste

Lars Mausethagen: Husk pensumboken. Husk fastpris.

Kristin Over-Rein: Setter ikke forfatteren i sentrum

Trond Vernegg: Hva vil bokloven bety for indier/selvpublisister?

Heidi Marie Kriznik, Eystein Hanssen: – Det er et styrt valg av litteratur

John Thomasgaard: – Flott at 12,5-prosenten fjernes

Vidar Lund: Etterlyser leser-perspektivet

Arne Magnus: – Vi må ikke bli navlebeskuende

Heidi Austlid, Arnstein Bjørke: Kampen om campus

Alexander Løken: – Bøker er ikke metervare

Heidi Austlid: – Nødvendig for mangfoldet

Anne Schiøtz og Heidi Austlid: – Vi følger avtalen

Marie Lexow: – En ren kartellavtale

Anders Aasen Berget: – Dropp hele bokloven

Alexander Even Henriksen: – Kan bli en katastrofe for bokbransjen

Anne Gaathaug: – Støtter dem helhjertet

Arne Svingen: – Ønsker leseombud

Heidi Marie Kriznik: Inspirert av fransk løsning

Anne Schiøtz: – Vi leverer på bredde

Fredrik Berentsen: – Vi kan ikke seile under falskt flagg

John Thomasgaard: – Er åpen for rabatt-tak

Tom Harald Jenssen: – Ønsker lang fastprisperiode i Bokloven

Per Nordanger: – Spiser ikke slipset

John Thomasgaard: Bokbransjeøkonomi for viderekomne

Per Nordanger: Bokbransjeøkonomi for dummies