Skjønnlitteratur

Tankevekkende roman om USAs byindianere.

Den kanskje sterkeste trilogien i Europa i vår tid og om vår tid.

Olaug Nilssen er ein drivande god forteljar.

Men så skjer en endring, fortellergrepet løsner, leseren får puste, teksten kvikner til og lever.

Bilde på bilde og handling på handling: Shakar går fra oppvekstromanen til flytte-hjemmefra-romanen og det blir noen trivelige timer.

ANMELDT: «Der gresshoppen aldri synger» er lett å lese, men vanskelig å legge fra seg.

ANMELDT: Historien om Hillevågsgjengen tar en ny, og bekmørk vending.

ANMELDT: Ulla Svalheim debutroman er både troverdig og lesverdig.

ANMELDT: Henrik Langelands verdensmestre radikaliseres. Men Langeland har grepet om leseren intakt.

Elena Ferrante er ute med første nye roman etter Napoli-kvartetten.

ANMELDT: Tore Westres debutroman forteller noe viktig om hvordan man ikke skal behandle barn i sorg. Stilen i romanen er knapp, med mer undertekst enn tekst.

ANMELDT: «Bare vent» er Tegnehanne på sitt beste, og den eneste svangerskapsboken du trenger å lese etter at du får to streker på graviditetstesten.

ANMELDT: Klimakrisen spiller en avgjørende rolle i Gøhril Gabrielsens nye roman, «Etter oss».

ANMELDT: 304 dager balanserer mellom det faktiske og fiktive på en måte som gjør romanen like leseverdig som relevant.

Viktig, nær norgeshistorie som burde vært knadd bedre sammen.

ANMELDT: Charlie Mackesy har komponert en klok og hjertevarm sjarmbombe av en bok.

Noveller som trer frem når du leser nøye, men det er litt mange flygende varsler i samlingen.

På over 20 år er Ferrante-språket, i alle fall på norsk, nesten påfallande lite endra og utvikla i klang og ordtilfang.

ANMELDT: Det er mange barn å holde styr på i Trude Marsteins nye roman, Egne barn, men det er de voksne som står for alt kaoset.

Et av de nye stjerneskuddene i svensk litteratur er verd å feire. Folkelig historie i en hovedsakelig litterær innpakning.

Tidvis hylende morsomt. Lenth tar ting på kornet så det er en fryd, mener vår anmelder.