Skjønnlitteratur

En dirrende varm kveld i juli 1977 ble hele New York City mørklagt. Mennesker strømmet ut i gatene og opp på hustak, t-banetog stoppet...

En roman som bør leses, og som med fordel kan leses to ganger.

Reisen til livsvannet ble forrige uke nominert til Nordisk råds litteraturpris og det blir Bergsveinn Birgissons andre forsøk på å gå helt til topps. Det kan lykkes.

Praktfull lesning, skapt av en stor dikter.

Anmeldelser 2021: Noe over hundre anmeldelser rakk vi å få ut på BOK365 i året som nå er på hell.

Olaug Nilssen er ein drivande god forteljar.

ANMELDT: Birger Emanuelsen har skrevet et interessant bilde av menneskene i statsmaskineriet, men er en fiendtlig forteller den beste fortelleren?

Leif Enger behandler det norsk-amerikanske på en god måte i sin nye roman, med de menneskelige innsiktene og menneskeskildringene.

ANMELDT: Hett italiensk temperament og noen dystre Bergmanske understrømmer i Domenico Starnones "Hemmeligheter".

ANMELDT: Historien om Hillevågsgjengen tar en ny, og bekmørk vending.

Liza Marklund med to svært ulike fortellinger som truer med å ta livet av hverandre.

Følsomt og usentimentalt på én gang. Det fungerer svært godt. Romanen er et eneste stort sår gjennom to barndommer.

ANMELDT: Matias Faldbakken skriver skarpt, morsomt, kløktig, kult, rått, originalt, burlesk, anti-urbant. Og vakkert.

Thorup leder vei inn i både private malstrømmer og de mest skremmende samfunnsbølger.

Det er med en klump i halsen jeg leser slutten på Lars Saabye Christensens nye roman. Er det virkelig 65-åringens endelige punktum som forfatter? Hvis så er, er det en mesterlig regissert slutt.

Merlen Ferrer fører leseren ut i et bomberegn av en fortelling.  

I sin nye roman "Løpe ulv" reflekterer Kerstin Ekman stillferdig over ulike aspekter ved aldring, og hun gjør det gjennom en mørk fortelling som rommer både varme og vemod.

  Den roses som noe av det ypperste som er skrevet, og lanseres som «den store amerikanske romanen du aldri har hørt om». Vel, nå...

Anmeldt: Jan Ove Ekeberg avslutter serien om Harald Hardråde på solid vis.

Ikke gode nok noveller, som det står på forsiden, og ikke god nok som roman, som forlaget antyder at den også kan være.

Vidunderlig, original, poetisk og ganske så rå Bookerprisvinner.