American Fiction

Hovedrolleinnhaver i American fiction: Jeffrey Wright

LØRDAG: Et skrått blikk på den amerikanske bokbransjen er nominert til fem Oscar-statuetter.

Rivertonprisen-nominerte Anne Holt har varslet ny krimbok med forfatterrivalisering som bakteppe. Med bakgrunn i den senere tids hjemlige bråk rundt forfatterrollen har imidlertid Holt  varslet at politibetjent Hanne Wilhelmsen ikke vil være klar for etterforskning før høsten 2025.

I påvente av Wilhelmsen kan vi glede oss over en amerikanske film omhandlende forfatterrivalisering, Woke, akademisk plattformnekt, bokjuryer og krav til bøkenes litterære kvalitet; American Fiction (2023).

Filmen er nominert til hele fem Oscar-statuetter – blant annet i de viktigste klassene for beste film og mannlige hovedrolle. Oscar-utdelingen skjer neste søndag, men allerede denne uken ble filmen klar til å kunne strømmes på Amazon Prime.

Filmens hovedperson er av afroamerikansk opprinnelse, fra barnsben oppvokst på østkysten i en velberget, akademiske familie i Boston. Nå er Thelonious «Monk» Ellison (kjenner du den amerikanske pianisten Thelonious Monk?) professor i litteratur ved et universitet i Los Angeles, samtidig som han skriver litteratur av høy klasse. Dessverre til lave opplag.

Fem nomineringer

Filmen åpner under en forelesning om sørstats-litteratur hvor den svarte professor Monk skriver N-ordet som et historisk nøkkelbegrep på tavlen. Bruken av ordet opprører en av hans hvite studenter og som i protest stormer ut av forelesningssalen. Dette fører til oppvask i fakultet – hvor det også blir framlagt at Monk under en forelesning har spurt en student med tyske aner om hen har hatt nazister i slekten.

Løsningen på kontroversene blir en påtvunget permisjon, kamuflert som et lengre oppdrag under en litteraturfestival i hjembyen Boston. Under festivalen blir vår professor kjent med en ung, svart, overklassekvinne – utdannet ved et av Amerikas fremste universiteter, og som nylig har skrevet en roman på bakgrunn av egen forskning, rundt sosiopolitiske forhold hos den afroamerikanske underklassen.

Boka er blitt hyllet av etablissementet og et samlet anmelderkorps. Romanen selger i svimlende opplag, men vår mann Monk anser fiksjonen være full av banale og støtende «svarte» stereotyper: Gjengmedlemmer, fraværende fedre og narkotika.

På litteraturfestival

I ren frustrasjon skriver han derfor under psevdonym en hardtslående og karikert parodi på sjangeren.

Nok av handlingen. Selv om det må tillegges at filmen også er en bittersøt og hjertevarm film om vanskelige familierelasjoner.

Filmen er en befriende tilbakelent, til tider humoristisk, satire over de steile motsetningene som i dag preger det amerikanske samfunnet. Interessant nok er filmen blitt mottatt positivt på begge sider av Woke-avgrunnen.

Legg til svært gode skuespillerprestasjoner, nydelig filming fra Boston og Cape Cod, vakker musikk og et overraskende plot – så kan du i helgefreden hente hjem en lun og tenksom liten perle av en film.

Selv Hanne Wilhelmsen vil få vansker med å trumfe denne.

 

ANDERS NERAAL