Kraftig karikert og veldig morsom

Lars Lenths "Menn som hater ulver" er blant våre anbefalinger. Foto: Eirill Wiik

Lars Lenth er en morsom mann. Og han skriver morsomme bøker – med alvorlig undertone. Nå har han gjort det igjen. Og snakk om timing! "Menn som hater ulver" treffer ulvebråket i landet på nanosekundet.

Det er den ikke spesielt velfungerende advokaten Leo Vangen fra Bærum som skal i aksjon igjen i Lenths nye roman. Skjønt aksjon og aksjon. Det er nok hans noe uortodokse kamerat, stunt-naturverneren Rino Gulliksen, som står for det meste av aksjonen. Etter å ha sprengt en halv landsdel i fillebiter i forrige bok («oppdrettsromanen» Brødrene Vega) er det ulvehaterne i skogene på Østlandet Rino går løs på. Og der er det mange å ta av: Jegere, politikere, vanlige bråkmakere – og folk som er alt på en gang. Som denne varaordføreren i Elverum for eksempel: Viggo Hennum sliter litt på jobben – og ikke så rent lite på hjemmebane. Men i spann med ordfører Trym Kojedal og den mystiske Erik Svendsbråten føler Hennum at han lever litt igjen.

Romanen begynner dramatisk. For første gang på over to hundre år blir et menneske drept av ulv i Norge. Stakkars Phung Johansen fra Drammen, nå Elverum, er ute og plukker bær da rovdyrene angriper og dreper henne.

Dette er naturligvis akkurat dette ulvemotstanderne har ventet på. Så nå smir de mens liket er varmt. Ulven skal utryddes i Norge. Basta.


Lars Lenth:
Menn som hater ulver
Kagge
298 sider

Det er litt av et persongalleri Lenth presenterer oss for. Det er jo Rino og Leo, som vanlig. Rino har avfunnet seg med sin skjebne som eneboer og naturverner, mens Leo sliter med datteren og eks-en, og dytter i seg et usunt antall beroligende piller. Det er mennene bak styre og stell i Elverum som karikeres nesten til det absurde, men vi blir også kjent med mannen alle hater, ulveelsker og ekspert per se, eksentriske Bjarne Gilbert, som spiller Grateful Dead og røyker sigaretter nesten uten tobakk. Vi hilser også på hans assistent, unge Emma Vase, som synes Rino (alias «Even») er en relativt spennende figur. Og mange andre mer eller mindre troverdige typer.

 

Hylende morsomt

Er det tilfeldig at de lokale aktørene har samme navn som enkelte sentrale fotballspillere i Hedmark i forfatter Lenths ungdom? Som Even (Pellerud), (Øyvind) Tomteberget, (Terje) Kojedal og attpåtil Ulrik Gjemselunden (hjemmebanen til Kongsvinger)? Sistnevnte synes for øvrig ulven burde holde seg i Russland slik at vi kan hjelpe ulven der den er. Uansett: Lenths lek med navn er vittig og antagelig ganske gjennomtenkt. En svenske som kommer i veien heter forresten Wassberg (som en ikke ukjent skiløper fra 80-talet).

Ja, det er tidvis hylende morsomt. Lenth tar ting på kornet så det er en fryd. Ta for eksempel denne fantastiske journalisten i Nationen, som lager hermetegn med fingrene for annethvert ord og er full av viten om ulveelskere og ulvehatere i hele Hedmark. Og som dessuten diagnostiserer ukebladet Vi Menn så denne anmelder ler så han rister: Leo Vangen leser Vi Menn i baren på hotellet og journalisten spør om det faktisk er liv i det bladet fremdeles. Leo sier at Vi Menn alltid vil bestå, og journalisten avleverer følgende treffsikre replikk: «Ikke hvis Fremmedlegionen blir nedlagt og noen finner Nazigullet. Da er det kroken på døra.»

Menn som hater ulver harselerer med byen Elverum, varaordførere og ulvemotstandere, men er ikke helt ensporet. Alle får sitt i den betente konflikten, og selv om det kan lukte «forfatter fra Bærum som vil bevare ulven» lang vei her, så er det altså ikke bare slik. Stakkars ordfører Hennum har et par formildende trekk også. Det er litt synd på en mann som er den eneste i verden som bare har sett treeren i Gudfaren-trilogien. Han liker dessuten Billie Holiday (muligens på feil grunnlag riktignok) og Emmylou Harris, og han trakterer trombonen sin etter fattig evne. Kanskje er varaordfører Hennum bare en vanlig fyr som hundses av sin bitre kone og helst vil være i fred med musikken og naturen … (Den virkelige varaordføreren i Elverum heter forøvrig Arnfinn Uthus og er en profilert ulvemotstander).

Som i Brødrene Vega sparer ikke Lars Lenth på likene. Dette er ikke bare feelgood når vernere og utryddere står ansikt til ansikt. Det ligger opptil flere døde ulvehatere i fotsporene til Rino Gulliksen før det hele er over, og det går med en ulvevenn eller to også. Og var det egentlig ulver som drepte Phung Johansen når alt kommer til alt?

Den som leser får se.

 

ATLE NIELSEN

 

Hovedfoto: Eirill-Wiik