Julian blir ny

Foto: Zoé Gardeur

Julian har det han trenger. Hus, lærerjobb og et tilsynelatende godt liv. Og anledning til å reise på ferie til Bali. Men han er ikke lykkelig. Ikke helt. Så når vismannen Samtyang på Bali lover å fortelle ham hvordan han kan bli helt lykkelig bare ved enkle selvhjelpsgrep, så biter han på.

Og sannelig: Før de 174 sidene er omme og Julian reiser hjem, har han funnet ny innsikt og er hakket lykkeligere enn da han kom.

Fint det, men dessverre: Julians vei til lykken er … hva skal jeg si … en smule utdatert. Mulig det bare er jeg som er for gammel (59), men jeg sanser en flik av «Sexy Sadie» her. Og jeg tenker at dette er kvasifilosofi vi fint kunne vært spart for. Tusen norske coacher driver med omtrent det samme som vismann Samtyang, og så er det da også åtte år siden den kom ut i Frankrike. Mye har skjedd siden det gitt.

«Du må for enhver pris holde deg unna folk du merker vil ta motet fra deg» (s. 125). «Uansett hvilket materielt nivå man higer etter, begjærer man mer så snart man er kommet opp på det nivået.» (s.  135). «… alt du opplever har opphav i det du tror» (s. 22).


Laurent Gounelle:
Mannen som ville bli lykkelig

Roman
Aschehoug
174 sider

I tillegg til disse rådene, får Julian en rekke oppgaver han skal gjennomføre før han reiser fra øya, og underveis kommer han altså frem til erkjennelsen av hva som må til før han kan bli lykkelig.

Men hva er dette egentlig? New age? En mix av forenklet østlig filosofi? En Coelho-kopi? Jeg vet sannelig ikke. Men særlig interessant er det ikke.

Vismann Samtyang, som bor i en bortgjemt landsby på en fjern indonesisk øy, uten internett i nærheten, kan alt. I tillegg til å kjenne den østlige tenke- og væremåten til bunns har han en innsikt i vestlig liv og forretningskoder som overgår Julians egen. Han vet også en hel del om amerikansk medisinsk forskning. Og har sterke meninger om puppene til Nicole Kidman. Resten av kroppen også forresten:

«Hun har en fin rumpe, men den kunne vært litt mer spretten, litt mer definert» sier vismannen om Kidman.

Julian får i oppgave å se filmen «Eyes Wide Shut» og stoppe tapen der Kidman er naken, så han kan sjekke selv.

Bokens bedre sider: Den er lett å lese. Språket flyter fint. Det er morsomme episoder, spesielt når Julian møter andre vestlige turister (som ikke har gått på kurs hos Samtyang).

Boken har solgt én million eksemplarer på verdensbasis, og antagelig vil også mange norske lesere finne glede, hygge og kanskje også nytte i denne vesle boken.

Men for denne anmelder skurrer det. Kraftig.

Sexy Sadie? Jo, det var John Lennons navn på guruen Maharishi Mahesh Yogi, som Beatles og flere andre popstjerner gikk i lære hos i India i 1968. Og som John «avslører» og håner i sangen «Sexy Sadie» på «The White Album» samme år.

Vi får håpe Julian har bedre nytte av lærdommen østfra, også etter at han er kommet hjem og har fått summet seg litt.

 

ATLE NIELSEN

 

Foto: Aschehoug

 

 

-- annonse --