FRAMSNAKKING: Camilla Brønnich Eikeland mener barnebøker generelt får for liten oppmerksomhet i mediene.
Vi befinner oss i avslutningsuka for årets Framsnakker-spalte. Her utfordrer vi en rekke forlagsfolk til A) å løfte frem en bok fra eget forlag (og kun én) som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, og B) å velge en bok fra et konkurrerende forlag. I dag går stafettpinnen fra en Camilla til en annen – fra gårsdagens framsnakker, Cappelen Damm-redaktør Camilla Mangelrød, til Vigmostad & Bjørkes sjefredaktør for barne- og ungdomsbøker Camilla Brønnich Eikeland.
Perle fra debutant
– Som sjefredaktør vil jeg jo egentlig trekke frem alle – barnebøker generelt blir stemoderlig behandlet i mediene. Men om jeg må nøye meg med én, vil jeg trekke frem en perle fra debutanten Idun Alma Ramsdal og illustratøren Nora Brech: Tenk å vere eit menneske. Gjennom førtifem dikt skildrer Idun et barns opplevelser og refleksjoner fra hun våkner om morgenen til hun sovner om kvelden. Les bare:
men tenk å vere eit menneske
tenk å kunne gå rundt her på jorda
seier mamma
og stryk meg over tankane
– Jeg elsker Noras strek – Ulveskogen er min personlige favoritt – og Idun er et sjeldent talent.
Mektig totalopplevelse
For å finne Camilla Brønnich Eikelands anbefaling fra et annet forlag, går ferden tilbake til Akersgata og Cappelen Damm:
– Jeg vil trekke frem Maddie Mortimers Kart over kroppens makeløse landskap. Ingenting jeg kan si vil i grunnen yte den rettferdighet. På det ytre planet handler om det utenkelige: en mor som får kreft og dør fra tenåringsdatteren sin. Men romanen er spenstig, original og eksperimentell i formen. Et av de mange uventede grepene Mortimer benytter seg av, er en jeg-forteller, senere et vi, som innledningsvis kan tolkes som kreften selv, deretter som kroppens mange celler, sammenvevd med hovedpersonens underbevissthet. Mortimer er debutant, og et par stedet kunne jeg nok ønske at redaktøren hadde vært mer aktivt inne. Totalopplevelsen er imidlertid mektig. Et krevende verk å oversette, og jeg kan ikke tenke meg noen som ville ha gjort det bedre enn Kirsti Vogt. Og hun kan skrive under på at jeg hulket meg gjennom de siste kapitlene.
Se også våre øvrige framsnakkere:
Anitra Figenschou, Figenschou forlag: Startskudd med data og dikt
Marius Hjeldnes, Spartacus: Kollaps og traumer
Helle Sommerfelt, Dreyers: Ny støy og gammel visdom
Per Arne Drangsholt, Saga Bok: Sagakonger og familiefeider
Malene Vilnes, Frisk forlag: Skeiv anbefaling
Håkon Strand, Strand forlag: To sterke historier
Gerd Johnsen, Res Publica: Coffee table for arbeidsfolk
Anja Gustavson, Kagge forlag: River i hjertet
Christian Kjelstrup, Vigmostad & Bjørke: Supertruse, turbodass og Pessoa
Marie Lexow, Memo forlag: Ga meg mange aha-opplevelser
Johanna Birkeland, Bonnier: Deilig irriterende og sta
Mattis Øybø, Tiden: Formsikker debutant
Kristin Tinmannsvik, Solum Bokvennen: Full av humor og varme
Victoria Jelsø Selbæk, Gyldendal: Blant selvopptatte forfatterdivaer
Camilla Mangelrød, Cappelen Damm: Om naturlengsel og naturtap
