Blant jordbærselgere og pirater: Slik var bokbransjeåret 2020

Strawberry-sjef Alexander Even Henriksen, med Håkan Rudels og Petter Stordalen i ryggen. (Foto: Camilla Svensson)

Selv et begredelig covid-år må oppsummeres. Og for bokbransjen gikk det jo slett ikke verst. Her er årets høydepunkter og bunnoteringer.

I år som i fjor tar vi et skjevt blikk på bokbransjeåret vi har lagt bak oss. Og ingen skal si at 2020 ble kjedelig. Det har i sannhet vært et annerledes-år, på godt og vondt. Corona-pandemien har angrepet både oss og verden og skapt store økonomiske utfordringer for mange, men for bokbransjen viser fasit omsetningsøkning. Det er lenge siden at det ligget flere bøker under norske juletrær.

Hva så med de andre sakene som har preget året? Her er redaksjonens uhøytidelige blikk på flere av de andre 2020-sakene. Med kåringene følger ei diplom eller statuetter, kun ære – eller?

STRIDENS KJERNE: Dette dolokket

ÅRETS DOBOK-FORFATTER: Tom Egeland, som gikk fra Trollringen til Doringen, og kombinerte det litterære med det sanitære i 2020. I anmeldelsen av Egelands bok Kongen, anførte anmelder Mari Grydeland at det er en logisk brist når en person skriver en lang melding på et dolokk med leppestift. Så hva gjorde forfatteren da? Han lagde en video hvor han beviste at det faktisk var gjennomførbart, la dolokket i en konvolutt og sendte det til Aftenpostens anmelder – som tok det hele med en god dose humor.

ÅRETS JORDBÆRSELGERE: Jonas Forsang og Magnus Rønningen hentet inn medarbeidere fra Bonnier-forlag i Sverige og danske nøkkelfolk til forlagssatsing i rødgrød-med-fløde-landet, for ett år senere å selge virksomheten til Bonnier, med prislapp preget av solid mellomkrigsinflasjon. Senere gjorde de samme øvelse her hjemme. (Se også «Årets svenskehandler»).

MED BRUKT-ROYALTY: Arne-Morten Willumsen (t.v.) og Lasse Brurok i Bookis.

ÅRETS GRETA THUNBERG: Bookis. – Vi må alle jobbe for en mer sirkulær økonomi og gjenbruk, er budskapet fra gründer Arne-Morten Willumsen i Bookis, som også selger brukte bøker på nett. – Tall fra 2018 viser at forlagene årlig kaster eller brenner rundt 1000 tonn nye bøker, og dette går som restavfall på grunn av bokpermene. Det er over to millioner uleste bøker hvert år. I tillegg kommer trykking i utlandet, frakt med lastebil, container eller skip, forteller Willumsen.

MED HETT KREDITTKORT: Håkan Rudels (Foto: Klara Leo)

ÅRETS SVENSKEHANDLER: Bonnier-topp Håkan Rudels, som måtte kjøpe tilbake sine egne svenske forlagsmedarbeidere etter ett år, med spektakulært påslag, fra norske røvere i Strawberry. Med på lasset i den dealen fulgte også Strawberrys ferske danske virksomhet. Nordiske bokbransjetilstander, med flere tunge tilbydere, førte til at prisene ble drevet solid i været. Senere måtte Rudels også ut med et tresifret millionbeløp for aksjemajoriteten i norske Strawberry. (Se også «Årets jordbærselgere»)

ÅRETS FARLIG BEGJÆR: Bonnier, som i tillegg til langvarig ekteskap med Egmont i Cappelen Damm, skaffet seg yngre elskerinne på si: Strawberry. Hva skjer nå? Hvem skal koke kaninen? Her gjelder det å oppdatere antivirus-abonnementet, låse inn tusjene og ha et våkent blikk på buret i hagen.

Bokhandler Arnstein Bjørke (foto: Atle Nielsen)

ÅRETS MØBELHANDLER ENGEN: Arnstein Bjørke, rutinert trådtrekker og sufflør, kom selv opp fra kjellermørket i grålysningen 6. november 2020. Bjørke forkynte at han slett ikke fryktet konsekvensene av at Fabel truet med rettslig etterspill for hva de mente var salg av piratkopier. (Møbelhandler Engen? For lesere født etter 1975: Se Arvid Engen)

ÅRETS CD-ENTUSIASTER: Jørn Lier Horst og Thomas Enger, som i pur skuffelse over uteblitt CD-salg sa opp kontrakten med Lydbokforlaget.

DISCMAN-DUO: Enger & Horst (Foto: Capitana)

ÅRETS IKKE-GRAVENDE GRAVEGRUPPE: Konkurransetilsynet. Slo i slutten av september hardt ned på Bokbasens praksis om flagging av kommende utgivelser og tilhørende priser – en praksis som har ligget åpen i en årrekke. På tampen av året slo man også ned på dagligvarebransjens praksis med prisjegere – en praksis dagligvarebransjen har vært åpne om gjennom en årrekke.

ÅRETS TAKSAMETER PÅ SPEED: Konkurransetilsynet – igjen. Mange satt kaffen i halsen da Konkurransetilsynet varslet spektakulære overtredelsesgebyrer, på totalt en halv milliard kroner, til de fire forlagseierne av Bokbasen. Gyldendal ble varslet om et mulig overtredelsesgebyr på 202 millioner, Cappelen Damm 152 millioner, Vigmostad & Bjørke 93 millioner og Aschehoug 51 millioner kroner. At dagligvarevaregigantene senere fikk varsel om hele 21 milliarder i gebyr for sin prisjeger-praksis, gjør likevel ikke bokbransje-halvmilliarden til småpenger.

FRA 8848 TIL NULL – OG OPP IGJEN: Erika Fatland.

ÅRETS SHERPA UTEN STEDSANS: Kulturrådet gikk seg vill i Himalayas tynnluft og nullet Erika Fatlands kritikerroste Høyt.

ÅRETS U-SVING: Kulturrådet – igjen. Vel nede fra tynnluften, snudde man 180 grader i desember. En ekstrabevilgning på tre millioner kroner til innkjøpsordningen resulterte at ytterligere 12 sakprosautgivelser kunne bli innkjøpt på tampen av året – deriblant Fatlands bok.

ÅRETS MUGSHOT: Jørn Lier Horst. Han er ikke vant til å befinne seg på den siden av hekken, Horst, men i begynnelsen av desember skjedde det: Jørn Lier Horst ble saksøkt av Lydbokforlaget: – Vi har i det lengste håpet å unngå rettslig skritt, men nå har vi ikke lenger noe valg. Vi kan ikke akseptere at det er piratkopier i omløp i den norske bokbransjen, sa forlagssjef Ann-Kristin Vasseljen. I stevningen krever Lydbokforlaget, eid av Gyldendal og Aschehoug, at Lier Horst umiddelbart stanser salget av de aktuelle lydboktitlene og at han ikke igangsetter salg av andre titler som det ifølge Lydbokforlaget urettmessig er varslet oppsigelse for. Videre krever Lydbokforlaget erstatning for tap av inntekter. Horst mener på sin side at han har en god sak og at oppsigelsen er rettmessig, og ser frem til å få prøvet dette i retten.

ÅRETS TUPPEN OG LILLEMOR: Frode Saugestad ville slett ikke skli på kjellerlemmen med Vidar Kvalshaug. – Jeg sto ved Aris side de siste årene og Vidar Kvalshaug var slett ikke hans venn, fremførte Frode Saugestad i en lengre VG-kronikk i kjølvannet av Kvalshaugs Behn-bokutgivelse.

ÅRETS TUPPEN OG LILLEMOR II: Bjarte Bruland, Elise B. Berggren og Mats Tangestuen vil slett ikke skli på kjellerlemmen med Marthe Michelet. Trioen mener at Michelets Hva visste hjemmefronten? inneholdt skjeve fremstillinger, selektiv kildebruk og feillesing. Fortsettelse følger nå i 2021.

VIL SITTE VED VOKSENBORDET: Bjørn F. Rørvik.

ÅRETS TROLLJEGER: Bjørn F. Rørvik. Den suksessrike Bukkene Bruse-forfatteren var ikke like begeistret over alt dukket opp under brua i 2020. «Tilbake til barnebordet?» spurte Rørvik, og luftet sin bekymring over avtaletilbudet til barne- og ungdomsforfatterne fra strømmetjenestene.

ÅRETS HVITVASKERE: Norske forlag, som vasker hvitere enn Blenda, skal vi tro skanningen av mangfold i bokbransjen gjort av ymse medier, deriblant BOK365. Nå skal det visstnok bli andre boller, loves det fra flere fronter – som Forleggerforeningen.

ÅRETS LASARUS: Arve Juritzen. Som det sømmer seg, går prisen til en nestor i menighetsrådet: Arve Juritzen.

TILBAKE TIL FREMTIDEN: Arve Juritzen.

Kort tid etter at han solgte forlagsvirksomheten sin til Strawberry, var han oppe på hesten igjen med forlaget Verbena – sammen med krefter fra gamle Bokkompaniet-sfæren (Se også «Årets katt-med-ni-liv-og-snekkerbukse»)

ÅRETS MÅNEDSSKIFTE: Per Marius Weidner-Olsen. Etter konflikten med sitt forlag Oktober, startet han sitt eget: November.

ÅRETS KATT-MED-NI-LIV-OG-SNEKKERBUKSE: Boklageret. Snipp, snapp, snute, så var Bokkompaniet ute – eller? Før jul kom meldingen om oppbud (konkursbehandling) i Bokkompaniet Holding. Med dette er sluttstrek satt for et smått utrolig bokeventyr. Eller kanskje ikke? Historien om Bokkompani-sfæren har inneholdt konkurser, nesten-konkurser, akkorder og et lite villnis av selskaper, som både har oppstått, forsvunnet og gjenoppstått som fugl fønikser – som Bokkompaniet Holding, Bokkompaniet Utvikling, Tempraco AS, Forlaget Victoria, Nord Publishing, Contento Forlag, Norsk Bokdistribusjon, Bokhandlerkjeden Notabene, Nye Notabene og Boklageret, og eksotisk deleierskap i Bastion Forlag gjennom selskapet «Grantchester IS». Nå er herrene også involvert i nyskapingen Verbena, sammen med Arve Juritzen (Se «Årets Lasarus»)

Gulraiz Sharif (Foto: Åsmund Holien Mo)

ÅRETS TÆRTESTE: Gulraiz Sharifs Hør her’a. «Norge trenger kanskje covid-vaksine, men bokbransjen trengte denne vitaminsprøyta fra Gulraiz Sharif», skrev BOK365s anmelder om Sharifs debutroman. (tærteste = heftigste, beste)

ÅRETS TRISTESTE FARVEL: Tanum Karl Johan. Etter 140 år var det kroken på døra for Tanum Karl Johan. At Norli overtar deler av lokalene, er bare et lite plaster på såret.

MED BARNEBOKKLUBB: Marcus Rashford (foto: Manchester United)

ÅRETS «MED HJARTET PÅ RETTE STADEN»: Manchester United-stjernen Marcus Rashford vokste selv opp i fattige kår, og har selv engasjert seg i veldedige formål rettet mot vanskeligstilte barn. Et av hans 2021-prosjekter blir en barnebokklubb i samarbeid med Macmillan Childrens Books, hvor unge lesere vil finne både skjønnlitteratur og sakprosa. I dag er det 380 000 barn i Storbritannia som aldri har eid en bok, barn som ofte befinner seg i sårbare situasjoner.

ÅRETS «MED HJARTET LITT NÆRARE LOMMEBOKA»: Sophie Elise lanserte tidligere år Instagram-kontoen «litt.sophie» for å dele innlegg om bøker hun leser og egne tekster. Senere ble Insta-kontoen offisiell konto for henne nye bokklubb ved navn – ja, nettopp – «Litt Sofie». Forbrukertilsynet mener samarbeidsforlaget Strawberry Publishing og Sophie Elise har benyttet seg av skjult reklame, og varslet en heller uvelkommen julepresang: gebyrer til de to på henholdsvis 300 000 og 200 000 kroner.

SLETT IKKE PIRAT?: Unni Lindell (foto: Eivind Taksrud)

ÅRETS SÅREDE PIRAT: Unni Lindell. I høstens lydbok- og strømmerabalder ble også begrepet «piratvirksomhet» trukket frem. Det fikk krimforfatter Unni Lindell til å se rødt: «Jeg er ingen pirat!» fastslo hun i BOK365s spalter, og la til: «Forlagsbransjen/lydbok-/strømme-bransjen henger etter. Forlagene ønsker å tenke at det står i kontraktene at de har rettigheter til alle plattformer. Men det står ikke der. I så fall måtte de ha fornyet kontraktene i takt med tiden. De følger ikke med i timen

ÅRETS #USTOO??: Norsk bokbransje fikk sitt sterk forsinkede #metoo-oppgjør på tampen av 2020 – med påfølgende bred kartlegging Forleggerforeningen og forfatterforeningene i kjølvannet av dette. Foreløpig fasit er ventet utpå nyåret.

ÅRETS BLODBADERE: Norske krimforfattere. Gjennom senhøsten hadde den eksotiske bokbransjen hatt sin egen Farmen Kjendis rullende i VGs spalter. Det har vært Team Horst mot Team Uri, og de to frontene kranglet nesten daglig, både medstrøms og motstrøms. Team Horst (Jørn Lier Horst, Thomas Enger, Tom Egeland, Unni Lindell, Tom Kristensen, Vetle Lid Larsen og Anne B. Ragde) beskyldte de store forlagshusene for maktmisbruk ved at de store strømmetjenestene deres trenerer fremdriften og ikke ærer skaffe- og leveringsplikten. Team Uri (Helene Uri, Gunnar Staalesen, Roy Jacobsen og Anne Holt) beskyldte Horst og Co for grådighet – og at deres ønskede grep vil ramme de ikke-fullt-så-bestselgende forfatterne. De hevdet at i og med at kaken er som den er, vil et større stykke til Horst & Co gi mindre kakestykker til de øvrige. Hva blir neste trekk? Kanskje Bjørn Beltø smeller spaden i bakhodet på Varg Veum og lar ham ende sine dager mumifisert i et forseglet gravkammer i Egypt? Kanskje ryker det et par forlagsfolk på Sehesteds plass i den neste Wisting-krim’en? Kanskje vil Roy Jacobsen ro Vetle Lid Larsen gjennom frostrøyken og slenge ham av på Barrøy, før øya synker? Muligens får vi Unni Lindell jagende ned villaveier med blodig hagesaks, hakk i hæl på en flyktende Helene Uri? Hvem vinner – saksen eller syntaksen? Alt kan skje i 2021.

Lydbokopprør
LYDBOK-OPPRØR: Fra venstre Tom Kristensen, Jørn Lier Horst, advokat Jon Wessel-Aas, Unni Lindell og Tom Egeland (foto: Magne Risnes)

Følg med, følg med!

 

15 Delinger