LUKE 22: Forlegger Veronica Melå i Utenfor Allfarvei Forlag flyttet hjem i 2006 etter 14 år som fotojournalist og journalist i Oslo. I år har Harstad-forlaget blant annet utgitt den varmt mottatte biografien om visesangeren Jack Berntsen.
– Hvor tilbringer du jula i år?
– Hjemme i Harstad med ungenes besteforeldre fra Trondheim på besøk.
– Det blir ikke jul uten … hva?
– Mørketid? Personlig kunne jeg tenke meg å evakuere landsdelen og landet hvert år i julen, med familie og en koffert full av de tradisjonelle rettene for jula: Torsk, lutefisk, pinnekjøtt, ribbe. Mørketiden er drøy og man kompenserer med et forbruk av stearinlys som antagelig også er synlig fra andre galakser. Men jeg har ikke flertall fra familien for denne evakueringen, så vi blir hjemme. Og det blir jo alltid hyggelig og fint, det er ikke det. Likevel. Når det nærmer seg jul begynner jeg alltid å glede meg til påske.
– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– 2019 går ikke inn i historien som mitt beste leseår privat. Det har vært for få timer, og for mye (bra) ting som har skjedd ellers i liv og jobb. Mye eget manusarbeid, så jeg leser jo.
Jeg synes det var en fin opplevelse å lese Jan Grues Jeg lever et liv som likner deres og Rachel Cusk Outline-trilogi. Jeg har lagret opp for en lang juleferie med Nina Lykke, Kristin Valla, Snowden/Systemfeil, Kjærlighet og mørke/ biografien om Marie Hamsun og Bulgakov – Mesteren og Margarita. Akkurat nå leser jeg og ungene Snøsøsteren, det er fint for alle tre.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Jeg vil gi bort våre egne høstutgivelser, selvsagt. Trine Hamrans nydelige Farvel, min venn til den jeg tror tør eksponere seg for temaer som sorg og tapsfølelse. Eivind H. Natvigs vakre billedbok Kom, for alt er ferdig som viser liv og død i havgapet på Helgelandskysten og vår nispråklige (!) utgivelse Same. 100 mennesker i Sápmi av Torgrim Halvari. Skulle også gjerne gitt bort biografien om Jack Berntsen Jack. Et liv i søkk og kav, men i påvente av nytt opplag tror jeg den må bli nyttårsgave.
– Beste julegaven du noensinne har fått?
– Det er vel et tegn på hvor godt man har det, når man ikke husker julegaver som har gjort spesielt inntrykk. De gavene jeg elsker over alt på jord, er de gavene som ungene er stolte over å ha laget selv. De rare og skeive nissene, skålene og fjølene er jo de aller vakreste. Jeg blir også alltid glad for julegaver som er opplevelser som skal deles med avsender; en reise, en middag, en frokost, en topptur.
– Hvis du skulle invitere en i bokbransjen til å være julenisse – hvem ville du valgt (og hvorfor)?
– Jeg kjenner egentlig ikke så mange i bokbransjen. Men jeg kunne tenke meg at noen (hvem?) sørger for at bibliotek og bokhandlere opprettholdes med en viss geografisk tetthet. Dryss gjerne noen flere gode bokhandlere over grisgrendte strøk i nord, legg til engasjerte formidlere og pynt med gode forfatterbesøk fra inn- og utland. Jeg tror vi blir fattige hvis bokutvalget potensielle lesere blir eksponert for på mindre steder, begrenses til «ti beste chick-litt eller ti beste krim» gjennom Bladcentralens forhandlere.
– Har du et nyttårsønske på vegne av bokbransjen?
– Jeg har et ønske på vegne av den nordnorske bokbransjen: At vi lykkes med vårt nettverksprosjekt i 2020, godt støttet av tildeling fra Kulturrådet. I en sterkt vertikalt integrert bransje vil vi forsøke å nå sterkere ut med utgivelser fra fra nord, gjennom samarbeid mellom flere nordnorske forlag. På veien skal vi øke kvalitet og kompetanse, jobbe med markedsføring, distribusjon og synlighet. Forøvrig deler jeg nok et annet ønske med resten av bokbransjen: At folk ikke gir slipp på papirboka, og at vi tar vare på det å lese sakte og taktilt.
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2020?
– At Kulturrådet øker antall innkjøp av sakprosabøker fra ca. 20 prosent til 86 prosent, noe som gjør at sakprosa endelig er likeverdig med skjønnlitteratur i norske bibliotek.
– Under pleddet med Petter Stordalen, god bok og rødvin – eller kanefart og karsk med Anne B. Ragde?
– Under pleddet med Petter Stordalen tror jeg ville vært en stressende opplevelse, mannen har neppe tid til å sitte rolig på samme sted veldig lenge av gangen. Kanefart og karsk med Stordalen derimot, ville nok blitt en oppgradert variant med mer hestekrefter enn normalt. Det ville jeg likt, tror jeg. Med hjelm! Anne B. Ragde inviterer jeg gjerne på pledd, rødvin og god bok.
Les også:
LUKE 1: Ole Robert Sunde: – Ekstrem dumhet og dårlig smak
LUKE 2: Shazia Majid: – Mangfold må bli bransje-snakkis
LUKE 3: Ken André Ottesen: – Jeg er fra Toten – karsk og kanefart any time!
LUKE 4: Helene Flood: – Les mer, scroll mindre!
LUKE 5: Arne Svingen: – Dette bør bransjen IKKE gjøre
LUKE 6: Mari Andreassen: – Håper Tromsø-bølgen blir nordnorsk skjelv
LUKE 7: Martin Ernstsen: – Kjøp inn flere tegneserier
LUKE 8: Unni Lindell: – Mitt største kulturøyeblikk
LUKE 9: Halldór Gudmundsson: – Norske forfattere må hentes hjem
LUKE 10: Ane Barmen: – Hylgrein av Vesaas på t-bane
LUKE 11: Per Petterson: – Ønska meg Strindberg til jul
LUKE 12: Nina Lykke: – Forfattere må ha mer digibetalt
LUKE 13: Carina Elisabeth Beddari: – Legg ned festivaler og litteraturhus
LUKE 14: Else Kåss Furuseth: – 2020 blir et knallår for den erotiske litteraturen
LUKE 15: Torgrim Eggen: – For liten bransje, for mange titler
LUKE 16: Anne Sverdrup-Thygeson: – Håper en miljøbok snur alt i 2020
LUKE 17: Vibeke Røgler: – Lesekiosk blir snakkis og årets nyord
LUKE 18: Nilas Johnsen: – Papir er fortsatt best
LUKE 19: Marit Eikeo: – Gir lyrikk i julegave
LUKE 20: Taran L. Bjørnstad: – Vi trenger noen blåruss på vår side
LUKE 21: Kristin Hauge: Tiltro til kulturministeren
