– Legg ned festivaler og litteraturhus

JULEBOIKOTTER: Carina Elisabeth Beddari, kritiker i Morgenbladet, oppholder seg i Mexico og ser norsk, litterær virkelighet derfra.

LUKE 13: Kritiker Carina Beddari fyrer løs mot eventifiseringen av norsk litteratur - fra Mexico by. Der blir hun også i jula. Den beste julegaven hun har gitt noen, er et nakenbilde, lagt i en tidsskrifthylle på biblioteket.

For å ta det med ei poplåt Carina Elisabeth Beddari ikke nødvendigvis omfavner: Det er Færra te´ Mexico i jula. Beddari ble utpekt til Årets kritiker i fjor og hun anmelder for Morgenbladet, en avis som hadde en del tumulter i høst da et tredvetalls bidragsytere nektet å levere stoff i protest mot redaktøren. Nå har hun gått av og Beddari er tilbake i spaltene.

– Hvor tilbringer du jula i år, Carina Elisabeth Beddari?

– For øyeblikket bor jeg i Mexico by, og jeg skal vandre rundt blant byens 25 millioner mennesker i desember også. Jul i 25 varmegrader blir støvete og støyete, med en salig miks av mariachiband og hundeglam, piñatas, neonlys, mezcal, gatemat og gourmetrestauranter – litt som livet i Mexico også ellers er.

– Det blir ikke jul uten … hva?

– Det blir da jul i verden, uansett hva, det er i hvert fall min meget pragmatiske holdning til emnet. Som 14-åring slo jeg opp med julen og nektet å motta eller gi presanger. Og selv om jeg som voksen er blitt mindre bastant, og nå spiser julemat og kjøper gaver til familiens barn og så videre, har jeg nok et snev av juleskepsis i meg fortsatt. Men jeg kan jo trekke fram at ferien er en gyllen anledning til å (gjen)lese klassikere!

– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?

– Fordi jeg har tilbragt deler av året i Mexico, har jeg lest mye gripende sakprosa om landets situasjon; både om den ufattelig omfattende volden mot kvinner, krigen mot narko og om den koloniale arven som gjennomsyrer samfunnet, da særlig i form av rasisme. En av bøkene som finnes på engelsk heter Torn from the World. A Guerrilla’s Escape from a Secret Prison in Mexico, og får rettsikkerheten i Norge til å framstå som et himmelrike. Ellers har jeg satt pris på å få gjenlese de samlede forfatterskapene til to nordiske poeter i forbindelse med jobb: Eldrid Lunden og Gunnar Björling.

– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?

– Rachel Kushners kvinnefengselsskildring The Mars Room til den såkalte allmenne leser, for det er en medrivende, intens roman; Elizabeth Hardwicks samlede essays til folk som er som meg; og til alle, årets beste norske roman: Vi er fem av Matias Faldbakken.

– Beste julegaven du noensinne har fått?

– Jamfør julenekten fra min ungdomstid, må det ha vært et ponnislott jeg fikk av mine foreldre som 4-5-åring. Men for å overgå Ole Robert Sundes svarte silkeslåbrok tidligere i spalten, kan jeg melde at den beste julegaven jeg har gitt var et nakenbilde jeg la i en tidsskriftshylle på biblioteket, for så å sende hyllekoden til mottakeren. Man kan egentlig selge narkotika via de minst besøkte bibliotekshyllene. Så bruk biblioteket!

– Hvis du skulle invitere en i bokbransjen til å være julenisse – hvem ville du valgt (og hvorfor)?

– Vigdis Hjorth kunne kanskje vært en julenisse etter min smak, passelig karnevalesk, men ikke uten nevroser.

– Har du et nyttårsønske på vegne av bokbransjen?

– Først et ønske på vegne av min egen stand, kritikerne: jeg håper vi kan skrive om flere oversettelser og diktsamlinger i 2020. For bransjen som helhet ønsker jeg at eventifiseringen av litteraturen blir avskaffet og alle festivaler og litteraturhus nedlagt – eller i det minste at alle kjøper og leser ti bøker og tidsskrift for hvert arrangement de deltar på.

– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2020?

– Haha. Jeg håper det blir mitt svar på forrige spørsmål. Men la oss si det blir mine to gode kolleger i Morgenbladet, Olaf Haagensen og Bernhard Ellefsen.

– Under pleddet med Petter Stordalen, god bok og rødvin – eller kanefart og karsk med Anne B. Ragde?

– At jeg både er finnmarking og tidligere eier av to travhester, gjør at jeg selvfølgelig må gå for karsk og kanefart. Men det kan hende jeg blir nødt til å dytte Ragde ut av sleden hvis vi begynner å diskutere kvalitet og underholdning…

LUKE 1: Ole Robert Sunde: – Ekstrem dumhet og dårlig smak

LUKE 2: Shazia Majid: – Mangfold må bli bransje-snakkis

LUKE 3: Ken André Ottesen: – Jeg er fra Toten – karsk og kanefart any time!

LUKE 4: Helene Flood: – Les mer, scroll mindre!

LUKE 5: Arne Svingen: – Dette bør bransjen IKKE gjøre 

LUKE 6: Mari Andreassen: – Håper Tromsø-bølgen blir nordnorsk skjelv

LUKE 7: Martin Ernstsen: – Kjøp inn flere tegneserier

LUKE 8: Unni Lindell: – Mitt største kulturøyeblikk

LUKE 9: Halldór Gudmundsson: – Norske forfattere må hentes hjem

LUKE 10: Ane Barmen: – Hylgrein av Vesaas på t-bane

LUKE 11: Per Petterson: – Ønska meg Strindberg til jul

LUKE 12: Nina Lykke: – Forfattere må ha mer digibetalt

 

-- annonse --