LUKE 19: Marit Eikemo går utenfor bestselgerlistene når hun skal gi bort julegaver og hun har en appell til sine forfatterkolleger.
Marit Eikemo har hatt det travelt i år. Hun har utgitt novellesamlingen Hardanger, fått Samlaget-prisen og blitt kunstnerisk rådgiver ved Norsk Litteraturfestival på Lillehammer.
– Hvor tilbringer du jula i år, Marit Eikemo?
– Hjemme i Eikeviken i Bergen.
– Det blir ikke jul uten…
– En god blåmuggost og portvin på lille julaften.
– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Jeg har ikke fått lest så mye, som jeg gjerne vil, fordi jeg har skrevet bok selv i år, men har hatt tre veldig fine leseopplevelser som alle kretser rundt psykiatri og selvmord, barn og foreldre. “Jeg er utslitt etter barndommen”, sier Tirill Broch Aakres mor i den gripende boka Mødre og Døtre, som er en setning som har fulgt meg hele høsten. I sommer fikk jeg også endelig lest Sara Stridsbergs moderne klassiker, den rørende vakre Beckomberga, og så ble jeg imponert over debutboka til Runar Holiløkk-Tjelta I hode, i hagen med hagle. Det er en underholdende bok, som på rystende vis samfunnsrasjonaliserer selvmordet.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Som et alternativ til bestselgerromanene vil jeg gi tre sterke diktsamlinger: Ocean Vuongs Natthimmel med kulehòl i Mathias R. Samuelsens fine oversettelse, sånn at folk kan være godt forberedt og glede seg til å møte ham på Lillehammer til våren. Så ville jeg gitt ut Forklaringsopplysningane av Karl Olov Nilsson (UKON), gjendikta av Monica Aasprong. Og ikke minst Erlend O. Nødtvedts poetiske slektsgransking, Slekter.
– Beste julegaven du noensinne har fått?
– Det beste man kan få er jo bøker, med det avgjørende avtrykket leseopplevelsen kan tilføre livet. Så kanskje Coetzees Vanære?
– Hvis du skulle invitere en i bokbransjen til å være julenisse – hvem ville du valgt (og hvorfor)?
– Jeg ville invitert så mange forfattere som mulig til å kle seg i nissedrakter og dele ut sine favorittbøker, gjerne sammen med en flammende introduksjon, om hvorfor den boka er så viktig for han eller hun å gi bort.
– Har du et nyttårsønske på vegne av bokbransjen?
– Vet ikke om det er et ønske eller en appell til alle mine forfatterkollegaer: Ikke mist motet! I en tid der både media og bokhandlerne strammer grepet, må vi vise styrke! Flere kvalifiserte bokbloggere! Flere forfattere som bidrar som arrangører, som aktivt samtaler og bryter meninger om litteratur! Alle trenger ikke gjøre alt, men alle kan bidra for en bedre offentlighet og samtale rundt litteratur.
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2020?
– Det var det året forfatterne tok mer kontroll over situasjonen i Bok-Norge.
– Under pleddet med Petter Stordalen, god bok og rødvin – eller kanefart og karsk med Anne B. Ragde?
– Karsk med Anne B Ragde så klart.
Les også:
LUKE 1: Ole Robert Sunde: – Ekstrem dumhet og dårlig smak
LUKE 2: Shazia Majid: – Mangfold må bli bransje-snakkis
LUKE 3: Ken André Ottesen: – Jeg er fra Toten – karsk og kanefart any time!
LUKE 4: Helene Flood: – Les mer, scroll mindre!
LUKE 5: Arne Svingen: – Dette bør bransjen IKKE gjøre
LUKE 6: Mari Andreassen: – Håper Tromsø-bølgen blir nordnorsk skjelv
LUKE 7: Martin Ernstsen: – Kjøp inn flere tegneserier
LUKE 8: Unni Lindell: – Mitt største kulturøyeblikk
LUKE 9: Halldór Gudmundsson: – Norske forfattere må hentes hjem
LUKE 10: Ane Barmen: – Hylgrein av Vesaas på t-bane
LUKE 11: Per Petterson: – Ønska meg Strindberg til jul
LUKE 12: Nina Lykke: – Forfattere må ha mer digibetalt
LUKE 13: Carina Elisabeth Beddari: – Legg ned festivaler og litteraturhus
LUKE 14: Else Kåss Furuseth: – 2020 blir et knallår for den erotiske litteraturen
LUKE 15: Torgrim Eggen: – For liten bransje, for mange titler
LUKE 16: Anne Sverdrup-Thygeson: – Håper en miljøbok snur alt i 2020
LUKE 17: Vibeke Røgler: – Lesekiosk blir snakkis og årets nyord
LUKE 18: Nilas Johnsen: – Papir er fortsatt best
