Her er bøkene Bok365s anmeldere ble mest begeistret over i 2023.
BOK365s kritikerkorps anmeldte 51 bøker i 2023. Her er deres 29 anbefalinger.
Mia Bull-Gundersen
Tore Kvæven: Raudt støv (Samlaget)
“Det tar på de mentale kreftene å lese Tore Kvævens dystopiske science fiction-roman, Raudt støv. For i 2023 lever vi i en farlig spent tid. Blodige kriger foregår i land ikke langt unna oss, og jeg er, som mange andre, urolig for verdensfreden. Kvævens roman bøter ikke på uroen, for å si det forsiktig.”
Andrej Kurkov: Grå bier (Cappelen Damm)
“Grå bier er en svært leseverdig krigsroman flust med varme og menneskelighet. Og med en sår humor som bærer det hele – gjennom krigslandskapet og helt inn i Sergeitsj drømmer om den gangen landsbyen hans var en lykkelig landsby uten en død soldat på et frossent jorde. Jeg håper inderlig at birøkteren tar siste stikk. Noe kan tyde på det.”
Elizabeth Strout: Lucy ved havet (Forlaget Press)
«Som om Lucy fester sitt sterke blikk i meg, samtidig som hun gransker seg selv. Slik er romanen dyp og lett på samme tid. Dyp – fordi den går til bunns i menneskelig erkjennelse, og lett – fordi den rett og slett er lettlest. Sidene flyter avgårde. Lucys stemme er direkte, fortellende, ofte konkret beskrivende, og av og til slår den meg som nærmest litt dagligdags pludrete.”
Annie Ernaux: Jeg er fortsatt her inne i mørket (Gyldendal)
«Den er skrevet i jeg-form, og i et slags forord i boka skriver Ernaux at hun lenge var usikker på om hun virkelig ville vise offentligheten bildet av mora som hjelpeløs og syk. Men hun kom til at det var nødvendig å vise hele livsbildet. Og det gjør hun til gangs. I korte daterte tekstavsnitt, helt uten reduserende uttrykk, helt uten forklaringer eller bortforklaringer, tar hun meg med rett inn i sykehuskorridorene, og rett inn på moras rom i fjerde etasje på geriatrisk avdeling på sykehuset i Pontoise utenfor Paris.»
Nora Steenberg
Ingvild Bjerkeland: Udyr (Cappelen Damm)
“Den apokalyptiske science-fiction-romanen, ispedd grøsserelementer, er garantert å holde unge, utålmodige lesere fjetret fra første setning. Og ikke minst få dem til å reflektere over vår tids store globale utfordringer.”
Sidsel Jøranlid: Det spøker på fjellet (Cappelen Damm)
“Sidsel Jøranlid har skrevet frem en skikkelig nifs historie. Det er en grøsser av det gode gamle slaget, hvor tankene blir dratt til norske grøsserklassikere, som for eksempel Andre Bjerkes De dødes tjern.”
Morten Ståle Nilsen
Odd Isungset: Blodspora frå Dagaliveien – Rushie-saken og attentatet mot William Nygaard (Samlaget)
“Isungset kan ikke vite. Men han stiller alle de presserende spørsmålene – én gang til. Han er ikke engstelig for å tråkke sentrale aktører på tærne. Daværende etterforskningsleder i Oslo-politiet Leif A. Lier fremstår som en primadonna. Visepolitimester Roger Andresen, som ble gransket for grov uaktsomhet i tjenesten, får så uniformshatten passer.”
Oliver Lovrenski: Da vi var yngre (Aschehoug)
“Forlagsbransjens hvite hval. At Ivor er så reflektert, gjør boken både øm, rå og morsom, full av det bitre viddet til en person som tar fullt ansvar for sin egen situasjon. Da vi var yngre kan bli en slik roman som forlagsbransjen så hvileløst jakter etter: En som får unge menn til å sette seg ned og lese.”
Nadia Ansar: Min Skam (Cappelen Damm)
“Min skam er fortellingen om veien forfatteren måtte gå for å tilegne seg et annet, selvstendig og fritt liv. Den er kanskje ikke like mye en «bombe» som ektemannen Abid Rajas storselgende Min skyld – en historie om frigjøring fra 2021. Enn si hennes svigerinne Abida Rajas sterkt opprørende Frihetens øyeblikk fra i fjor. Den føles som en forlengelse og en utdypning, og de tre bøkene utfyller hverandre. I sum utgjør de en verdifull «slektskrønike» om erfaringene til tre representanter for det som tidligere ble kalt «andregenerasjons innvandrere» i Norge.”
Leif Gjerstad
Simon Stranger: Museum for mordere og redningsmenn (Aschehoug)
“Som i tidligere bøker viser Stranger at han mestrer denne dokumentariske fiksjon-teknikken ypperlig. Skildringene lever og puster og framstår som meget troverdige, vi føler på angsten til de involverte, mens Stranger bygger opp spenninger og stemninger og knytter dem effektivt sammen.”
Solvej Balle: Om utregning av romfang 2 (Forlaget Press)
«De dyrket det minimalistiske og poetiske i språket, og denne uttrykksformen har Balle beholdt også i Om utregning av romfang II, som i et nøkternt og beskrivende språk med fokus på hva hun sanser klarer å gi de kapittelvise skildringene av høyst hverdagslige gjøremål både lukt og farge. Det er som om Balle forsiktig åpner et fargeskrin med vage antydninger som på veien til leseren fylles med spørsmål og detaljer – og som ofte gjør det til en fryd å lese.»
Lina Wolff: Djevelgrepet (Forlaget Oktober)
“I Djevelgrepet klarer Lina Wolff mesterlig å gå inn i en like kjent som betent materie, der hun midt i mørket skaper en dramaturgi som etter kammerspillets dvelende innledning nærmest eksploderer i bokas mer actionpregete siste halvdel.”
Hans H. Skei
Karin Fossum: Farvel, Farah Diba (Cappelen Damm)
“Vi skal og må leve i usikkerhet slik det skal være om mysteriene lar seg oppklare eller ikke, men det skjer en langsom og nesten umerkelig utvikling i forholdet mellom barn og voksen som gjør at vi som lesere med undring og forundring og ren glede ser at maktforholdet tipper over nesten i favør av barnet. I en blanding av eventyrfortelling, naturbeskrivelser, noen livsfilosofiske betraktninger, gir teksten oss håp og tro på livets krefter.”
Vebjørn Rogne
“Denne thrilleren griper deg raskt, og holder deg der. Du bryr deg om folkene, og Kvensler kaster nok ingredienser opp i gryta underveis – slik at du aldri mister interessen. Forfatteren kan de dramaturgiske grepene.”
Jan Nyberg
Alf van der Hagen: Det endelige bildet. En samtale med Bjørn Ransve (Press)
“Alf van der Hagen har gjort den såkalte samtalememoarer-sjangeren til sin egen. Han gjør det godt, men den er ikke uproblematisk. Mye av det som blir sagt, må tas for god fisk og er vanskelig å ettergå. Ransve legger ikke fingrene imellom når han karakteriserer dem han har vært i konflikt med. Derfor har jeg unnlatt å nevne navn her.”
Bjørn Hatterud: Blokka på Bjerke – Tretten år i tredje etasje (Samlaget)
“Bjørn Hatterud har skrive ei varm kjærleikserklæring til utanforskap og livet i høgblokk. Det er også eit tappert, vellukka og velskrive forsøk på å gjenreise høgblokkenes tapte ære.”
“Kristin Valla har gjort en betydelig research rundt kvinnelige forfatteres behov for fysiske rom rundt eget forfatterskap. Rammehistorien rundt det hele, er hennes egen søken etter et fristed for å kunne skrive. I dette tilfellet materialisert som det hun kaller en rønne på landsbygden i Frankrike, men «det er din rønne», som ektemannen trøstende oppmuntrer henne når det går som verst med oppussingen. Boken utvikler seg etter hvert som en spenningsroman, og jeg skal slett ikke avsløre hvordan det går.”
Stig Holmås: Der gresshoppen aldri synger (Gyldendal)
“Stig Holmås har skrevet en befriende, utrendy, og gammeldags historisk roman fra strilelandet utenfor Bergen. Holmås kan sin kulturhistorie og spenner opp et bredt lerret fra en tid og et landskap, miljø og mennesker som ikke akkurat er overrepresentert i norsk samtidslitteratur. Og han gjør det godt.”
Anders Neraal
Ketil Bjørnstad: Beundringen (Aschehoug)
“Jeg fryder meg over denne scrapboken med hyllest til idrettsheltene. Idretten gir oss bidrag til felles hukommelse og historie. Kanskje derfor den er så viktig som en plattform for dialog. Beundringen er en julegave du vil glede mange med.”
Marta Breen: Så lett, så sterk, så øm – Feminisme i norsk poesi (Res Publica)
“I forordet til Så lett, så sterk, så øm skriver Marta Breen at hun har brukt mange år på å fordype seg i kvinnekampens historie og i feministisk teori. At hun kjenner seg hjemme i dette universet merker man tidlig. Antologien vitner om et kjærlig og svært grundig forarbeid. Vi må mange år tilbake – kanskje til Bokklubbens Lyrikkvenner, for å finne en redaktør med slik en naturlig og suveren nærhet til utvalget. Dette er ei bok du skal unne deg, røde strømper i skapet – eller ikke.”
Atle Nielsen
“Det er en spennende roman, der de ulike handlingene møtes mot slutten og leder etterforskerne i armene på selveste hovedskurken, en tvers igjennom ond og utspekulert fyr med hauger av lik og ødelagte karrierer på cv-en. Og apropos lik: Det vrimler av dem i denne boken. Unødvendig mange egentlig, men ok – igjen.”
Kjell Solem
Ingeborg Solbrekken: Jøden og jorden (Vigmostad & Bjørke)
«Under lesningen kan det kjennes tungt å tenke på hvor mye motgang et menneske skal oppleve for andres fordommer og ondskap. De mange små og dagligdagse ydmykelser gjør inntrykk, den offentlige kampanjen som går på folkemunne og i lokalavisen, viskingen bak deres rygg.»
“Replikkene gir teksten nerve og nærvær. Det som ganske sikkert kunne blitt kjedelig stoff, er i Thunes og forlagets hender blitt et virkelighetsdrama med stor informasjonsverdi.»
Tore Li: Finn Lied. Motstandsmann og samfunnsbygger (Aschehoug)
“Tore Li har gitt et bidrag til den teknisk industrielle historien. I god forstand var Lied en teknokrat, en byggende ingeniør. Biografien gir portrett til mer enn en person, den tegner en epoke der «samfunnsingeniørene» drev verket.”
Maren Simonsen
Clémence Michallon: Den stille leieboeren (Aschehoug)
“Kapitlene der kvinnen i skjulet forteller, er skrevet i andreperson. Det er et fortellergrep som understreker hvor tilfeldig utvalgt hun er. Som om hun – når hun forteller – minner leseren på at det likeså godt kunne vært deg som satt der og lot restene fra den årlige thanksgiving-middagen hjelpe deg med å holde tellingen på hvor lenge du hadde sittet der.”
«I Den stille leieboeren gir Michallon navnet og historiene tilbake til kvinner som dem, og det gjør hun på en realistisk, smart og spennende måte.»
“Maren Uthaug har skrevet en roman om kvinnelige orgasmer, mensblod en masse og et sterkt matriarkalsk samfunn uten at det er et tydelig feministisk prosjekt. Det er imponerende, og gjør 11% til et etterlengtet verk for oss som synes bøker om kvinner i maktposisjoner ofte «lukkes» som feministiske.”
Arild Vedvik
Jon Ståle Ritland: Øst for verdens ende: dikt (Bonnier Norsk forlag)
“Forfatteren er en skarpsynt øyelege som vet hvordan verden er skrudd sammen, både mikro- og makro-kosmos. Det gir ofte befriende konsise observasjoner og formuleringer, uten å være belærende.”
Maren Dahl Keller
Deepti Kapoor: I syndens tid (Bonnier)
«I syndens tid er en ambisiøs bok, serien ser ut til å skulle ta for seg det moderne India og dets motsetninger. Delhi er et perfekt utgangspunkt. Størrelsen er overveldende, motsetningene er sjokkerende. Kapoor beskriver en svært kompleks by som rommer alt fra de fattigste av de fattige til de rikeste av de rike, og alt imellom. Skildringene vitner om en åpenbar, men ikke uproblematisk, kjærlighet til byen.»
Sindre Brennhagen
Rune Slagstad: Den meningsløse sporten (Cappelen Damm)
“Slagstads analytiske presisjon og retoriske arsenal er en forutsetning for hans imponerende bredde. Boken vil mye og lykkes i stor grad med å innfri sine uttalte ambisjoner. Mye har skjedd siden (Sporten) – en idéhistorisk studie først utkom i 2008, og den norske offentlighet ville vært tjent med at Slagstad rettet sitt blikk og sin penn mot de selvforherligende kompistendensene sportsjournalistikken har båret preg av de seneste årene.
