Trude Marstein og søsteren lager konfekt til jul, en jul som feires med familien i Oslo. Og boken hennes treffer stadig nye lesere.
Trude Marsteins roman Så mye hadde jeg når stadig nye lesere både i inn- og utland, og nomineres til stadig flere priser. Forfatteren deler suksessen med flere andre på forlaget, og utnevner gjerne Parisa Vaziri i Gyldendals markedsavdeling til julenisse.
***
– Hvor tilbringer du julen i år?
– Hos søsteren min Kari her i Oslo, som vi pleier hvert år. Det meste av familien, bortsett fra en av de tre søstrene mine med sin familie, som bor i Danmark.
– Det blir ikke jul uten … hva?
– Julekonfekt av mange slag som jeg pleier å lage sammen med Kari, i prinsippet sammen med barna, men vi sluttet å involvere dem fordi de sølte så mye og slikket på fingrene mens de holdt på.
– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Jan Grues Jeg lever et liv som ligner deres. Den store klisjeen: Jeg har aldri kjent en bok på kroppen i så stor grad. Jeg landet på flyplassen i Bodø idet jeg leste om hvor møysommelig han reiser seg fra en stol, ledd for ledd, balanse, vektfordeling, frykten for å falle, og dunket da flyet traff bakken, rystet meg. Om kvelden på hotellet leste jeg mens jeg spiste kveldsmat i spisesalen i kjelleren, om morgenrutiner, at han ikke kan forte seg, alt tar den tiden det tar, lang. Oppe på hotellrommet igjen, etter å ha kledd av meg og pusset tenner, fant jeg ut at jeg hadde glemt igjen boka i spisesalen, å, så ergerlig å måtte dra på meg klærne og løpe ned fire etasjer og så opp igjen før jeg kunne lese videre! Denne boka er gjennomlitterær samtidig som dypt personlig. Aldri privat.
Les også: Lengselen etter tilhørighet
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Anne Oterholms Løgnhals, Kyrre Andreassens Forøvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges og Lars Myttings Søsterklokkene.
– Hvis du skulle invitere en i bokbransjen til å være julenisse – hvem ville du valgt (og hvorfor)?
– Parisa Vaziri på marked i Gyldendal, fordi jeg tror hun ville kledd skjegg og stor mage, og på grunn av jobben hun og mange på forlaget har gjort med å få boka mi ut i verden. Hun kan ha med seg markedssjef Harald Fougner som hjelpenisse, jeg tror han hadde syntes det var gøy.
– Hva står på bordet på julaften?
– Ribbe. Familien samles en gang før jul til pinnekjøtt, så vi får begge deler. Men ribbe er best. Men pinnekjøtt er enklest å lage.
– Beste julegaven du noensinne har fått?
En dukke som kunne tisse.
– I julenissens slede eller i selskap med Hovmesteren?
– Er hovmesteren kjekk, har han god vin og mat, og er det varmt og godt der?
– Ditt beste juleminne?
– Gjelds nyttårsaften? Det må bli en gang barna var små og vi feiret nyttårsaften i et gammelt hus i Østerdalen, med tjuefem minusgrader og stjerneklart.
– Og ditt verste?
– Hm. Da faren vår gjorde stort nummer ut av at han for én gangs skyld (!) selv hadde kjøpt julegave til moren vår, det var en smykkeeske, den skulle hun få åpne allerede før middagen. Vi hadde aldri sett far så romantisk. I pakken lå en sjokoladeklype, av typen som følger med en konfekteske. Damene på fars jobb hadde vært enige i at dette var en perfekt gave til mor, sa far. Far humret gjennom hele middagen, vi fem andre var mørke. Etter middagen fikk mor den ekte gaven, som gudskjelov var et gullarmbånd, men det var ikke slik at stemningen straks snudde.
– Har du et nyttårsønske på vegne av bokbransjen?
– Jeg er så glad for at vi har et system som gjør at bøker med i utgangspunktet lite kommersielt potensial kan nå ut i verden og bli lest, og jeg ønsker at denne muligheten skal bli enda mye større.
TIDLIGERE KALENDERGJESTER:
LUKE 1: Gunnar Staalesen
LUKE 2: Maja Lunde
LUKE 3: Jan Ove Ekeberg
LUKE 4: Wiggo Andersen
LUKE 5: Ingunn Myklebust
LUKE 6: Martin Tesli
LUKE 7: Therese Lund Stathatos
LUKE 8: Bjørn Sortland
LUKE 9: Kari Slaatsveen
LUKE 10: Per Sandberg
LUKE 11: Bjørn F. Rørvik
LUKE 12: Simon Stranger
LUKE 13: Silje Tretvoll
LUKE 14: Rita Mundal
LUKE 15: Ken Andre Ottesen
