Bjørn Vatne tilbringer julen i barndomshjemmet i Spjelkavika, men mener at høytiden har tatt en feil retning. – Den har blitt til en snart to måneder lang russetid, sier han.
Hver dag frem til julaften inviterer vi forfattere og bransjefolk til å dele alt fra årets beste leseopplevelser til høytidsminner. Bak luke nummer tjue finner vi Bjørn Vatne.
Lederen for Forleggerforeningen tilbringer julen i «det ekte Vika», med pinnekjøtt på tallerkenen og bøker som Dyrking av sydlige vekster på nattbordet – og reflekterende over hvordan vi kan finne tilbake til en mer ekte jul.
– Hvor tilbringer du jula i år?
– Hjemme i Ålesund. Selve aftenen avvikles i barndomshjemmet i Vika (det ekte Vika, Spjelkavika, ikke Oslo-Vika).
– Det blir ikke jul uten … hva?
– Pinnekjøtt, gleden ved å gi presanger, kombinert med konsumentkvalme og følelsen av å ikke strekke til. Vi må fikse jula. Den har blitt til en snart to måneder lang russetid, der alt for mange får kjenne på at de er utafor gjengen, og resten halser etter en umulig idyll og ligger mørketidsdeprimerte og blakke og akevittmarinerte på edelgrannåler til langt uti januar.
– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– «Dyrking av sydlige vekster etter Mitsjurins metode», av Weronika Murek, utgitt på norsk av det nystartede Meteor forlag. Kan med fordel leses i forlengelse av Yu Huas «Den sjuende dagen», hvis man liker friske bøker om dauinger som rusler rundt på jorda.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Den overnevnte, samt «Pretentiousness, Why it Matters» av Dan Fox, og en bok om nær døden-opplevelser som jeg fant i den fine, men litt overprisede filosofihylla på Fretex i Universitetsgata.
– Beste julegaven du noensinne har fått?
– Et Minolta Hi-Matic GF kompaktkamera, det må ha vært i 1986. Det er borte nå. Jeg drømmer fremdeles om den knortete følelsen av fremtrekkshjulet mot tommelen.
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2025?
– Har hørt snakk om at selve snakkisen blir den nye snakkisen. Endelig skal vi få vite mekanismene bak en snakkis. Har noen faktisk snakket? Eller er det så enkelt at man sender ut en pressemelding om at en bok er en snakkis, uten å spesifisere hvem som snakker, eller hvorfor, for slik å skape et inntrykk av at noen allerede har snakket, og dermed et behov hos mottakeren for at vedkommende også bør begynne å snakke om nevnte snakkis, eller risikere å stå igjen på perrongen når snakkistoget går? (Det trygge svaret ville være KI, men vår tid er ikke tiden for trygge svar.)
– Hvis du kunne satt en bok på pensum i norske skoler i 2025, hvilken ville det vært?
– Kosmiske banditos av A.C. Weinsbecker ville gjort naturfagstimene på videregående litt gøyere, og rekruttert noen nye boklesere.
– Har du et nyttårsønske på vegne av Kultur-Norge?
– At vi får en regjering som ser nytten av å ta vare på og videreutvikle norsk språk og norske kulturuttrykk ved hjelp av norske kunstnere.
– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
– Donald, for han har alle disse andre i seg, bortsett fra Sølvguttene, som blir representert av de prektige nevøene hans.
SE DE ØVRIGE LUKENE HER
Luke 12 – Kristine Rui Slettebakken
Luke 15 – Roy Conradi Andersen
