Skjønnlitteratur

Fabelaktige Jan Erik Vold slipper ny bok.

Hvorfor skal leserne bry seg om disse menneskene og hvorfor skal en ellers solid forfatter bry oss med denne boka?

Akkurat som hos Knausgård, vil trofaste lesere peke ut sterke og svakere bind hos Bjørnstad.

Vel debutert med så mye idélitteratur man kan få presset inn i en roman fra et småbarnsliv.

En oppvisning i sjalusiens destruktive kraft og mennesker som koker bak svette smil. Marie Aubert er kommet til norsk litteratur for å bli.

Følsomt og usentimentalt på én gang. Det fungerer svært godt. Romanen er et eneste stort sår gjennom to barndommer.

"Ingen kniver på kjøkkenet i denne byen" er en lesefest av en mørk saga fra Syria.

Ingvild Lothe fornekter seg heldigvis ikke når hun tester romanformatet.

Da denne romanen kom i Frankrike i 2015, var ikke de gule vestene et begrep ennå, men raseriet var der, og det raseriet er styrken i romanen.

Debutant Anna Skjervum vil oss mye og får til en hel del.

Kunstnerisk sett har det neppe vært påkrevet å vekke Elling til live, men det er med kunstnerisk utsøkthet Ambjørnsen gjør det.

Slike romaner kommer bare fra mengdetrening og et skarpt blikk for hva som ikke skal være der.

Mange lesere, kanskje spesielt unge, vil mene at denne debutanten er god, og noen ganger er det godt nok.

Vidar Sundstøl har levert sin korteste roman, men får sagt mer enn mange denne våren. Teksten er forbløffende tilgjengelig

Rønnaug Kleiva skriv klokkereint, utan å sentimentalisere.

Victoria Bø går ikke dypt nok inn i materien sin, som er den omtumlede motstandsmannen og kunstneren Eilif Abelsen.

Liza Marklund med to svært ulike fortellinger som truer med å ta livet av hverandre.

En stor varme gjennomsyrer denne brutale romanen.

Bokanmeldelse, Edvard Hoem: "Jordmor på jorda"

Popstjernen Jo Nesbø, han fra 1990-tallet, husker du ham? Her er en påminnelse.

Brit Bildøen har levert ei stillfaren forteljing, metta med livstyngd og lengt, der ho utforskar valfridom – og mangel på dette ­­­– ved vegval i livet.