Mann (40) – redd og rasende

DEBUTANT: Runar Holiløkk-Tjelta har årets beste romantittel hittil, men det gjenstår litt til øverste nivå. Foto: Sturlason

Vel plottet og hurtig fortelling som mangler det litterære rommet der leseren kan tenke med, leve seg inn og føle med folkene.

Falling down var en film fra 1993 kjent for sin Michael Douglas´amokgang med balltre, tilsynelatende utløst av nok en endeløs bilkø. Falling down er blitt begrep på en hvit middelklassemann som har fått nok. Falling down er god analogi til Runar Holiløkk-Tjeltas debutroman I hodet, i hagen med hagle.

Forfatteren har i tillegg bokhøstens beste tittel. Den er hardfør, den lover noe og Holiløkk-Tjelta leverer på drama og handling, men det mangler litt på å være ordentlig god. Først: Hils på Kjetil.

Kjetil er 40 år. Han drev med vindsurfing og spilte gitar, men solgte utstyret for å putte pengene inn i familieøkonomien. Kjetil og Helle har fire små barn og hovedpersonen jobber


Runar Holiløkk-Tjelta:
I hodet, i hagen, med hagle

Skjønnlitteratur
Gloria
160 sider

i NAV med å hjelpe andre mennesker med å hjelpe seg selv. «En feelgood-roman om selvmord, samlivsbrudd, pengeproblemer og farsrolle», skriver Gloria Forlag på baksiden med store bokstaver. Feelgood er nok ironisk ment.

Så vil kona skilles. Falling down-øyeblikket er her.

Kjetil starter sin jeg-fortelling med rart oppdelte og ufullstendige setninger, men det er kanskje dette han har å hjelpe seg med av språk gitt alt han har opplevd? Kjetils far begikk selvmord etter å ha sendt gutten til skolen med tjue kroner i hånda som han kunne kjøpe seg noe godt for. Moren klarte ikke ettertiden. Kjetil måtte ringe barnevernet og be dem hente søsteren Siss. Alt raknet og gutten, ungdommen og mannen lovte seg at han aldri skulle havne i situasjoner der noe kunne gå så galt. I starten er det tilløp til en interessant systemkritikk:

I mangel av verktøy som faktisk passer til problemene vi står overfor, har vi offentlig ansatte en lei tendens til å ta et av de verktøyene vi faktisk har tilgjengelig, og bare krysse fingrene for at det kanskje kan passe. At det uansett er bedre å gjøre noe enn å ikke gjøre noe. 

Dette skulle jeg gjerne lest mer om og høre fortelleren tenke enda dypere om. Kjetil gjør konkrete og bra ting for andre mennesker i jobben i NAV. Og han får en lang og smart personlig vendetta mot en kar som har banket kone og barn. Dette varer helt til slutten av boka der konebankeren er med på å trigge det som blir løsningen på Kjetils hjemmebaneproblemer.

Holiløkk-Tjelta beskriver en mann som blir praktisk i møte med barnefordeling og salg av deres hjem, som ikke tar fallet inn over seg før alt kommer ramlende. Her er det enda mer å hente. I hodet, i hagen, med hagle kan også leses som en motbok til bøkene som skriver om dette årets store tema: Familien med barn, familien uten barn og selvrealiseringstrangen i vår tid. Her ligger det noe større og ulmer under, i Kjetil.

Mest av alt må romanen stå for seg sjøl, og den trenger hjelp av en viss velvilje. Jo, romanen er hurtig, det er korte kapitler, godt med luft, raske skifter og en solid planting av dramaene, men den mangler dette rommet hvor leseren kan tenke med, leve seg inn, føle med folkene. Heller enn å invitere inn under språket, flyter den over det og mater leseren med det meste som sies.

I hodet, i hagen, med hagle kunne blitt langt mer med sin velplottethet. Og slike boktitler kan man ikke regne med å klare å lage mer enn én gang i livet.

VIDAR KVALSHAUG

 

-- annonse --