Vernon Subutex er en rus i seg selv

SOLID: Virginie Despentes har skapt et betydelig samtidspolitisk verk i sin trilogi. Siste bok kommer på norsk våren 2020.

Romanen er mer politisk eksplosiv, men har lavere tempo enn trilogiens åpning. Går det mot en eksplosjon i tredje bind til våren, Virginie Despentes?

Subutex er et stoff som blokkerer effekten av heroin og brukes i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). «Virkestoffet i subutex gjør ikke de heroinavhengige rusfrie. Derimot erstatter det heroinrusen med en kontrollert form for rus. Men det går an å bli rusa på subutex også – det er bare å injisere stoffet fremfor å svelge det», leser jeg hos forskning.no.

Da Virginie Despentes valgte navn på hovedpersonen i trilogien, som også bærer hans navn, var det neppe tilfeldig. Vernon Subutex, tidligere platesjappeeier og nå kongen av en


Virginie Despentes:
Vernon Subutex 2
Skjønnlitteratur
Gyldendal
358 sider
Gøril Eldøen

krok av en park på en liten høyde i Paris, hører hjemme i Felleskatalogen. Han omgir seg med helgebrukere, tidligere brukere, seksualiteter og substitutter av alle slag, døgenikter, altruister, flanører, pornoskuespillere, deres publikum, sentimentalikere og helt ordinær boms i skjønn forening samt det som Ola Bauer i en av sine glimrende romaner kalte «inneliggere». Vernon Subutex var en sånn før han med små marginer havnet på gata.

Politisk sterk

Da denne romanen kom i Frankrike i 2015, var ikke de gule vestene et begrep ennå, men raseriet var der, og det raseriet er styrken i romanen. Despentes hviler flere av de mange persontegningene på utenforskapen som er en del av grunnlaget for gatekampene i Frankrike i vår. Her har folk møtt systemet og tapt, de forbanner det å ikke klare seg på alminnelige lønninger, de forakter elitene og alle som vil ha dem inn i ferdig støpte former, og det spraker og knastrer av den politisk mest betente delen av boka.

Vernon Subutex skjer det mindre med, etter at «alt» skjedde med ham i bind 1. Han ble kastet ut, havnet på gata, gjorde seg skyldig i et lite tyveri og hans viktigste eiendel kom på avveie: En bag med lange opptak der den nå avdøde rockstjernen Alex Bleach snakker ut. Om livet, politikken, rusen – og kanskje hvorfor han er død? Jakten på disse lydbåndene er en del av spenningskurven i bok 2 og Alex Bleach-monologen er meget sterk og overbevisende. Den fikk meg til å tenke på «Fars tale» i debutromanen Blind av Lars Ove Seljestad. Mer kraftmonolog i moderne litteratur!

Å skrive etter Knull meg

Trilogien er Virginie Despentes åttende, niende og tiende bok og Vernon Subutex har gitt henne et nytt, internasjonalt gjennombrudd. Det første kom med debuten Knull meg i 1993, og det er beundringsverdig at forfattere klarer å skrive og skrive noe annet og godt etter en slik oppmerksomhetsstorm og båssatt bok. Michel Houllebecq tar pulsen på samfunnet fra sitt ståsted, Virginie Despentes fra sitt, men hun er langt mer i slekt med Triztian Egolf, Charles Bukowski og andre undergangskronikører. Hun leverer kvikke innsikter som

Du kan ikke være både fyllebøtte og kresen på hvem du omgås

og sarte prosapartier der hun skildrer Vernon Subutex i sitt parkeksil, der han faktisk er i ferd med å bli en like stor stjerne som Alex Bleach var i Frankrike og i kretsen. Det vet han selvsagt ikke selv.

Han plukker et eple nederst i hagen, det smaker surt, men han er sugen på noe søtt. Det er strevsomt å klatre over gjerdet mellom felleshagen og tomta hvor han pleier å sove. Han tar tak i greinene for å heise kroppen over og slår seg halvt i hjel på den andre siden. Han ender ferden krypende i grusen. Han skulle gjerne ha syntes synd på, eller avskydd seg selv. Ett eller annet. men nei, ingenting. Bare denne meningsløse roen.

Språklig skreddersøm

Vernon Subutex 1 kom i fjor høst, nummer to nå i vår og den siste skal til norsk våren 2020 ved Gøril Eldøen, oversetteren som har oppsøkt stedene i romanen, skildret og funnet et gatespråk som ikke noe sted synes krampaktig eller overilt. For dette fikk hun Kritikerprisen for beste oversettelse, og det er bare å rope hurra for den språklige skreddersømmen også ved avslutning av denne boka.

 

VIDAR KVALSHAUG